Spørsmål og svar

Lokalitetsklarering og MTB (forurensningsforskriften, tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Hvordan skal MTB settes? Er det mulig å gå opp i biomasse, hvor går grensen på særskilt tillatelse?

Svar: Innehaver av akvakulturtillatelse er fortsatt regulert av MTB som lokaliteten er klarert for i tillatelsen etter akvakulturloven fra fylkeskommunen.

Det er ikke satt en størrelsesgrense for biomasse som kriterie for særskilt tillatelse etter forurensningsloven. Kriteriene for særskilt tillatelse etter forurensningsloven er listet opp i forurensningsforskriften § 34-2 andre ledd. Vurderingen statsforvalteren gjør i forurensningsforskriften § 34-2 om omsøkt akvakultur kan tillates uten særskilt tillatelse (hovedregelen) eller om det kreves en særskilt tillatelse etter forurensningsloven er basert på akvakulturvirksomheten slik den ble søkt om. Endringer i teknologi, plassering, biomasse mv. som endrer miljøpåvirkningen vil kreve en ny søknad og vurdering fra statsforvalteren. Se forurensningsforskriften § 34-2 og veileder til forundersøkelsen kapittel 2.

Ingen kan drive akvakulturvirksomhet uten å være registrert som innehaver av akvakulturtillatelse i akvakulturregisteret, jf. akvakulturloven § 4 andre ledd. En akvakulturtillatelse gir rett til «produksjon av bestemte arter på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang», jf. akvakulturloven § 5. Akvakulturanlegg av fisk i sjø trenger fortsatt en klarering etter akvakulturloven fra Fylkeskommunen og det kreves fortsatt tillatelser fra de andre sektormyndighetene. Det er kun tillatelse etter forurensningsloven som det nå som hovedregel ikke er behov for jf. forurensningsforskriften § 34-2. Dette er forutsatt at det ikke er noen særskilte forhold ved lokaliteten det søkes om. Da kreves det også en særskilt tillatelse etter forurensningsloven slik det har vært tidligere.

Utvidelse av produksjonskapasitet på lokaliteten eller endring av areal krever nytt vedtak om klarering, jf. laksetildelingsforskriften § 8-1 andre ledd. Skal oppdretter øke produksjonen mer enn lokaliteten er klarert for (eller gjøre andre vesentlige endringer enn det som var omsøkt og gitt tillatelse til) så må oppdretter søke på nytt. Innehaver må med andre ord sende inn søknad til fylkeskommunen, og sektormyndighetene inkludert statsforvalteren, skal behandle søknaden.  Dersom det ikke er særskilte forhold ved lokaliteten jf. forurensningsforskriften § 34-2 andre ledd, så behøves det ikke et vedtak om tillatelse etter forurensningsloven. Det kreves imidlertid fortsatt tillatelser fra for eksempel Mattilsynet og fylkeskommunen må gi tillatelse (klarering) etter akvakulturloven.

Særskilte kriterier og årsak til dårlig tilstand i vannforekomsten (forurensningsforskriften)

Spørsmål: Har dere vurdert § 34-2, gjelder dette uansett hva dårlig tilstand i vannforekomsten skyldes? For eksempel gammel landbasert industri? Det ble sagt i webinar.

Svar: Ja, forurensningsforskriften § 34-2 andre ledd bokstav a er ment som et eksempel på en praktisk situasjon hvor det alltid må gjøres nærmere vurderinger etter vannforskriften før virksomheten eventuelt kan tillates etter forurensningsloven, og ikke som en uttømmende regulering av forholdet til vannforskriften. Når noen søker om etablering av ny virksomhet med utslipp til en vannforekomst i dårligere tilstand enn god, vil det alltid måtte gjøres særlige vurderinger av miljøtilstand og påvirkning. Statsforvalteren vil da både måtte vurdere om virksomheten vil vanskeliggjøre oppnåelse av miljømål for vannforekomsten og/eller om den kan føre til ytterligere forringelse av tilstanden. Dette er bakgrunnen for formuleringen i bokstav a. Statsforvalteren må med andre ord gjøre en konkret vurdering i den enkelte sak hvis det søkes om etablering/utvidelse i vannforekomster som har dårligere økologisk tilstand enn "god".

Merk at bestemmelsen i §34-2 andre ledd bokstav a sier at statsforvalteren kan bestemme at akvakultur er ulovlig uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 (lovdata.no), dersom lokaliteten befinner seg i en vannforekomst der den økologiske eller kjemiske tilstanden er klassifisert som dårligere enn god.  Årsak til at vannforekomstene er nedklassifisert, og om akvakultur slik det søkes om vil påvirke vannforekomstene er viktig for vurderingen statsforvalter skal gjøre.

Bestemmelsen i § 34-2 andre ledd bokstav a er imidlertid ikke et totalforbud mot å tillate etablering/utvidelse av akvakultur i vannforekomster klassifisert som moderat økologisk tilstand, dersom det vurderes at anlegget ikke vil føre til forringelse av miljøtilstanden eller hindremåloppnåelsen om god økologisk og kjemisk tilstand. Dette kan for eksempel være aktuelt i saker hvor den reduserte miljøtilstanden i vannforekomsten skyldes andre kjemiske stoffer enn de som vil slippes ut fra akvakulturanlegget.

Statsforvalteren er som hovedregel forpliktet til å si nei dersom etablering/utvidelse av akvakultur kan føre til forringelse av den økologiske eller kjemiske tilstanden i vannforekomster som påvirkes av akvakulturvirksomheten. Det kan imidlertid tenkes at forringelse kan unngås gjennom tilpassede vilkår til driften, noe som vil kreve en egen særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Søknadskrav gjelder uavhengig av driftstype og merdteknologi (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Stemmer det at forskriften gjelder uavhengig av driftstype eller merdteknologi? Og gjelder artene laks, ørret og regnbueørret, samt torsk og kveite, men ikke blåskjell og tare (andre?).

Svar: Ja, det stemmer i forhold til driftstype og merdteknologi.

Forskriften om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) gjelder for laks, ørret og regnbueørret. Krav om forundersøkelse står i § 8-9 minstekrav til søknad om klarering av lokalitet i sjø og gjelder all akvakultur av laks, ørret og regnbueørret i sjø. 

Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret (andre arter-forskriften) gjelder de arter som ikke er laks, ørret og regnbueørret, dvs. torsk, kveite, blåskjell og tare mm. Krav om forundersøkelse står i § 10b særlige krav for søknad om akvakultur av fisk på lokalitet i sjø og gjelder akvakultur av fisk i sjø.

Kartlegging av sårbar natur (andre krav til søknad)

Spørsmål: Forslag til metode for kartlegging av sårbare naturtyper er levert til departementene, hva er status i denne saken?

Svar: Forslag til kartleggingsmetodikk ble oversendt 1. desember 2022 og ligger fortsatt hos NFD og KLD til vurdering. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet anbefalte kartleggingsmetodikk og krav om kartlegging som søknadskrav, Forslag til kartleggingsmetodikk for sårbar natur ved søknad om akvakultur i sjø (november 2022).

Det er viktig for forvaltningen at søknadene er tilstrekkelig opplyst. Søknadskravene i tildelingsforskriftene er minstekrav og søker kan på eget initiativ legge ved mer informasjon eller undersøkelser som kartlegging av sårbar natur, enn det som følger av minstekravene. Myndighetene har også mulighet til å kreve ytterligere opplysninger og undersøkelser jf. laksetildelingsforskriften § 8-9 åttende ledd, andre arter forskriften § 10 b åttende ledd, og forurensningsforskriften § 34-3.

Minstekrav (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Det er oppgitt en overgangsperiode på to år (laksetildelingsforskriften). Skal alle forundersøkelser f.o.m.. 2. februar 2024 på nye lokaliteter, eller forundersøkelser i forbindelse med arealendring på anlegg eller omsøkt økning i MTB, utføres iht. de vedtatte endringene i laksetildelingsforskriften?

Svar: Endringene i minstekrav til søknad i tildelingsforskriftene trådte i kraft 2. februar 2024 og har ingen overgangsordning. Overgangsordningen på to år står i akvakulturdriftsforskriften § 70 tiende ledd og gjelder drift av akvakulturanlegg og ikke søknad. Akvakulturanlegg med tillatelse etter forurensningsloven vil etter to år gå over fra å være regulert gjennom tillatelse med vilkår, til å bli regulert av akvakulturdriftsforskriften og de nye kravene der.

Minstekrav: overgangsfase (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: I overgangsfasen, hva skal til for at det utløses krav om forundersøkelse? Man har ikke alltid en nullundersøkelse, så hva skal det måles opp mot?

Svar: Det stilles krav om forundersøkelse ved søknad om akvakultur. For allerede etablerte akvakulturanlegg som ikke søker om endring av biomasse eller areal, er det ikke automatisk et krav om forundersøkelse. Disse mangler dermed en 0-undersøkelse. Overvåkningen under drift jf. akvakulturdriftsforskriften må dermed sammenliknes med tidligere undersøkelser for å se på evt. endring av miljøtilstand. Eventuelle overskridelser av grenseverdier eller forurensning som avdekkes må i tilfelle undersøkes nærmere, både for å avdekke utbredelse og for å avklare om forurensningen skyldes akvakulturanlegget.  Se for øvrig veileder til forundersøkelse kap. 2. Se også melding om dette på veiledningssiden Forurensningsregelverk for havbruk under overskriften "søknader før og etter endret regelverk".

Antall stasjoner for miljøfarlige stoffer på C-stasjoner (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: § 8-9 andre ledd, bokstav g (laksetildelingsforskriften): står man fritt til å bestemme hvilke to C-stasjoner man skal analysere på stoffer som det er grunn til å tro vil bli sluppet ut på lokaliteten? 

Svar: I en felles veileder til forundersøkelsen som snart blir publisert fra Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet vil dette bli omtalt. Det skal tas sedimentprøver fra minst to av stasjonene som tas for bunnfauna iht. C-metodikk, med bunnforhold som er representative for lokaliteten. Det bør i tillegg tas én prøve fra referansestasjonen. Prøvene skal analyseres for innhold av stoffer det forventes utslipp av og som står oppført med grenseverdi i sediment på listene over prioriterte stoffer, andre EU-utvalgte stoffer og nasjonalt bestemte vannregionspesifikke stoffer1,2. Krav om undersøkelse av sedimentet på lokaliteten i forbindelse med forundersøkelsen er satt for å kunne følge opp forurensning på den enkelte lokalitet, for å få et sammenlikningsgrunnlag for analyser som skal gjøres under drift jf. akvakulturdriftsforskriften § 40 c og for å vurdere om akvakulturanlegget bidrar til en akkumulering av slike stoffer i sedimentene.

Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med utvidelse av eksisterende anlegg, bør en av stasjonene være nærmest anlegget og den andre minimum-stasjonen på et dyppunkt i overgangssonen nedstrøms hovedstrømretningen, der utslipp fra anlegget sedimenterer.

Lokalitetene er forskjellige, og konsulenten må kunne faglig begrunne utvelgelsen av prøvestasjoner.

De viktigste kildene til utslipp av slike stoffer er per i dag:

• fiskefôr (som kan inneholde kadmium, kvikksølv, heksaklorbenzen eller HCB og polybromerte difenyletere eller PBDE, DDT, kobber, sink og PCB7)
• utslipp av legemidler (diflu- eller teflubenzuron)
• utslipp og utlekking fra impregnerte nøter (kobber, sink)

Hvilke vannregionspesifikke stoffer skal analyseres? (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: § 8-9 andre ledd, bokstav g (laksetildelingsforskriften): Er det tenkt at man skal analysere for alle vannregionspesifikke stoffer som står nevnt i veileder 02:2018 eller stoffer nevnt i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446, eller kun de stoffer som oppdretter planlegger å slippe ut? Det er ikke sikkert at oppdretter har full oversikt over alle fremtidige stoffer som kan bli sluppet ut, på forundersøkelsestidspunktet.

Svar: Vi forstår at det er vanskelig for oppdretter å ha full oversikt over alle stoffer som i kan slippes ut fra anlegget fremover i tid, men det vil være i oppdretters interesse å gjøre analyser i forkant av anleggsplasseringen slik at det kan avdekkes om stoffene var der før oppstart. Et unntak er selvfølgelig søknader om utvidelser/flytting av anleggsplassering som utløser en forundersøkelse, der anlegget allerede har hatt en viss påvirkning.

Det er ikke meningen at oppdretter skal analysere for alle vannregionspesifikke stoffer som står oppført i klassifiseringsveilederen. Kun stoffer som står oppført med en grenseverdi i sediment og som det er forventet at et akvakulturanlegg har utslipp av. Fiskefôret inneholder en rekke uønskete stoffer, inkludert miljøgifter som spres til vannmiljøet gjennom fôr-rester og avføring fra fisken. Havforskningsinstituttet har beregnet et gjennomsnittlig utslipp av miljøgifter fra fiskefôret i Risikorapporten for norsk fiskeoppdrett i 2018, i tillegg til at de måler på konsentrasjon av fremmedstoffer i fôr og fôringredienser. Vi har på bakgrunn av dette listet opp, så langt det er mulig, hvilke vannregionspesifikke stoffer som vi mener er relevant å måle på, i tillegg til stoffer som står oppført på den nasjonale listen over prioriterte miljøgifter og/eller vanndirektivets liste over prioriterte og andre EU-utvalgte stoffer. Se liste over.

Det er samtidig viktig at oppdretter har kontakt med fôrleverandør, fordi det kan være stor variasjon i hvilke kjemiske stoffer som slippes ut ved lokaliteten grunnet ulike fôr- og kjemikalieprodusenter.

Konsulenter som skal gjøre undersøkelsene må ha god dialog med oppdretter om hva slags drift som skal foregå på lokaliteten, før man bestemmer hvilke analyser som skal gjøres av miljøfarlige stoffer.

Modellering av grensene for utstrekning av anleggssone og overgangssone (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: § 8-9 sjette ledd, bokstav b (laksetildelingsforskriften): Med en «begrunnet vurdering eller modellering av grensene for anleggssone og overgangssone» er det da slik å forstå at man fortsatt kan benytte veiledende avstander for anleggssone og overgangssone etter NS 9410:2016, eller skal man vurdere utstrekning av anleggssone og overgangssone etter andre forhold? Hva ligger i «modellering» av grensene for utstrekning? Menes det da en matematisk modell, f.eks type NewDepomod?

Svar: Rapporten (eller rapportene) skal inneholde en sammenfatning av resultatene, med en begrunnet vurdering eller modellering av grensene for anleggssone og overgangssone, forslag til plassering av prøvestasjoner for miljøovervåking i driftsfasen og alle originaldata.

Standarden NS9420:2016 definerer overgangssone og anleggssone i kapittel 3.2.3 og 3.2.4 og i kapittel 4. I vurdering av soneinndeling på en lokalitet må man se på både standardens beskrivelse av sonene inkludert de anslagsvise avstandene og hvordan de faktiske forholdene er på lokaliteten. I standarden kapittel 4.2 og 4.3 står det for både anleggssone og overgangssone at dersom det foreligger et egnet validert modellverktøy, kan det brukes som grunnlag for å angi anleggssonen og den påvirkede delen av overgangssonen. Det er ikke et må-krav å bruke modellverktøy for å definere sone-grensene. Man må uansett begrunne konklusjonen. Benyttes et modelleringsverktøy bør man beskrive verktøyet, inkludert styrker og svakheter ved modellen, hvordan man har vurdert resultat av modelleringen til å bestemme soneinndelingen.

Miljøfarlige stoffer på C-stasjoner – legemidler (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: er det krav om å undersøke for teflu- og diflubenzuroner når de er lite brukt?

Hva med øvrige legemidler som ikke står på listen over prioriterte eller vannregionspesifikke stoffer, eksempelvis Emamectin (som ikke har grenseverdier i sediment)?

Svar: Diflu- og teflubenzuron, er identifisert som vannregionspesifikke stoffer med miljøkvalitetsstandarder for sediment jf. klassifiseringsveileder 02:2018, tabell 11.9.6.

Som ledd i forundersøkelsen skal det tas sedimentprøver som skal analyseres for innhold av vannregionspesifikke stoffer som det er grunn til å tro vil bli sluppet ut på lokaliteten, jf. krav i laksetildelingsforskriften 8-9 og forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 10b

Krav til undersøkelse av miljøfarlige stoffer i forundersøkelsen skal være en såkalt 0-prøve og fungere som et sammenlikningsgrunnlag for overvåkningen under drift jf. akvakulturdriftsforskriften § 40c. Denne 0-prøven vil vise hva som ev er til stede av forurensning på lokaliteten før akvakulturanlegget ble etablert. Det kan for eksempel være lurt å analysere for legemidlene teflu- og diflubenzuron selv om man ikke i utgangspunktet planlegger å bruke disse legemidlene til behandling mot lakselus. Dette fordi disse to legemidlene er vanlige og det er veterinær/dyrehelsepersonell som bestemmer om fisken skal behandles. (Se også svar på spørsmål om legemidler og forundersøkelse Forurensningsregelverk for havbruk) 

Det er ikke satt grenseverdi i sediment for emamectin og at det derfor ikke er krav om å undersøke for dette stoffet i dag.

Rapporteringskrav miljøfarlige stoffer (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Forundersøkelsen- Er det rapporteringskrav for miljøfarlige stoffer (tildelingsforskriften § 8-9 g, andre arter-forskriften § 10b)? Og skal disse resultatene rapporteres inn i vannmiljø?

Svar: Laksetildelingsforskriften § 8-9 gjelder minstekrav til søknad om klarering av lokalitet i sjø. Rapport fra forundersøkelsen, herunder resultater av sedimentundersøkelser gjort i henhold til § 8-9, skal følge søknaden og er nødvendig for at søknaden skal anses som komplett og tas til behandling.  Tilsvarende krav er gitt i andre arter-forskriften § 10b.

Det er ikke krav om registrering av resultater fra forundersøkelsen i Vannmiljø etter tildelingsforskriftene. Selv om det ikke er et krav i forskriften, er det likevel ønskelig at alle relevante data registreres i Vannmiljø.

Analyser av kobber og sink (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Skal vi måle for kobber, sink og støtteparametre både på C-stasjonene og på stasjoner for miljøfarlige stoffer (tildelingsforskriften § 8-9 andre ledd bokstav f og g, andre arter- forskriften § 10b andre ledd bokstav f og g)?

Svar: Analyser av kobber og sink omfattes av både bunndyrsundersøkelsene og miljøgifts-prøvene. I NS9410:2016 er kobberanalysen i første rekke koblet til påvirkning ved bruk av notimpregneringsmidler, mens sink er omtalt i forbindelse med undersøkelse av opprinnelse av organisk belastning. Kobber og sink er essensielle stoffer i fiskefôret som medfører utslipp til miljøet. Analyser av kobber og sink skal gjøres på alle bunndyr-stasjonene med C-metodikk i forundersøkelsen (sammen med de øvrige parametrene som TOM, TOC, TN, TP og C:N)  

Analysene av miljøfarlige stoffer i forundersøkelsen skal fungere som nullprøve for virksomheten, som kan sammenliknes med resultater under drift. Men de kan også brukes til dokumentasjon på ev gammel forurensning på lokaliteten som ikke skyldes anlegget, dersom de senere under drift får påvist slike stoffer i sedimentet. Når det gjelder spørsmålet om antall og plassering av prøvestasjoner i forundersøkelsen er det viktig for oss at det gjøres en faglig vurdering og at begrunnelsen synliggjøres i rapporten. Det er viktig at dere i vurderingen legger vekt på hensikten med prøvene og hva undersøkelsen skal dokumentere.  

Se også veileder til forundersøkelsen punkt 11.2 når det gjelder antallet og plasseringen av prøvestasjoner for bunndyrundersøkelsen. Det er viktig at prøvestasjonene er representative for bunnforholdene og er tilpasset planlagt produksjon og evt. endringen det søkes om.  Når det gjelder antallet og plasseringen av prøvestasjoner for de øvrige miljøfarlige stoffene skal det tas prøver fra minst to stasjoner pluss en referansestasjon.

Når det gjelder søknad om utvidelse av akvakulturanlegg står det i veilederen under kapittel 11.4 følgende om forundersøkelsen "" Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med utvidelse av eksisterende anlegg bør en av stasjonene være nærmest anlegget og den andre minimum-stasjonen på et dyppunkt i overgangssonen nedstrøms hovedstrømretningen, der utslipp fra anlegget sedimenterer.

Lokalitetene er forskjellige, og konsulenten må kunne faglig begrunne utvelgelsen av prøvestasjoner."

Hydrografimålinger i områder med risiko for oksygensvikt: kartlag i Yggdrasil (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Ifølge Veilederen skal man bestemme om området har «høy» eller «moderat» risiko for oksygensvikt. Er det utelukkende kartlaget i Yggdrasil vi skal bruke til dette? I Kapittel 10 i Veilederen nevnes det at kartlaget kun er en indikasjon på områder med en evnt. risiko for oksygensvikt. Som fagpersoner ser vi nytten av å kunne ta en faglig vurdere av behovet for overvåkning fra case til case, basert på tidligere målinger vi/kunde har tilgjengelig, samt egne modelldata. Hva er retningslinjene her?

Svar: Nei, det er ikke utelukkende kartlaget i Yggdrasil som skal benyttes. Kartlaget er kun ment som et støtteverktøy som kan benyttes sammen med en faglig vurdering knyttet til området. Informasjon om dette står i veilederen til forundersøkelsen.

Hydrografimålinger i områder med risiko for oksygensvikt: overvåkningsprogram (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Dersom området har «høy» eller «moderat» risiko, skal et overvåkningsprogram for hydrografi utarbeides. Skal dette programmet godkjennes av Statsforvalteren først?

Svar: Det er ikke satt et krav om godkjenning av overvåkningsprogram for hydrografimålinger knyttet til forundersøkelsen ifb med søknad om klarering av lokalitet. (Dette er ulikt planen for hydrografimålinger som kreves under drift dersom undersøkelsene tilsier at anlegget kan bidra til oksygenmangel i bunnvann jf. akvakulturdriftsforskriften § 40d). Ev spørsmål om overvåkningsprogrammet kan rettes til fylkeskommunen som samrår seg med Statsforvalteren og Fiskeridirektoratet.

Hydrografimålinger i områder med risiko for oksygensvikt: ekstra hydrografimålinger (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: I Veilederen er ordet «forslag» brukt ifb. de ekstra hydrografimålingene, er det nettopp et «forslag» eller skal vi utelukkende følge dette i overvåkningsplanen?

Svar: Det er riktig at dette er et forslag, og ikke et absolutt krav. Likevel er forslaget vurdert å være et godt utgangspunkt som vil gi et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Fjordområdene langs norskekysten er svært forskjellige og dersom faglige vurderinger tilsier at forslaget i veilederen ikke lar seg gjennomføre eller er mindre hensiktsmessig for den omsøkte lokaliteten kan tilpasninger gjøres, men det må i tilfelle begrunnes godt.

Merddyp og merdbunn i strømmålinger (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Måledyp for vannutskiftningsstrøm og spredningsstrøm er avhengig av planlagt merddyp og merdbunn. Hva er definisjonen av merddyp og merdbunn? Statsforvaltere i ulike fylker har tidligere hatt noe ulik definisjon avhengig av dypet på notspiss og bunntelne/bunnring.

Svar: Her vil merddyp og merdbunn representerer den samme dybden. Denne dybden er tenkt representert ved det dypeste punktet hvor noten danner en barriere mellom oppdrettsvolumet i en produksjonsenhet og omkringliggende vannvolum. Se nærmere beskrivelse i veilederen til forundersøkelsen.

Gjennomføring av strømmålinger: plassering av strømmåler (tildelingsforskriftene)

Spørsmål. Det presiseres at bunnstrøm skal måles 1 meter over bunnen. Instrumentleverandør påpeker at loddene som brukes til å bunnforankre rigger kan påvirke magnetfeltet rundt loddet og anbefaler at strømmåler står minimum 2 meter over lodd for å unngå feil i kompassmålingene. Er dette OK?

Svar: I veileder til forundersøkelse har vi med hensikt skrevet at måling av bunnstrøm skal foretas 1 meter over sjøbunnen. Det kan benyttes lodd av betong som ikke har magnetfelt og følgelig ikke påvirker målingene.

Gjennomføring av strømmålinger: tillat avvik (tildelingsforskriftene)

Spørsmål. Hva er tillatt avvik fra måledypene til vannutskiftning, spredning og bunnstrøm? Tidligere har det blitt tillatt 10 % avvik fra måledyp eller 10 % av totaldyp avhengig av fylket. Er dette fortsatt gjeldende?

Svar: Hvis det er avvik på måledypene i forhold til det som er planlagt, må dette beskrives i rapporten. Det vil være opp til konsulenten å faglig begrunne om avvikene er små nok til fortsatt å kunne være representativ for strømmen på den opprinnelig planlagte dybden.

Gjennomføring av strømmålinger: trykkdata (tildelingsforskriftene)

Spørsmål. Det presiseres at man må ha trykkdata for å bekrefte at instrument har stått på riktig dyp. Gjelder det alle instrumentene på riggen? Eller er det nok at ett instrument på riggen har trykkdata for å vise neddykk, og at dypet til øvrige instrument beregnes relativt til dette instrumentet?

Svar: Trykkdata gjelder for samtlige instrumenter på riggen, se veileder til forundersøkelse.

Gjennomføring av strømmålinger: overflatestrøm (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Når det ble fremlagt hvilke strømmålingsdyp som skulle inkluderes i en akvakultursøknad så ble det kun nevnt bunnstrøm, spredningsstrøm og vannutskiftningsdyp (halve dypet av merden) men det ble ikke nevnt overflatestrøm på 5 m dyp. Hvorfor er ikke 5 m nevnt, trengs det ikke til søknad?

Svar: I forhold til spredning og akkumulering av organisk materiale er det bunn, spredning og vannutskiftningsstrøm som er aktuelt, se veileder forundersøkelse.

Overflatestrøm på 5 og 15 meters dyp skal for øvrig inngå i lokalitetsundersøkelsen i henhold til NS 9415:2021 Flytende akvakulturanlegg - Lokalitetsundersøkelse, prosjektering, utførelse og bruk, jf. forskrift om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag (NYTEK23).

Gjennomføring av strømmålinger: bunnstrøm (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Tidligere var kravet at bunnstrøm skulle måles 1 m over sjøbunn men ikke dypere enn 100 m fra merdbunn. 

I ny veileder er det ingen grense for hvor dypt målingen gjennomføres. Stemmer det at det nå skal måles 1 m over sjøbunn uansett vanndyp ved lokaliteten?

Svar: Ja, det skal nå måles 1 meter over sjøbunn uavhengig av dyp på lokaliteten, se veileder til forundersøkelsen. Måleinstrumenter og utstyr begrenser ikke lenger hvor dypt målingene kan gjøres.

Tidligere utført forundersøkelse (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Hvordan forholder vi oss til paragrafen hvor det står en eller flere rapporter fra en forundersøkelse skal være mindre en 3 år gammel? Kan en rapport i teorien da være 10-20 år (for eksempel strømmålinger) gammel så lenge en annen rapport er mindre enn 3 år? Hva er målet med å poengtere dette?

Svar: Forundersøkelsen består av flere underliggende rapporter. Forundersøkelsen som helhet kan ikke være eldre enn 3 år da den skal gi en vurdering av lokaliteten det søkes om. Laksetildelingsforskriften § 8-9 syvende ledd og andre-arter forskriften § 10 b syvende ledd åpner likevel for at underliggende rapporter fra tidligere forundersøkelser eller andre undersøkelser under drift utført for mer enn tre år siden kan erstatte en eller flere av de rapportene som kreves som grunnlag for forundersøkelsen. Forutsetningen er at rapportene er relevante for omsøkt virksomhet og danner et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for søknaden. 

Endring av eksisterende lokalitet (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Ved prøvetakning for «forundersøkelser» er det krav om ny C-stasjon som skal tas helt ved merdkant og det skal brukes stor grabb etter MOM C metodikk. Veileder til forundersøkelse

Forundersøkelse kreves og ved søknad om utvidelse av en lokalitet eller endring av areal.

Vi erfarer at vi må ta forundersøkelser for lokaliteter som er i drift og vi er da spesielt bekymret for prøvetakning ved C-stasjonen som skal tas helt inntil merdkant. Hvis det er fisk på anlegget utgjør dette en rømmingsrisiko.

Dersom vi tar forundersøkelse på en ny lokalitet før etablering og vi evt skal vurdere påvirkning etter X antall år kan det bli utfordrende å ta prøver på C-stasjon ved merdkant når anlegget er plassert.

Har dere noen spesifiseringer på krav til plassering av C-stasjon ved merdkant?

Ved endring på eksisterende lokaliteter kan ta miljøprøver etter punkt 11 i veilederen tas under drift på eksisterende lokalitet? Eks ved biomassetopp til en lokalitet i drift vi skal søke om økt MTB eller areal på?

Svar: Vi viser til veileder for forundersøkelsen kap 11.4 om kjemiske analyser.

Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med ny lokalitet skal en av stasjonene plasseres så nær anlegget som mulig.

Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med utvidelse av eksisterende anlegg bør en av stasjonene være nærmest anlegget og den andre minimum-stasjonen på et dyppunkt i overgangssonen nedstrøms hovedstrømretningen, der utslipp fra anlegget sedimenterer.

Lokalitetene er forskjellige, og konsulenten må kunne faglig begrunne utvelgelsen av prøvestasjoner

Under drift: Vi viser til «spørsmål og svar» til forurensningsregelverk for havbruk på denne siden. C-stasjon ved merdkant skal tas så tett på anlegget som mulig. «Ved merdkant» er ikke det samme som C1 stasjon, som ifølge standard NS 9410:2016 kan variere fra 25-30 meter fra merdkant.

Krav til undersøkelse av miljøfarlige stoffer: forundersøkelse og søknad (sammenstilt svar)

Svar: Det må skilles på krav til undersøkelse av miljøfarlige stoffer i forundersøkelsen og krav til overvåkning under drift.

Miljøfarlige stoffer forundersøkelsen - ved tildeling:

Krav til undersøkelse av miljøfarlige stoffer i forundersøkelsen skal være en såkalt 0-prøve og fungere som et sammenlikningsgrunnlag for overvåkningen under drift jf. akvakulturdriftsforskriften § 40c. Denne 0-prøven vil vise hva som evt. er tilstede av forurensning på lokaliteten, før akvakulturanlegget ble etablert. Det kan derfor være en fordel å ikke være for snever i utvelgelse av stoffer som analyseres i forundersøkelsen. Det kan for eksempel være lurt å analysere for legemidlene teflu- og diflubenzuron selv om man ikke i utgangspunktet planlegger å bruke disse legemidlene til behandling mot lakselus. Dette fordi disse to legemidlene er vanlige og det er veterinær/dyrehelsepersonell som bestemmer om fisken skal behandles. (Se også svar på spørsmål om legemidler og forundersøkelse) 

I veileder til forundersøkelsen er det beskrevet hvilke prøver som skal tas og det framgår videre at “..... Prøvene skal analyseres for innhold av stoffer det forventes utslipp av og som står oppført med grenseverdi i sediment på listene over prioriterte stoffer, andre EU-utvalgte stoffer og nasjonalt bestemte vannregionspesifikke stoffer. Se liste over stoffer med grenseverdi i sediment i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning vedlegg VIII C eller D nr. 2 og veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann kap. 11.9.”

Analyser av kobber og sink omfattes av både bunndyrsundersøkelsene og miljøgifts-prøvene. I NS9410:2016 er kobberanalysen i første rekke koblet til påvirkning ved bruk av notimpregneringsmidler, mens sink er omtalt i forbindelse med undersøkelse av opprinnelse av organisk belastning. Kobber og sink er essensielle stoffer i fiskefôret som medfører utslipp til miljøet. Analyser av kobber og sink skal gjøres på alle bunndyr-stasjonene med C-metodikk i forundersøkelsen (sammen med de øvrige parametrene som TOM, TOC, TN, TP og C:N) 

Se veilederen til forundersøkelsen punkt 11.4, laksetildelingsforskriften § 8-9 (lovdata.no) og andre arter-forskriften § 10-b (lovdata.no).

Under har vi listet de miljøfarlige stoffene vi basert på nåværende kunnskap om innhold i fôr og impregneringsmidler, mener skal undersøkes jf. tildelingsforskriftene:

• Prioriterte, vannforskriften vedlegg VIII C kolonne 4 " miljøkvalitetsstandard i sediment (kystvann)": 
  • Stoff (mulig kilde til utslipp): 
    • Kadmium og kadmiumforbindelser (fôr)
    • Kvikksølv og kvikksølvforbindelser (fôr)
    • HCB (fôr)
    • PBDE, BDE* (fôr)
• Andre EU-utvalgte, vannforskriften vedlegg VIII D tabell nr. 2, kolonne 4 " miljøkvalitetsstandard i sediment (kystvann)"
  • Stoff (mulig kilde til utslipp):
    • DDT totalt** (fôr)
    • Para-para-DDT (fôr)
• Vannregionspesifikk, Klassifiseringsveileder 02:2018, tabell 11.9.6, kolonne for sediment: 
  • sdsdf
    • Kobber (fôr, impregnering)
    • Sink (fôr, impregnering)
    • PCB7*** (fôr)
    • Diflubenzuron (legemiddel)
    • Teflubenzuron (legemiddel)

*I gruppen av bromerte flammehemmere kalt polybromerte difenyletere inngår kongener med numrene 28, 47, 99, 100, 153 og 154.

**I tabellen i vedlegg VIII D nr 2 står det at DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 50-29-3); 1,1,1-trikloro-2 (o-klorofenyl)-2-(p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 789-02-6); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS-nummer 72-55-9); og 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS-nummer 72-54-8).

*** Dette omfatter følgende stoffer: 7 polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD-er): 2,3,7,8-T4CDD (CAS 1746-01-6), 1,2,3,7,8-P5CDD (CAS 40321-76-4), 1,2,3,4,7,8-H6CDD (CAS 39227-28-6), 1,2,3,6,7,8-H6CDD (CAS 57653-85-7), 1,2,3,7,8,9-H6CDD (CAS 19408-74-3), 1,2,3,4,6,7,8-H7CDD (CAS 35822-46-9), 1,2,3,4,6,7,8,9-O8CDD (CAS 3268-87-9)

Krav til undersøkelse av miljøfarlige stoffer: drift (sammenstilt svar)

Spørsmål: Hvilke stoffer skal undersøkes og dokumenteres under drift (akvakulturdriftsforskriften § 40c første ledd)? Hva hvis det er flere år siden utslippet for eksempel legemidler og impregnering.

Svar: Det må skilles på krav til undersøkelse av miljøfarlige stoffer i forundersøkelsen og krav til overvåkning under drift.

Miljøfarlige stoffer – under drift: 

Krav om måling i § 40 c første ledd er at det har vært utslipp (prioriterte og andre EU-utvalgte stoffer) eller "betydelige utslipp" (vannregionspesifikke stoffer), siden forrige undersøkelse. Frekvens for undersøkelsene i § 40c første ledd følger frekvensen til C-undersøkelsen i § 40 b.

Krav om måling av stoffer som er sluppet ut i "betydelige mengder" gjelder de vannregionspesifikke stoffene. Med denne ordlyden mener vi egentlig at det skal måles på stoffene når utslippene har betydning for miljøet. Både teflu – og diflubenzuron står oppført på listen over vannregionspesifikke stoffer. Studier viser at man finner høye verdier av teflu- og diflubenzuron i sedimentet flere år etter behandling ved akvakulturanlegg. Pga miljøegenskapene til disse to tungt nedbrytbare stoffene som finnes i legemidler mot lakselus, betyr det i praksis at det skal måles for disse stoffene i sediment dersom det har vært utslipp av disse stoffene siden forrige undersøkelse. Dette gjelder også dersom det har gått flere år siden forrige behandling med disse legemidlene, så lenge utslippet har skjedd etter forrige undersøkelse. Ettersom undersøkelsene i § 40c første ledd skal gjøres samtidig og følge frekvensen for C-undersøkelsen, vil det for anlegg i drift maks være 6 år siden forrige undersøkelse.

Under har vi listet de miljøfarlige stoffene vi basert på nåværende kunnskap om innhold i fôr og impregneringsmidler, mener skal undersøkes jf. akvakulturdriftsforskriften § 40c første ledd dersom dere har hatt utslipp av stoffet:

• Prioriterte, vannforskriften vedlegg VIII C kolonne 4 " miljøkvalitetsstandard i sediment (kystvann)": 
  • Stoff (mulig kilde til utslipp): 
    • Kadmium og kadmiumforbindelser (fôr)
    • Kvikksølv og kvikksølvforbindelser (fôr)
    • HCB (fôr)
    • PBDE, BDE* (fôr)
• Andre EU-utvalgte, vannforskriften vedlegg VIII D tabell nr. 2, kolonne 4 " miljøkvalitetsstandard i sediment (kystvann)"
  • Stoff (mulig kilde til utslipp):
    • DDT totalt** (fôr)
    • Para-para-DDT (fôr)
• Vannregionspesifikk, Klassifiseringsveileder 02:2018, tabell 11.9.6, kolonne for sediment: 
  • sdsdf
    • Kobber (fôr, impregnering)
    • Sink (fôr, impregnering)
    • PCB7*** (fôr)
    • Diflubenzuron (legemiddel)
    • Teflubenzuron (legemiddel)

*I gruppen av bromerte flammehemmere kalt polybromerte difenyletere inngår kongener med numrene 28, 47, 99, 100, 153 og 154.

**I tabellen i vedlegg VIII D nr 2 står det at DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 50-29-3); 1,1,1-trikloro-2 (o-klorofenyl)-2-(p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 789-02-6); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS-nummer 72-55-9); og 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS-nummer 72-54-8).

*** Dette omfatter følgende stoffer: 7 polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD-er): 2,3,7,8-T4CDD (CAS 1746-01-6), 1,2,3,7,8-P5CDD (CAS 40321-76-4), 1,2,3,4,7,8-H6CDD (CAS 39227-28-6), 1,2,3,6,7,8-H6CDD (CAS 57653-85-7), 1,2,3,7,8,9-H6CDD (CAS 19408-74-3), 1,2,3,4,6,7,8-H7CDD (CAS 35822-46-9), 1,2,3,4,6,7,8,9-O8CDD (CAS 3268-87-9)

Se også: akvakulturdriftsforskriften § 40 c (lovdata.no) og merknader til bestemmelsen.

Samuelsen, O. et al., Kunnskapsstauts – legemidler i fiskeoppdrett (2024), Rapport fra havforskningen 2024-25, kapittel 1.5.2.1

Parsons, AE, Samuelsen, OB, Johnsen, IA, Hannisdal, R, Tjensvoll, T og Husa, V (2021). "Distribution and persistence of diflubenzuron and teflubenzuron in the marine environment around salmonid aquaculture Facilities." Frontiers in Marine Science 8. (hi.no)

Registrering av resultater fra miljøundersøkelser

Spørsmål: Det er forskriftsfestet at hydrografidata innhentet ifb. med forskriftene over skal fortløpende registreres i Vannmiljø. Stemmer dette? Dette gjelder fra februar 2024?

Svar: Ja, iht. akvakulturdriftsforskriften § 46 skal resultatene fra undersøkelsene i § 40b til § 40d og § 40e andre ledd registreres i Vannmiljø.

Merk at kravene i akvakulturdriftsforskriften til disse miljøundersøkelsene og rapporteringskravet til Vannmiljø ikke gjelder for akvakulturanlegg som har en særskilt tillatelse etter forurensingsloven § 11 (utslippstillatelse) jf. driftsforskriften § 3 første ledd bokstav a. I den særskilte tillatelsen kan det imidlertid være et tilsvarende vilkår om rapportering til Vannmiljø.

Det er ikke krav om registrering av resultater i Vannmiljø etter laksetildelingsforskriften (forundersøkelsen).

Selv om det ikke er krav, er det ønskelig at alle data registreres i Vannmiljø.

Når gjelder nye krav til miljøundersøkelser? (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Når gjelder de nye kravene til miljøundersøkelser som utføres under drift ved akvakulturanlegg? Er det f.o.m.. 2. februar 2026 (to år etter at forskriftsendring ble vedtatt) for alle matfiskanlegg, eller tidligere for noen anlegg hvis deres utslippstillatelse går ut før nevnte dato?

Svar: For ordens skyld nevner vi at kravet om B-undersøkelse fortsatt gjelder, også endringene i akvakulturdriftsforskriften § 40a som trådte i kraft da regelverket ble kunngjort 5.februar 2024.

For eksisterende tillatelser, dvs. tillatelser gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 før 2. februar 2024, gjelder en overgangsordning, jf. akvakulturdriftforskriften § 70 tiende ledd. Overgangsordningen innebærer at tillatelsene gjelder frem til 2. februar 2026. Etter denne dato vil tillatelsene falle bort og virksomhetene vil automatisk gå over til forskriftsregulering, dvs. de må oppfylle alle kravene i akvakulturdriftsforskriften.

Statsforvalteren kan gjøre unntak fra dette, ved å vedta senest innen utløpet av overgangsperioden at eksisterende tillatelse etter forurensningsloven fortsatt skal gjelde, dvs. at virksomheten fortsatt skal reguleres i enkelttillatelse. Beslutning om at en eksisterende tillatelse skal gjelde etter 2. februar 2026 er et enkeltvedtak.

Anlegg med midlertidig tillatelse beholder denne til tillatelsen går ut. Skjer dette før 2. februar 2026 så vil de i tilfelle søke om ny tillatelse og blir da vurdert etter nytt regelverk, med mye søknadskrav og vurdering etter forurensningsforskriften § 34-2. Krav til miljøundersøkelser i akvakulturdriftsforskriften er imidlertid vurdert som nødvendige av myndighetene for åpne akvakulturanlegg av fisk i sjø. Det er derfor ikke usannsynlig at anlegg som etter 2026 reguleres med en særskilt tillatelse etter forurensningsloven, også vil få vilkår om tilsvarende miljøundersøkelser.

Virkeområde (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Stemmer det at forskriften gjelder uavhengig av driftstype, merdteknologi eller art?

Svar: Ja, se forskriftens § 3 for mer detaljert beskrivelse av forskriftens saklige virkeområde. Merk at de nye forurensningsbestemmelsene i akvakulturdriftsforskriften ikke gjelder lukkede produksjonsenheter og akvakultur som har en særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 fra statsforvalteren. Se punkt a i driftsforskriften § 3 hvilke bestemmelser dette er.

Miljøfarlige stoffer ved stasjon merdkant (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: § 40: Kan sedimentprøven ved «merdkant» tas på samme sted som C1 (hvis C1 ligger nedstrøms), dvs. på anleggsrammen, eller skal sedimentprøven faktisk tas på merdkant, dvs. kloss inntil notveggen?

Svar: Ved merdkant betyr så tett på anlegget som mulig. "Ved merdkant" er ikke det samme som C1 stasjon, som ifølge standard NS9410:2016 kan variere fra 25-30 meter fra merdkant.

Når skal vannregionspesifikke stoffer analyseres (akvakulturdriftsforskriften)?

Spørsmål: § 40: Hvordan skal man tolke utslipp av «betydelige mengder vannregionspesifikke stoffer»? Er det opp til konsulentselskapene eller myndighet å avgjøre hva som kvalifiserer til «betydelig», og som dermed utløser krav om analyse av et spesifikt stoff?

Svar: Det vi foreløpig kan si er at vi i dag vurderer kobber og sink pluss kitinsyntesehemmerne teflu- og diflubenzuron som mest aktuelle på listen over vannregionspesifikke stoffer med grenseverdi i sediment. Miljøvirkningene til disse stoffene er av en slik karakter at vi mener det bør analyseres for dem i sedimentet dersom de har vært benyttet på lokaliteten. Kitinsyntesehemmere har for øvrig også ytterligere krav i akvakulturdriftsforskriften §§ 15 og 15 a.

Hva menes med befaring av strandsone (akvakulturdriftsforskriften)?

Spørsmål: § 40: Inkluderer en «befaring av utsatt strandsone for å avdekke om den er synlig påvirket av avfall eller forurensning» også evt. unormal algevekst, eller er det kun direkte forurensning og avfall som skal undersøkes?

Svar: Befaring av strandsone fremgår av § 40 e første ledd. Med befaring av strandsone har vi ment at det skal gjøres en årlig befaring av strandsone som er utsatt for synlig forurensning eller avfall fra driften av anlegget og tilhørende landbase. Dette er krav som allerede er stilt i tillatelser etter forurensningsloven i dag. Befaringen skal avdekke synlig forurensning i strandsonen som f.eks avfall som følger av forurensningsloven § 28. Fettfilm som stammer fra produksjon av fisk inngår også i dette.

Observasjoner av unormal algevekst i strandsonen bør bli omtalt i rapporten, for videre oppfølging.

Statsforvalteren kan i tillegg pålegge overvåking av fastsittende alger. Denne muligheten er synliggjort i § 40 e annet ledd.

Kan egne legemiddelundersøkelser brukes (akvakulturdriftsforskriften)?

Spørsmål: Dersom det gjøres egne legemiddelundersøkelser i forbindelse med ASC-godkjenning, vil slike undersøkelser være tilstrekkelig dokumentasjon selv om stasjonsplassering er annerledes, eller krever dere at det analyseres på de samme stasjoner («C1, C2 og den konsultenten mener har størst akkumuleringspotensiale»)

Svar: Kravet i akvakulturdriftsforskriften § 40c er at det skal tas prøve fra merdkant og på hver av C-stasjonene.

Overvåking av prioriterte og vannregionspesifikke stoffer: parametere kjemiske prøver (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: I forbindelse med C-undersøkelse, hvilke parametere er det ønskelig at de kjemiske prøvene skal analyseres for mtp. den nye forskriften?

Svar: Dette er snakk om miljøundersøkelser jf. akvakulturdriftsforskriften § 40c. 

1) Forundersøkelsen - miljøfarlige stoffer inkludert miljøgifter

Det skal tas sedimentprøver fra minst to av stasjonene som tas for bunnfauna iht. C-metodikk, med bunnforhold som er representative for lokaliteten. Det bør i tillegg tas én prøve fra referansestasjonen. Prøvene skal analyseres for innhold av stoffer det forventes utslipp av og som står oppført med grenseverdi i sediment på listene over prioriterte stoffer, andre EU-utvalgte stoffer og nasjonalt bestemte vannregionspesifikke stoffer. Krav om undersøkelse av sedimentet på lokaliteten i forbindelse med forundersøkelsen er satt for å kunne følge opp forurensning på den enkelte lokalitet. Undersøkelsen vil være en 0-prøve for å avklare ev forurensninger som finnes i sedimentet før etablering og for å få et sammenlikningsgrunnlag for analyser som skal gjøres under drift jf. akvakulturdriftsforskriften § 40 c og for å vurdere om akvakulturanlegget bidrar til en akkumulering av slike stoffer i sedimentene.

Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med utvidelse av eksisterende anlegg bør en av stasjonene være nærmest anlegget og den andre minimum-stasjonen på et dyppunkt i overgangssonen nedstrøms hovedstrømretningen, der utslipp fra anlegget sedimenterer. Lokalitetene er forskjellige, og konsulenten må kunne faglig begrunne utvelgelsen av prøvestasjoner. Det er bare nødvendig å analysere for stoffer som har grenseverdi for sediment, og som det er grunn til å tro vil bli sluppet ut på lokaliteten når den tas i bruk. Det er viktig at oppdretter har kontakt med fôrleverandør, fordi det kan være stor variasjon i hvilke stoffer som slippes ut ved lokaliteten grunnet ulike fôrprodukter. Konsulenter som skal gjøre undersøkelsene må ha god dialog med oppdretter om hva slags drift som skal foregå på lokaliteten, og dermed hvilke typer utslipp som er aktuelle, før man bestemmer hvilke analyser som skal gjøres av miljøfarlige stoffer. Havforskningsinstituttet har beregnet et gjennomsnittlig utslipp av miljøgifter fra fiskefôret i Risikorapporten for norsk fiskeoppdrett i 2018, i tillegg til at de måler på konsentrasjon av fremmedstoffer i fôr og fôringredienser. Vi har på bakgrunn av dette listet opp, så langt det er mulig, hvilke vannregionspesifikke stoffer som vi i dag mener det er relevant å måle på fra fôr, legemiddel og impregnering:

• fiskefôr (som kan inneholde kadmium, kvikksølv, heksaklorbenzen eller HCB og polybromerte difenyletere eller PBDE, DDT, kobber, sink og PCB7)
• utslipp av legemidler (diflu- eller teflubenzuron)
• utslipp og utlekking fra impregnerte nøter (kobber, sink)

Selv om bruken av teflu- og diflubenzuroner skulle være lav i området så er dette vanlige legemidler å foreskrive mot lakselus. Det er veterinær/fiskehelsepersonell som avgjør hvilke legemidler som foreskrives i det enkelte tilfelle. Det er en fordel for oppdretter å undersøke også for diflu- og teflubenzuron når sedimentprøvene likevel skal analyseres i forundersøkelsen, ettersom de er virkestoffer i tillatte og vanlige legemidler i akvakulturnæringen. Prøvesvarene vil bli en referanse for sammenlikning av prøver tatt under drift, dersom legemidlene blir brukt på lokaliteten.

2) Akvakulturdriftsforskriften § 40c første og annet ledd - Overvåking av prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer mv.

Vi gjør oppmerksom på at det følger av akvakulturdriftsforskriften § 3 første ledd bokstav a at krav om analyser iht. § 40c ikke gjelder for akvakulturanlegg som er regulert i en særskilt tillatelse etter forurensningsloven (utslippstillatelse).

Det kan imidlertid være stilt et tilsvarende vilkår om overvåkning i tillatelsen etter forurensningsloven. Grabbprøve og analyse av stoffer fra samtlige C-stasjoner, i tillegg til en ekstra stasjon ved merdkant. Ved merdkant betyr så tett på anlegget som mulig og er ikke det samme som C1.

Som vi nevner under forundersøkelsen må dere i dialog med oppdretter finne ut hvilke stoffer som blir sluppet ut (hva inneholder fôret, benyttes impregneringsmiddel og har det vært behandlet med lusemidler som inneholder teflu- eller diflubenzuron.). I teksten under forundersøkelse har vi listet opp hvilke stoffer det vanligvis er snakk om, basert på Havforskningsinstituttets overvåkningsprogram for innhold av fremmedstoffer i fiskefôr og Risikorapport for norsk fiskeoppdrett i 2018 om innhold og utslipp av fremmedstoffer.

Når det gjelder hvilke prioriterte og andre EU-utvalgte stoffer som nevnt i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning vedlegg VIII C og D nr. 2 (lovdata.no), skal det analyseres for disse stoffene hvis de har blitt sluppet ut på lokaliteten etter forrige prøvetaking, og det er angitt miljøkvalitetsstandard (grenseverdi) for sediment i forskriften.

Av de vannregionspesifikke stoffene som har grenseverdi i sediment, skal det iht akvakulturdriftsforskriften § 40c analyseres for stoffene dersom de er sluppet ut i betydelige mengder. Kravet er avgrenset til stoffer det er utarbeidet grenseverdier for i sediment. Vi vurderer kobber og sink pluss kitinsyntesehemmerne teflu- og diflubenzuron som særlig aktuelle på listen over vannregionspesifikke stoffer, og som har grenseverdier i sediment. Miljøvirkningene til disse stoffene er av en slik karakter at det bør analyseres for dem i sedimentet dersom de har vært benyttet på lokaliteten. Det fremgår for øvrig særskilte krav ved bruk og utslipp av kitinsyntesehemmere i akvakulturdriftsforskriften §§ 15 og 15 a.

Liste over prioriterte og andre EU-utvalgte stoffer med grenseverdi i sediment finner dere i vannforskriftens vedlegg VIII, tabell C (Prioriterte stoffer, kolonne for sediment kystvann) og D tabell nr. 2 (andre EU-utvalgte stoffer): forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning vedlegg VIII (lovadata.no).

Liste over vannregionspesifikke stoffer med grenseverdi i sediment finner dere i klassifiseringsveileder 02:2018, tabell 11.9.6 (se kolonne for sediment): 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann (vannportalen.no).

Overvåking av prioriterte og vannregionspesifikke stoffer: analyser av stasjoner (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Skal det gjøres utvidet analyser på alle stasjoner eller er det et minimumsantall?  

Svar: Det skal gjøres analyser av miljøfarlige stoffer på alle C-stasjoner, i tillegg til èn prøve tatt rett ved merdkant nedstrøms i hovedstrømretningen. Se første ledd i § 40 c (lovdata.no). Se for øvrig merknader til § 40c her. 

Lyskilder brukt til vekstregulering  (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Hva menes med "lyskilde" i § 46b andre ledd?

Svar: Bestemmelsen i § 46 b annet ledd knytter ikke virkninger til "synlig lys", men til at lyskilder brukt til vekstregulering ikke skal være synlig fra omkringliggende bebyggelse. Bestemmelsen bruker ordet lyskilde for å skille fra generelt lys rundt anlegget. Bestemmelsen skal hindre at lys rettes direkte mot naboer.

Rapporteringskrav for miljøovervåking (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Drift -Hvordan og med hvilken frist skal man rapportere jf. akvakulturdriftens §40c

Svar: Resultatene av undersøkelser etter akvakulturdriftsforskriften § 40c (Overvåking av prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer mv.) skal sendes inn så snart de foreligger.  

I henhold til akvakulturdriftsforskriften § 46 skal resultatene fra undersøkelsene i §§ 40b, 40c, 40d og § 40e andre ledd fortløpende registreres i Vannmiljø.

Merk at kravene i akvakulturdriftsforskriften til disse miljøundersøkelsene og rapporteringskravet til Vannmiljø ikke gjelder for akvakulturanlegg som har en særskilt tillatelse etter forurensingsloven § 11 (utslippstillatelse) jf. akvakulturdriftsforskriften § 3 første ledd bokstav a. I den særskilte tillatelsen kan det imidlertid være et tilsvarende vilkår om rapportering til Vannmiljø.

Ytterligere undersøkelser når grenseverdier overstiges ved prøvestasjon C-2: kobber og sink nivå over tilstandsklasse 3 (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Dersom man får påvist kobber og sink nivå over tilstandsklasse 3 ved prøvestasjon C ved merdkant; kan man anta at man vil få krav om ytterligere gransking. Kan en ytterligere gransking omfatte B-prøvene som man tar ved merdkant i anleggssona?

Svar: I overgangssonen aksepteres det noe påvirkning fra anlegget så lenge det er i drift. En skal imidlertid unngå konsentrasjoner av miljøfarlige kjemikalier i sedimentene som gir risiko for akutte toksiske effekter på bunnfaunaen. Den ytterste stasjonen i overgangssonen (C2) skal ifølge standard NS9410:2016 ikke være påvirket. Resultat av analyser på C2-stasjonen er kontroll på om det er risiko for at forurensning fra akvakulturanlegget spres utenfor overgangssonen.

Det stilles i akvakulturdriftsforskriftens § 40c annet ledd krav om oppfølgende undersøkelser dersom konsentrasjon av et av de miljøfarlige stoffene i sedimentprøve fra C2-stasjonen har dårligere tilstand enn klasse II og/eller sedimentprøve fra en av de andre C-stasjonene (inkludert stasjonen ved merdkant) har dårligere tilstand enn klasse III.

Hensikten med de ytterligere undersøkelser i § 40c andre ledd er å vurdere utbredelsen av forurensningen, om det er sannsynlig at den skyldes driften av akvakulturanlegget og, i så fall, hvilken miljørisiko forurensningen representerer jf. § 40c andre ledd. Det er for eksempel viktig å avklare om anlegget forurenser utenfor overgangssonen og om anlegget forurenser slik at bunndyr ikke kan leve på lokaliteten og at driften må opphøre.

Prøvetaking av miljøfarlige stoffer jf. § 40c skal gjøres på samme måte som for C-undersøkelser jf. § 40b og NS9410:2016, dvs at det skal benyttes en annen grabb enn det som benyttes for B-undersøkelser. 

Resultater av utvidede undersøkelser i akvakulturdriftsforskriften § 40 c andre ledd må ses i sammenheng med § 40 h første ledd bokstav a der det stilles krav om tiltak for å bedre miljøtilstanden dersom utslipp fra akvakulturanlegget fører til at det er fare for vannforekomsten ikke når miljømål, eller gravende bunndyr ikke kan eksistere i anleggssonen eller i overgangssonen.

Ytterligere undersøkelser når grenseverdier overstiges ved prøvestasjon C-2: kjemiske analyser av enkeltelement (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: De kjemiske analysene av enkeltelement tatt i overgangssona (prøvestasjon C2-n) vil disse og inngå som støtteparameter til den økologiske miljøindeks i overgangssona etter veileder 02:2018, eller skal resultata risikovurderes etter veileder M-409 og regneeark M-1489?, og i så fall, vil regneark M1489 bli tilpassa fiskeoppdrett?

Svar: Se akvakulturdriftsforskriften § 40 c første og andre ledd (lovdata..no).

Undersøkelsene i § 40c første ledd skal tas samtidig med C-undersøkelsen og analyseres for innhold av miljøfarlige stoffer. Det skal tas analyse av grabbprøve fra merdkant nedstrøms hovedstrømretningen og fra hver av C-stasjonene.

Resultatene av prøvetaking/analyse iht. § 40 c første ledd skal følges opp med ytterligere undersøkelser dersom konsentrasjonen av stoffer fra stasjon C2 overstiger grenseverdiene for tilstandsklasse II eller konsentrasjon i prøve fra en av de øvrige stasjonene overstiger grenseverdiene for klasse III i veileder M-608-2016 Grenseverdier for klassifisering i vann, sedimenter og biota. Disse ytterligere undersøkelsene skal gjøres for å vurdere utbredelsen av forurensningen, om det er sannsynlig at den skyldes driften av akvakulturanlegget og, i så fall, hvilken miljørisiko forurensningen representerer. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en plan utarbeidet i samsvar med veileder M-409 2015 Risikovurdering av forurenset sediment og veileder 02:2018 klassifisering av miljøtilstand i vann.

M-1489 Risikovurdering av forurenset sediment- regneark er et beregningsverktøy tilknyttet veileder M-409 Risikovurdering av forurenset sediment. Regnearket brukes til å vurdere risiko for spredning av miljøgifter fra sediment og hvordan spredning kan påvirke human helse og økosystemet. Denne risikovurderingen fokuserer på konsentrasjonene av miljøfarlige stoff i sedimentene og er uavhengig av hva som er årsaken til at stoffene finnes i sedimentet.  Vi har derfor ikke plan om å gjøre spesielle tilpasninger til fiskeoppdrett i regneark M-1489.

Ytterligere undersøkelser når grenseverdier overstiges ved prøvestasjon C-2: nTOC (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål Ekstra undersøkelser gjøres hvis noen av de prioriterte stoffene får høyere tilstandsklasse II eller III ved hhv. stasjon C2 eller øvrige stasjoner. Det skal da undersøkes hva som er det prioriterte stoffets opphav, samt for å avdekke utbredelse - sammenligne med f.eks forundersøkelse eller andre tidligere undersøkelser. Gjelder dette også for nTOC?

Svar: Dette gjelder ikke for nTOC.

Tidspunkt for overvåking av prioriterte og vannregionspesifikke stoffer og driftsforhold som kan påvirke resultater (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Når skal tidspunkt for undersøkelser tas? Har stor betydning om det blir gjort undersøkelser f.eks rette etter spyling. Dette bør presiseres i veileder.

Svar: Miljøundersøkelse av miljøfarlige stoffer i akvakulturdriftsforskriften § 40c følger frekvens for C-undersøkelsen ihht. NS9410:2016.

Innehaver må sammen med konsulent vurdere tidspunkt for spyling eller andre operasjoner slik at aktiviteten ikke medfører at pålagte miljøundersøkelser blir forstyrret. Det er innehavers ansvar at miljøundersøkelsen utføres iht krav, standarder og er representativ for forholdene på lokaliteten.

Merk at det stilles krav til tiltak for å redusere forurensning ved rengjøring av nøter impregnert med miljøfarlige kjemikalier jf. akvakulturdriftsforskriften § 46a.  jf merknadene til bestemmelsen kan oppsamling ved rengjøring være et slikt tiltak. Det stilles videre krav til journalføring av tidspunkt for rengjøring av nøter jf § 41 bokstav k, og krav om rapportering jf § 44 tredje ledd bokstav c. (Rapporteringskravene trår for øvrig først i kraft når rapporteringsløsning er klar)

Journalføringskrav naboklager (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Naboklager og økt aktivitet. Hva er innenfor normalen og hva kreves av informasjon når en holder seg innenfor regelverket? Det er mange krevende hytteeiere bla. Som krever info, men som det er vanskelig å få tak i.

Svar: Vi forstår det slik at spørsmålet gjelder journalføringskravet i akvakulturdriftsforskriften § 41 bokstav l.  Se merknader til bestemmelsen her. Journalføring av klager sammen med en vurdering av driftsforhold på tidspunktet klagen gjelder, er et vanlig internkontrollkrav som gjør virksomheten i stand til å vurdere om det er risiko for brudd på regelverk og om det er behov for tiltak. Er man innenfor regelverket kan virksomheten likevel vurdere om det er tiltak som kan gjøres av hensyn til naboene. Myndighetene vil ikke kunne kreve mer enn det som følger av regelverket, men vil kunne kontrollere hvordan naboklager følges opp av virksomheten og hvilke vurderinger/undersøkelser virksomheten gjør av risiko for brudd på regelverk og behov for tiltak.

Prøvetaking av miljøfarlige stoffer (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Hvor dypt skal prøvene for miljøgifter i § 40c tas?

Svar: Prøvetaking jf. §40c skal gjøres samtidig og på samme sted som prøvestasjonene i C-undersøkelsen jf. §40b. C-undersøkelsen i § 40b skal gjøres i henhold til NS 9410:2016 og denne standarden viser til standardene NS-EN ISO 16665:2013 og NS-EN ISO 5667-19:2004 for prøvetaking og bearbeiding av sedimentprøver. Disse to standardene vises det også til i veileder M-409 2015 Risikovurdering av forurenset sediment, som beskriver hvordan man bør undersøke forurensede sedimenter, og som det er henvist til i § 40c andre ledd. 

Iht NS9410:2016 kap 8.4 prøvetaking skal prøvene tas med en 0,1m² sedimentprøvetaker iht NS16665. Geologiske og kjemiske prøver skal også tas iht NS16665. Overflaten av sedimentet skal være uforstyrret. Miljøfarlige stoffer skal måles i sedimentet tatt for den kjemiske prøven til ns9410:2016. (for å sikre nok sediment til faunaprøven, beskrevet også i NS 1665 kap 4.4 s16). I hht NS16665- 19 kap 4.4 som NS9410:2016 viser til, så skal det øverste 0-1 cm av sedimentet som er uforstyrret i grabbskuddet, analyseres for miljøfarlige stoffer jf. § 40c.

Hydrografimålinger: oksygennivået (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Paragraf 40d. i forskriften er vi noe usikker på hvordan vi skal tolke. Stemmer det at dersom vi ved C-undersøkelser klassifiserer oksygennivået i bunnvannet til en dårligere klasse enn «God», så skal det utarbeides en overvåkningsplan?

Svar: Ja, dvs. det gjelder ikke bare dersom hydrografimålingen fra C-undersøkelsen viser dårligere enn god tilstand. Det gjelder også dersom andre forhold tilsier at utslipp fra akvakulturanlegget bidrar til oksygenmangel i dypvannet. Her viser vi for øvrig til merknadene til forskriftens § 40 d for en mer utførlig beskrivelse. 

Hydrografimålinger: overvåkningsplanen (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Denne overvåkningsplanen skal så godkjennes av Statsforvalteren først?

Svar: Ja, den skal sendes inn til vurdering av statsforvalteren og på den måten tilsynsmyndighetene, dvs. Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og statsforvalteren i fellesskap, bestemmer. Vi viser for øvrig også her til merknadene til forskriften.

Hydrografimålinger: behov for tiltak (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Resultatene fra overvåkningene og en faglig vurdering av den vil bli gitt i en rapport produsert av oss ved endt overvåkningsplan. Paragrafen sier også at dersom forholdene er dårligere enn god skal det vurderes behov for tiltak. Dette vil ikke vi som tredjepart og konsulenter kunne si noe om basert på kun den overvåkningen. Er dette en vurdering dere kommer gjør, basert på overvåkningen vi har utført?

Svar: Kravet retter seg mot oppdretter (innehaver av akvakulturtillatelse) og det er oppdretter som må knytte til seg nødvendig kompetanse til å overholde kravet i forskriften. Basert på overvåkingsresultater og faglige vurderinger skal det være mulig for konsulenter med faglig kompetanse å vurdere behov for gjennomføring av tiltak i rapport fra overvåkningen til oppdretter.  Vi viser for øvrig til merknadene til forskriften for en mer utførlig beskrivelse

Kartlegging etter bløtbunn eller hard og blandingsbunnmetodikk (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Skal ein følgje same metodikk for hardbotn og blandingsbotn i anleggssona og overgangssona?, og kva for metodikk skal ein bruke?

Svar: Det følger av akvakulturdriftsforskriften §§ 40a første ledd og 40b første ledd at dersom B og C-undersøkelsen i NS 9410:2016 ikke er egnet til å dokumentere den organiske belastningen kan myndigheten vedta at overvåkningen skal skje på annen måte. I utgangspunktet skal undersøkelsen gjøres etter bløtbunnsmetodikk, men myndighetene kan pålegge en alternativ undersøkelse dersom undersøkelser etter bløtbunnsmetodikk ikke er egnet. Måling av bunnreflektivitet med multistråleekkolodd gir en indikasjon på substrattype. Se også veileder til forundersøkelsen.

For hard og blandingsbunn i anleggssonen har Fiskeridirektoratet laget en egen veileder med metodikk basert på råd fra Havforskningsinstituttet. 

Når det gjelder C-undersøkelsen så følger det av NS9410 at dersom det er hardbunn slik at grabbskudd ikke oppfyller krav i standarden, skal det forsøkes å ta prøve på et annet punkt.