Veileder til forundersøkelse

Hovedmålet med denne veilederen er å gi en tydelig og mer utfyllende beskrivelse av forundersøkelsen. Dette for å sikre at forundersøkelsen sammen med annen informasjon gjør søknaden om tillatelse til akvakultur tilstrekkelig opplyst for myndighetenes behandling både etter akvakulturloven og forurensningsloven.

Veilederen gjelder for søknader om akvakultur av fisk i sjø etter laksetildelingsforskriften og andre arter-forskriften. Veiledningen retter seg mot virksomheter som skal søke om lokalitetsklarering og konsulenter (vare- og tjenesteleverandører) som skal utføre hele eller deler av forundersøkelsen.

Veileder til forundersøkelse er utarbeidet på grunnlag av krav til søknad om akvakulturvirksomhet av fisk i sjø jfr. laksetildelingsforskriften og andre arter-forskriften. Forundersøkelsen skal også dekke forurensningsmyndighetenes behov for opplysninger for å vurdere søknader etter forurensningsforskriften kapittel 34 og forurensningsloven § 11. jfr. §16. Veilederen er et resultat av samarbeidet mellom Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet.

Denne veileder erstatter de regionale veilederne for forundersøkelser som foreligger.

Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) og forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laksefisk (andre arter-forskriften) stiller krav til forundersøkelse som en del av minstekravene til søknader om klarering av lokalitet.

Som det fremgår av digitalt søknadsskjema for akvakultur av både laksefisk og andre fiskearter, skal forundersøkelsen sendes inn sammen med søknad om klarering av akvakulturlokalitet i sjø.

Forundersøkelsen skal dokumentere miljøforholdene i området under og rundt den omsøkte lokaliteten (anleggs- og overgangssonen) før akvakulturanlegget plasseres, og består av ulike undersøkelser og dokumentasjon som samlet skal gi grunnlag for å vurdere egnethet og resipienttilstand i forbindelse med klarering av lokalitet. Videre vil forundersøkelsen være en viktig referanse for senere undersøkelser og oppfølging av miljøpåvirkningen fra drift ved lokaliteten. Kunnskap fra forundersøkelsen er nødvendig for myndighetene som skal behandle søknaden. På samme måte er den viktig for virksomheten som søker om klarering av ny lokalitet for akvakultur, eller ny klarering av eksisterende lokalitet for å vite hvilke miljøeffekter anlegget har eller kan få.

Forundersøkelsen skal utføres i forkant av søknad om klarering av en ny akvakulturlokalitet, eller før søknad om ny klarering av eksisterende lokalitet. Det kan også stilles krav om forundersøkelser etter forurensningsloven, selv om det ikke er krav om (ny) klarering etter forskrifter hjemlet i akvakulturloven.

Forundersøkelsen skal brukes til å:

1. vurdere om resipienten vil tåle den omsøkte mengden;
2. plassere akvakulturanlegget best mulig ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale;
3. angi anleggs- og overgangssonens utbredelse;
4. gi grunnlag for bedre å kunne plassere prøvepunkter for overvåking (B- og C-undersøkelse) under drift;
5. gi informasjon som både innehaver og tilsynsmyndigheter kan ha nytte av ved oppfølging av miljøpåvirkning fra driften under produksjon.

Forundersøkelsen skal være en faglig rapport, som bygger på ulike miljøundersøkelser (eks. strøm, topografi, bunndyr, strandsone etc). I forundersøkelsen skal søker gi en overordnet vurdering av lokalitetens antatte egnethet og resipienttilstand før akvakulturanlegget skal plasseres eller før en ny klarering av eksisterende lokalitet. Forundersøkelsen skal gi en oversikt over de naturgitte forholdene og miljøtilstanden på lokaliteten, og være en referanse for sammenligning ved fremtidige undersøkelser. Den skal brukes av forvaltningen til å vurdere om lokaliteten kan tåle miljøpåvirkningen fra den biomassen det søkes om, men er også som nevnt ovenfor viktig for virksomhetens egen vurdering.

De to tildelingsforskriftene angir at forundersøkelsen skal gjennomføres i henhold til NS 9410:2016 eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm, og angir videre det forundersøkelsen som et minimum skal omfatte. NS9410:2016 gir en kort oversikt over hva en forundersøkelse kan inneholde, men er ikke uttømmende. Denne felles veilederen skal gi en nærmere beskrivelse og utdyping av de forskriftsfestede kravene til forundersøkelse i laksetildelingsforskriften §8-9 og andre arter-forskriftn § 10b. Forundersøkelsen bør så langt som mulig ta hensyn til utvidelsesmuligheter.

Vi gjør oppmerksom på at myndighetene med hjemmel i laksetildelingsforskriften § 8-9 fjerde og åttende ledd, andre arter-forskriften § 10b fjerde og åttende ledd og forurensingsforskriften § 34-3 kan kreve ytterligere/alternative undersøkelser og informasjon enn det som kommer frem av tildelingsforskriftene (som er tatt inn i søknadsskjema) og i denne veiledningen. Eksempler på dette kan være der det er hard/blandingsbunn og der det er risiko for forekomster av sårbare arter og naturtyper.

En forundersøkelse inngår i minstekrav ved søknad om klarering av lokalitet for fisk i sjø, jf laksetildelingsforskriften § 8-9 og andre arter-forskriften § 10b.

Forundersøkelse kreves alltid for søknad om klarering av ny lokalitet for fisk i sjø (både stamfisk og matfisk), jf. laksetildelingsforskriften § 8-1 første ledd og andre arter-forskriften § 4 første ledd.

Det kreves også forundersøkelse ved søknad om utvidelse av produksjonskapasiteten eller endring av areal på eksisterende lokalitet for fisk i sjø, jf. laksetildelingsforskriften § 8-1 andre ledd og andre arter-forskriften § 4 femte ledd. Eksempler på endringssøknader kan være søknad om biomasseutvidelse og arealendring som medfører endret strømforhold og resipientområde, hvor både stasjonsplasseringene og evt. en ny referansestasjon må bestemmes på nytt.

Søknader om endringer i driften på en eksisterende lokalitet som ikke innebærer utvidelse av kapasitet eller arealendring, utløser ikke automatisk krav om ny klarering etter laksetildelingsforskriften og andre arter-forskriften. Endringer utover det som opprinnelig ble omsøkt, som likevel kan medføre endringer i miljøpåvirkningen på lokaliteten, utslippets karakter eller spredningen av utslippet, vil kunne utløse krav om tillatelse fra forurensningsmyndighetene etter forurensningsloven § 11. Dette gjelder selv om det ikke er krav om ny klarering etter forskrifter hjemlet i akvakulturloven. Eksempel på dette kan være bruk av ny teknologi med oppsamling av slam, tube-not, overflatefôring. I slike saker skal forurensningsmyndigheten kontaktes som kan stille krav om opplysninger og undersøkelser som søkeren må sørge for, jf. forurensningsloven § 12.

Laksetildelingsforskriften og andre-arter forskriften lister opp minimumskrav til hva forundersøkelsen skal inneholde av dokumentasjon:

1. Utarbeidelse av kartdokumentasjon
2. Partikkelanalyse for å beskrive bunnsubstrat
3. Strømmålinger
4. Hydrografimålinger i hele vannsøylen på den dypeste stasjon i overgangssonen og i eventuelle dypområder med risiko for oksygenmangel utenfor overgangssonen
5. Undersøkelse av kjemiske og sensoriske parametere etter metodikken for B-undersøkelse
6. Bunndyrsundersøkelser etter metodikken for C-undersøkelse på minst tre stasjoner
7. analyse av sedimentprøver fra minst to av stasjonene som nevnt i bokstav f for å avklare om og i hvilken grad sedimentene inneholder stoffer som det er grunn til å tro vil bli sluppet ut på lokaliteten og som enten er nevnt i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning vedlegg VIII C eller D nr. 2 eller er identifisert som vannregionspesifikke i veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann.

Dersom enkelte undersøkelser vanskelig lar seg gjennomføre (eks. stein- eller fjellbunn) eller at ovennevnte undersøkelser ikke gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for søknaden, kan myndighetene kreve ytterligere dokumentasjon eller tilleggsundersøkelser. Dette er beskrevet nærmere i kap. 11.6.

Forundersøkelsen skal sendes inn sammen med søknaden på digitalt skjema som finnes på Fiskeridirektoratets Min side.

Dersom søknaden gjelder ny klarering på eksisterende lokalitet kan det vurderes om tidligere utført forundersøkelse eller miljøovervåkning kan erstatte en eller flere av rapportene i forundersøkelsen, jfr laksetildelingsforskriften § 8-9 syvende ledd og andre arter-forskriften § 10 b syvende ledd. Forutsetningen er at undersøkelsene er representative og danner kunnskapsgrunnlag med tilstrekkelig informasjon for å vurdere det omsøkte tiltaket. Det kan være i tilfeller der det tidligere ikke har vært utført en forundersøkelse, men hvor miljøoppfølgingen under drift, eks. B- og C-undersøkelser kan gi tilstrekkelig informasjon. I slike tilfeller bør søker ta kontakt med fylkeskommunen, som konfererer med både statsforvalteren og Fiskeridirektoratet om hva som er tilstrekkelig dokumentasjon for behandling av søknaden etter deres regelverk.

Undersøkelsene til forundersøkelsen skal være utført i løpet av de siste tre årene før søknadsdato jfr. laksetildelingsforskriften §8-9 første ledd og andre arter-forskriften § 10b første ledd. Dette vil gi rimelig tid for å få ferdigstilt rapporter, samtidig som det er en fleksibilitet ved at tidligere innhentet miljødokumentasjon kan benyttes ved eksempelvis søknad om utvidelse ved en eksisterende lokalitet. Laksetildelingsforskriften § 8-9 syvende ledd og andre-arter forskriften § 10 b syvende ledd åpner likevel for at underliggende rapporter fra tidligere forundersøkelser eller andre undersøkelser under drift utført for mer enn tre år siden kan erstatte en eller flere av de rapportene som kreves som grunnlag for forundersøkelsen. Forutsetningen er at rapportene er relevante for omsøkt virksomhet og danner et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for søknaden.  

Vare- og tjenesteprodusenter til akvakulturnæringen skal utføre sine oppdrag og tjenester på en miljømessig forsvarlig måte iht. akvakulturloven § 12 første ledd. Videre skal innretninger og utstyr som nyttes til aktiviteter som omfattes av loven være forsvarlig utformet, ha forsvarlige egenskaper og brukes med nødvendig aktsomhet, jf.  akvakulturloven § 12 andre ledd. Akvakulturdriftsforskriften omfatter aktiviteter i tilknytning til drift av akvakulturanlegg gjennomført av vare- og tjenesteprodusenter, jf. § 3 andre ledd. Se også egen veileder for vare- og tjenesteprodusenter.

Vare- og tjenesteprodusenter er også omfattet av krav om faglig kompetanse i akvakulturloven § 22.

For organer som utfører forundersøkelser er det forskriftsfestet krav om kompetanse i laksetildelingsforskriften §8-9 femte ledd og andre arter-forskriften § 10b femte ledd. Det er også forskriftsfestet krav til kompetanse for organer som utfører undersøkelser som inngår i miljøovervåkingen under drift, jfr. akvakulturdriftsforskriften § 40 a-e.

Kravet om kompetanse innebærer at organet som utfører forundersøkelsen skal dokumentere relevant faglig kompetanse og være uavhengig av oppdragsgiver.

Nærmere utdyping av krav til kompetanse kommer frem enten i standarder eller er spesifisert i delkapitler i denne veilederen som omhandler de ulike prøvene/miljøundersøkelsene. Et eksempel er at de delene som handler om utførelse, opparbeidelse og fortolkning av C-undersøkelsen skal være utført av personell som er akkreditert for dette, jfr laksetildelingsforskriften § 8-9 femte ledd og andre arter-forskriften § 10 b femte ledd.

Før det igangsettes kartlegging av bunnforhold under og rundt akvakulturlokaliteten som innebærer opptak og bruk av informasjon om bunnforhold må det sendes melding til Kartverket senest to uker før opptaket starter, jf. § 3 i forskrift om opptak og annen bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold. En nærmere omtale av fremgangsmåten for melding til Kartverket er beskrevet under.

Det må også sendes søknad til Kartverket om kartlegging som omfattes av forbudet i § 4 i Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold (lovdata.no). Forskrift om opptak og annen bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold §§ 4 og 7 angir informasjon som omfattes av forbudet, og krav til søknaden. Tillatelse til å gjøre opptak eller bruke informasjon om bunnforhold gis av Kartverket etter avtale med Forsvaret, i samsvar med § 5 første ledd, jfr. § 6.

Strømmålinger inngår som minstekrav i forundersøkelsen og skal gi informasjon om det vertikale strømmønsteret og strømstyrken ved lokaliteten (Figur 1). Denne informasjonen er nødvendig for å vurdere plassering av anlegget, i tillegg til å vurdere lokalitetens bæreevne for organisk belastning, plassering av overvåkingsstasjoner, fiskevelferd (vannutskiftning og oksygentilførsel) samt luse- og sykdomsspredning.  

Strømmålingene til forundersøkelsen kan samordnes med krav til strømmålinger som inngår i lokalitetsundersøkelsen iht. forskrift om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag (NYTEK23) og NS 9415 Flytende akvakulturanlegg – Lokalitetsundersøkelse, prosjektering, utførelse og bruk, forutsatt at de gjennomføres iht.  denne veilederen.

Spredningsstrømmen, som måles halvveis mellom merdbunn og sjøbunn, er spesielt viktig ettersom den i stor grad vil definere utbredelsen av området som kan akkumulere organisk materiale. Ved grunne lokaliteter er det spesielt viktig med sterkere bunn- og spredningsstrøm for å hindre opphopning av organisk materiale under anlegget.

8.1 Krav til strømmålinger

Denne veiledningen er blant annet basert på råd fra Multiconsult om krav til strømmålingene som skal inngå i en forundersøkelse (M-2794/2024).

Søker har ansvar for at målingene gjøres med egnet utstyr og iht. denne veilederen. Strømmålingene skal ha en varighet på minimum en måned. Det finnes ulike typer instrumenter på markedet, men mest brukt er dopplermålere.

Måledyp:

• Vannutskiftningsstrøm: Måles ved det halve dypet av planlagt merddyp (f.eks. Not = 10 m / Måledyp = 5 m).
• Spredningsstrøm: Måles midt mellom merdbunnen og sjøbunnen, men likevel ikke dypere enn 50 m fra merdbunnen.
• Bunnstrøm: Måles 1 m over sjøbunnen

Det er ingen begrensninger i dagens måleteknologi som er til hinder for målinger på større dyp. Det kan eks. brukes flere instrumenter eller instrumenter med større rekkevidde for å dekke større deler av vannsøylen.

Varighet: Kontinuerlig over en periode på minimum 1 måned.

Resultater: Resultater fra strømmålingene skal inneholde følgende data: maksimum, minimum, middel, varians og retning (dvs. hovedstrømretning)

Det er viktig at den som gjør strømmålinger har god kunnskap om både målemetode og instrumenter for å kunne avdekke evt. mulige feil eller avvik som kan påvirke resultatene.

8.2 Plassering av målere

Ved plassering av strømmåleren skal det tilstrebes at målepunktet er representativt for hele anlegget. Det må tas høyde for at strømbildet kan variere mye over utstrekningen av en lokalitet, f.eks. på grunn av varierende bunntopografi eller kystlinje. Deler av anlegget kan f.eks. stikke ut bak en øy eller lignende. Den som skal utføre strømmålingene bør derfor ha god faglig kompetanse for å kunne vurdere riktig plassering av strømmåler.

Strømmålingen kan også benyttes sammen med høyoppløst hydrodynamisk modellering for å gi en mer objektiv vurdering av forventet spredningsmønster. Spredingsmodeller kan gi en god fremstilling av spredningen av partikler fra anlegget og vil derfor kunne være et godt verktøy blant annet ved vurdering av potensiell risiko for påvirkning av arter og naturtyper

8.3 Strømrapport

Rapporten skal inneholde resultater fra strømundersøkelsen (inkludert strømroser), samt en vurdering av disse sett i forhold til lokalitetens bæreevne. Øvrig bakgrunnsinformasjon som ligger til grunn for vurderingene som kartgrunnlag, beskrivelser av beliggenheten til lokaliteten, samt konfigurasjon av det planlagte anlegget bør være med i rapporten.

For å kunne kvalitetssikre undersøkelsen bør rapporten i tillegg inneholde følgende informasjon for å kunne kvalitetssikre undersøkelsen:

• dokumentasjon av type instrument
• dokumentasjon av kalibrering/vedlikehold av instrumentering
• dokumentasjon av eksakt posisjon samt oppsett på målerigg og forankring
• relevant informasjon om mulige påvirkninger på målingene (var det for eksempel et anlegg på lokaliteten)
• trykkdata for å bekrefte at instrumentet sto på korrekt dyp, og ikke hadde for store ned-dykk ved sterk strøm
• kvalitetssikring av data etter instrumentleverandørens anbefaling

Eldre strømmålinger gjort ved lokaliteten kan benyttes dersom de er gjennomført med god kvalitet, dokumentasjon og dersom topografien er uendret.

Forundersøkelsen skal inneholde ulike typer kart som skal dekke både anleggs- og overgangssonen. Det er viktig at kartgrunnlaget har et innhold og en detaljeringsgrad som gjør at overvåkingsstasjonene kan plasseres på en hensiktsmessig måte. Kartdokumentasjonen skal sammen med øvrig innhold i forundersøkelsen brukes til å vurdere lokalitetens resipientkapasitet.

9.1 Kartdokumentasjon

Nedenfor er det angitt hvilke karttyper som skal inngå i forundersøkelsen, jf. laksetildelingsforskriften § 8-9 andre ledd bokstav a og andre arter-forskriften § 10 b andre ledd bokstav a. Se under for eksempel på kart med forklaring og veiledning.

a. Oversiktskart – Sjøkart som dekker minst 10 km rundt den omsøkte lokaliteten

I forundersøkelsen skal det være med et sjøkart som dekker minst 10 km rundt lokaliteten med angivelse av anleggets plassering inklusive plassering av andre akvakulturanlegg i området.

b. Sjøkart som dekker ca. 1,5 km rundt lokaliteten

Sjøkart med bunnkonturer som dekker ca. 1,5 km rundt den omsøkte lokaliteten med plassering av anlegget, fortøyninger, stasjonsplassering etter C-metodikk og strømmålingsstasjon. Det er ønskelig at kartet også viser plassering av referansestasjon.

c. Kart som dekker ca. 200 m rundt lokaliteten

Sjøkart som dekker ca. 200 m rundt planlagt anleggsplassering med fortøyningsliner, som også viser prøvestasjoner etter B-metodikk og nærmeste stasjon for C-metodikk.

d. Kart som angir substrattype og hardhet

Kartlegging av bunnforhold gir vesentlig basisinformasjon, om bunnen under og rundt anlegget består av hard- eller bløtbunn. Informasjon om sedimentforhold sammen med bunntopografi og strømforhold, antyder hvor partikler vil sedimentere og hvor det er egnet å plassere prøvetakingsstasjoner for å oppfylle krav i standard for fyllingsgrad i grabb.

Kartlegging av substrattype og hardhet gjøres med multistråleekkolodd. Det finnes mange ulike typer instrumenter på markedet. Ulike instrumenttyper kan gi noe ulike data. Det er derfor viktig at tolkning av data gjøres av kompetent fagpersonell for å få pålitelig resultat som kan vises på kart.

e. Tredimensjonalt bunnkart som dekker ca. 200 m rundt anlegget

Et tredimensjonalt detaljert bunnkart som viser bunntopografi med anleggets plassering og prøvestasjoner etter B-metodikk skal inngå i forundersøkelsen. C1-stasjonen bør også vises på kartet.

Sammen med kart som angir substrattype brukes detaljerte bunnkart til å angi bl.a. dybdekurver og helningsgrad. Bunnkart gir informasjon om anleggets plassering i forhold til sedimentering av partikler. Kartutsnittet skal dekke selve anleggsområdet, som gir viktig informasjon om bunntopografien.

Det finnes i dag ikke heldekkende detaljerte bunnkart for norsk kystsone, men i enkelte områder er det gjennomført høyoppløselig kartlegging. Denne kartleggingen (marine grunnkart i kystsonen (kartverket.no)), er gjort i regi av Kartverket, NGU og Havforskningsinstituttet.

Dybdekartlegging med moderne multistråleekkolodd gir svært høy oppløsning, som utløser krav om søknad etter forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold (Kap. 6) (lovdata.no).

Oksygen blir kun tilført bunnvannet i terskelfjorder periodevis. Nyere undersøkelser viser at kystvannet i de dype fjordbassengene skiftes ut sjeldnere enn før pga. klimaendringer. Terskelfjorder med sjelden vannutskiftning har en lavere bæreevne for havbruk. Terskelfjorder med oppdrettsaktivitet som tilføres organisk materiale og næringssalter vil øke oksygenforbruket, og kan dermed føre til økt risiko for dårlige miljøforhold.

Havforskningsinstituttet har vurdert hvilke terskelfjorder som kan ha risiko for lavere vannutskiftning i rapporten "Utskifting av bassengvatn i djupe terskelfjordar" (hi.no) (Johnsen m. fl 2021). De fjordene som er vurdert er utelukkende fjorder med terskel grunnere enn 100 meter og bassengdyp dypere enn 100 meter. Disse er lagt inn som eget kartlag i både Naturbase (Miljødirektoratet) og Yggdrasil (Fiskeridirektoratet). På Fiskeridirektoratets kartløsning finnes kartlaget under Miljøtilstand. Kryss av for "Sjeldan utskifting av bassengvatn". Kartlaget er ment å gi en indikasjon på områder der det er mindre gunstig med fiskeoppdrett i åpne merder i sjø. Det gjøres oppmerksom på at det i slike områder kan være aktuelt med ekstra krav til overvåking. Se nærmere beskrivelse under kapitlet om hydrografimålinger. Kartlaget er ikke en fullstendig vurdering, men er gjort på bakgrunn av visse utvalgskriterier.

Terskelfjorder med bassengdyp grunnere enn 100 meter er ikke blitt vurdert. Det er også verdt å merke seg at metoden som er brukt i utgangspunktet er laget for en forenklet fjord med kun èn fjordåpning. Terskelfjorder med flere åpninger er tatt med i utvalget, men modellen synes å vurdere utskiftingen med lavere frekvens enn det observasjoner tilsier. Resultatene er derfor mer usikre i disse fjordområdene. I fjorder med flere fjordbasseng innover vil det være en forsinkelse i sirkulasjonen fra kysten og innover. Det er derfor forventet at de innerste bassengene har sjeldnere utskiftning enn det som kommer frem i vurderingene.

Standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra akvakulturanlegg i åpne merdanlegg i sjø (NS9410:2016) definerer to påvirkningssoner; anleggssone og overgangssone. Soneinndelingen er basert på flere forhold, men hovedregelen er at anleggssonens utbredelse er definert ut fra hvor de største partiklene sedimenterer og påvirkningen er størst. Sonegrensen kan likevel variere med de faktiske forhold på lokaliteten, som bl.a. strøm- og bunnforhold.

I standarden står det at dersom det foreligger et egnet og validert modellverktøy, kan det brukes som grunnlag for å angi utbredelsen av anleggssonen og den påvirkede delen av overgangssonen. Å bruke modellverktøy for å definere sonegrensene er ikke et må-krav. Dersom modellverktøy benyttes må verktøyet beskrives, inkludert styrker og svakheter og hvordan resultatet av modelleringen er vurdert til å bestemme soneinndelingen.

Sonene skal overvåkes med ulike typer undersøkelser.

Forundersøkelsen skal kartlegge bunnforholdene under og rundt lokaliteten på en slik måte at den kan angi forslag til stasjonsplassering for B- og C-undersøkelsen, samt eventuelle ytterligere undersøkelser som skal følge opp miljøpåvirkningen under drift ved lokaliteten.

Forundersøkelsen skal også inneholde en referansestasjon som skal plasseres minst 1 km fra anlegget i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen.  Ved referansestasjonen skal det utføres både bunnfaunaundersøkelse etter C-undersøkelsesmetodikk, hydrografimåling og tas sedimentprøver for analyse av partikkelfordeling.

Dersom det f.eks. gjennom lokalitetsundersøkelsen (NYTEK23) eller ved gjennomføring av forundersøkelsene avdekkes at lokaliteten ligger over hardbunn (bunn bestående av fjell og stor stein), bør det så tidlig som mulig tas kontakt med fylkeskommunen som i samråd med statsforvalteren og Fiskeridirektoratet kan vurdere behov for alternative undersøkelser tilpasset hardbunn, jfr laksetildelingsforskriften § 8-9 fjerde ledd og andre arter-forskriften § 10 b fjerde ledd.

11.1 Gruppe II og III parametere etter B-metodikk

Forundersøkelsen skal inkludere kjemiske og sensoriske parametere etter B-undersøkelsens gruppe II og III som angitt i NS 9410:2016 Tillegg B Prøveskjema B.1 og Prøveskjema B.2. Prøvene skal tas på stasjoner i anleggs- og overgangssonen. Det skal tas tilstrekkelig med prøver for å dokumentere bunnforholdene under anlegget, se Figur 1 i NS9410:2016 for veiledende antall.

Prøvene i anleggssonen skal fordeles jevnt over slik at de best mulig dekker bunnområdet der anlegget skal plasseres. Prøvene skal tas i tråd med spesifikasjon i NS9410:2016 kap 7.4 Utstyr. Gruppe II parameterne omfatter måling av surhetsgrad (pH) og redokspotensial (Eh) i sedimentet. Gruppe III parameterne er sensoriske parametere hvor gassbobler, lukt, konsistens, farge, grabbvolum og tykkelse av deponert slam bestemmes.

11.2 Bunndyrundersøkelse etter C-metodikk

Det skal tas prøver av bunnfauna fra minst 3 stasjoner som skal være representative for bunnforholdene på den omsøkte lokaliteten i tillegg til en referansestasjon (se veiledende tabell 4 i NS9410:2016). Antall prøvestasjoner avhenger av planlagt produksjonsstørrelse. Det skal brukes stor grabb og analyseres og vurderes etter vanlig C-metodikk.

Ved søknad om endring av eksisterende anlegg, eks. utvidelse av anlegg, med behov for å endre prøvestasjoner for C-undersøkelsen iht. NS9410:2016 skal forundersøkelsens prøvepunkter plasseres slik at de er representative for bunnforholdene knyttet til den nye endringen samt at resultatene kan sammenlignes med resultater under drift.

Bløtbunnfauna skal identifiseres til lavest mulig taksonomisk nivå, hovedsakelig til artsnivå, ved å benytte seg av oppdatert litteratur og bestemmelsesnøkler.

Bløtbunnindeksene skal beregnes i henhold til gjeldende Klassifiseringsveileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann.

11.3 Partikkelfordeling

For å styrke forklaringsgraden til bunnfauna-resultatene skal det tas bunnprøver til partikkelanalyse for beskrivelse av bunnsubstrat ved alle stasjoner og referansestasjon, jfr laksetildelingsforskriften § 8-9 andre ledd bokstav b og tredje ledd og andre arter-forskriften § 10 b andre ledd bokstav b og tredje ledd.

Partikkelfordeling skal analyseres iht. NS-EN ISO 16665 Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna.

11.4 Kjemiske analyser

Det skal tas sedimentprøver til analyse av miljøfarlige stoffer som nærmere beskrevet nedenfor.

I tillegg skal det tas én prøve fra hver stasjon med C-metodikk som analyseres iht. NS-EN ISO 5667-19 for TOM, TOC, TN, TP, C:N, Cu, Zn. Se NS 9410:2016 punkt 4.4 tabell 2 jfr. punkt 8.3. Kobber og sink inngår også i analysen av miljøfarlige stoffer jfr. laksetildelingsforskriften § 8-9 andre ledd bokstav g og andre arter-forskriften § 10 b andre ledd bokstav g.

Miljøfarlige stoffer inkludert miljøgifter

Det skal tas sedimentprøver fra minst to av stasjonene som tas for bunnfauna iht. C-metodikk, med bunnforhold som er representative for lokaliteten. Det bør i tillegg tas èn prøve fra referansestasjonen. Prøvene skal analyseres for innhold av stoffer det forventes utslipp av og som står oppført med grenseverdi i sediment på listene over prioriterte stoffer, andre EU-utvalgte stoffer og nasjonalt bestemte vannregionspesifikke stoffer. Se liste over stoffer med grenseverdi i sediment i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning vedlegg VIII C eller D nr. 2 og veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann kap. 11.9.. Krav om undersøkelse av sedimentet på lokaliteten i forbindelse med forundersøkelsen er satt for å kunne følge opp forurensning på den enkelte lokalitet. Undersøkelsen vil være en 0-prøve for å avklare eventuelle forurensninger som finnes i sedimentet før etablering og for å få et sammenlikningsgrunnlag for analyser som skal gjøres under drift jf. akvakulturdriftsforskriften § 40 c, og for å vurdere om akvakulturanlegget bidrar til en akkumulering av slike stoffer i sedimentene. 

Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med utvidelse av eksisterende anlegg bør en av stasjonene være nærmest anlegget og den andre minimum-stasjonen på et dyppunkt i overgangssonen nedstrøms hovedstrømretningen, der utslipp fra anlegget sedimenterer.

Lokalitetene er forskjellige, og konsulenten må kunne faglig begrunne utvelgelsen av prøvestasjoner.

Det er bare nødvendig å analysere for stoffer som har grenseverdi for sediment, og som det er grunn til å tro vil bli sluppet ut på lokaliteten når den tas i bruk. Det er viktig at oppdretter har kontakt med fôrleverandør, fordi det kan være stor variasjon i hvilke stoffer som slippes ut ved lokaliteten grunnet ulike fôr- og kjemikalieprodusenter. Konsulenter som skal gjøre undersøkelsene må ha god dialog med oppdretter om hva slags drift som skal foregå på lokaliteten, før man bestemmer hvilke analyser som skal gjøres av miljøfarlige stoffer.

Havforskningsinstituttet har beregnet et gjennomsnittlig utslipp av miljøgifter fra fiskefôret i Risikorapporten for norsk fiskeoppdrett i 2018, i tillegg til at de måler på konsentrasjon av fremmedstoffer i fôr og fôringredienser. Vi har på bakgrunn av dette listet opp, så langt det er mulig, hvilke vannregionspesifikke stoffer som vi i dag mener det er relevant å måle på fra fôr, legemiddel og impregnering,

• Fiskefôr (som kan inneholde kadmium, kvikksølv, heksaklorbenzen eller HCB og polybromerte difenyletere eller PBDE, DDT, kobber, sink og PCB7).
• Utslipp av legemidler (diflu- eller teflubenzuron).
• Utslipp og utlekking fra impregnerte nøter (kobber, sink).

Fordi teflu- og diflubenzuron inngår i vanlige legemidler mot lakselus, og det er veterinær som bestemmer om fisken skal behandles, anbefaler vi at det analyseres for disse stoffene i sedimentet i forundersøkelsen.  

11.5 Hydrografimålinger

Hydrografimålinger skal utføres med bruk av en CTD-sonde på den dypeste av stasjonene som prøvetas med C-metodikk og ved referansestasjonen (jfr Laksetildelingsforskriften § 8-9 andre ledd bokstav f og tredje ledd, andre arter-forskriften § 10b andre ledd bokstav f og tredje ledd). Målingene skal vise temperatur, salinitet og oksygen i vannsøylen fra overflate til bunn. Oksygeninnholdet skal analyseres iht. Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann.

Dersom lokaliteten er i et område med "høy" eller "moderat" risiko for oksygensvikt i bunnvannet, ifølge kartlaget "Sjeldan utskifting av bassengvatn" på Fiskeridirektoratets kartløsning Yggdrasil, skal det i tillegg tas prøver i eventuelle dypområder som ligger utenfor overgangssonen, jfr. laksetildelingsforskriften § 8-9 bokstav d og andre-arter forskriften § 10 b bokstav d.

Nedenfor følger forslag til ekstra hydrografiprøver på lokaliteter i områder med moderat eller høy risiko for oksygensvikt i bunnvann:

Hydrografi (oksygen i bunnvann, salinitet og temperatur): 

• Stasjoner:
  • 3 stasjoner i dypbassenget som anlegget grenser mot.
  • Én stasjon skal ligge på det dypeste punktet, to andre på den delen av dypsletten som er nærmest anlegget.
  • Dersom anlegget ligger på en terskel, må begge tilgrensende dypbassenger undersøkes.
• Frekvens/tidspunkt:
  • Områder med moderat risiko for oksygensvikt i bunnvann: Månedlig i minst tre måneder i perioden september til april før oppstart
  • Områder med høy risiko for oksygensvikt i bunnvann: Månedlig i minst fem måneder i perioden september til april før oppstart
• Metodikk: Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Kan måles med sonde, vannprøver (Winkler) eller ved utplassering av målerigg (overvåking ved en fast rigg i fjorden med sone som måler kontinuerlig på utvalgte dyp) med sonde. Oksygen skal måles så nær bunnen som mulig.
• Klassifisering av miljøtilstand: Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann (oksygen i bunnvannet).

11.6 Alternative undersøkelser

Tilstrekkelig opplyste søknader er nødvendig for myndighetene som skal vurdere søknaden etter sitt regelverk. I enkelte tilfeller vil ikke minstekravene til søknad i tildelingsforskriftene være tilstrekkelige til å opplyse saken godt nok. For å kunne behandle søknaden vil myndighetene da kunne kreve ytterligere opplysninger eller undersøkelser i forbindelse med sin behandling, jfr. laksetildelingsforskriften §8-9 åttende ledd, andre arter-forskriften § 10 b åttende ledd og forurensningsforskriften § 34-3.

Søker kan også på eget initiativ gjøre tilleggsundersøkelser, utover de forskriftsfestede minstekravene, for å sikre at søknaden er tilstrekkelig opplyst når den sendes inn. Dette kan gjelde lokaliteter der f.eks. fysiske forhold gjør at de standardiserte undersøkelsene ikke er egnet, der miljømessig bæreevne eller miljøpåvirkning er usikker, eller der teknologi eller produksjonen skiller seg fra tradisjonell akvakultur.

Andre undersøkelser som kan være aktuelle må vurderes i den enkelte sak.  Eksempler på aktuelle undersøkelser (ikke utfyllende liste):

• Makroalgeundersøkelse der utslipp fra anlegget kan bidra til at tilstanden til fastsittende alger kan forringes, dvs. der anlegget er nær grunne områder.
• Visuelle undersøkelser/undersøkelser med fjernstyrt undervannsfarkost for å avdekke sårbar natur på bunn. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har foreslått ny kartleggingsmetodikk i forbindelse med akvakultursøknader i sjø som kan benyttes i slike tilfeller. 

Søknad om klarering av lokalitet for akvakultur av fisk i sjø skal inneholde en eller flere rapporter fra en forundersøkelse som er utført i løpet av de siste tre år før søknadsdato, jf. laksetildelingsforskriften § 8-9 første ledd, andre arter-forskriften § 10b første ledd.

For at forundersøkelsen skal være mer oversiktlig bør det lages en samlet rapport med henvisninger til underliggende rapporter, og der konklusjoner basert på underliggende rapporter oppsummeres og vurderes.

Rapporten eller rapportene i forundersøkelse skal inneholde

1. en sammenfatning av resultatene,
2. en begrunnet vurdering eller modellering av grensene for anleggssone og overgangssone og forslag til plassering av prøvestasjoner for miljøovervåking, inkludert en referansestasjon, og
3. alle originaldata.

Alle analyseresultater og rapporter som skal inngå i forundersøkelsen sendes samlet og samtidig med søknaden.

Forundersøkelsen skal gi en samlet vurdering av lokaliteten basert på resultatene av de underliggende rapportene (se innledning). Resultater fra underliggende rapporter som eventuelt må ettersendes må med andre ord være ferdige. Myndighetene må uansett ha mottatt alle rapporter som inngår i forundersøkelsen for å kunne vurdere søknaden.

Rapporten eller rapportene skal inneholde en sammenfatning av resultatene, med en begrunnet vurdering eller modellering av grensene for anleggssone og overgangssone, forslag til plassering av prøvestasjoner for miljøovervåking i driftsfasen og alle originaldata.

Hydrografidata, bunndyrprøver etter C-metodikk og analyser av miljøgifter importeres til Vannmiljø-systemet så raskt som mulig, med beskrivelse i kommentarfeltet at det gjelder forundersøkelse.