Forurensningsregelverk for havbruk

Spørsmål: Det er oppgitt en overgangsperiode på to år (laksetildelingsforskriften). Skal alle forundersøkelser f.o.m.. 2. februar 2024 på nye lokaliteter, eller forundersøkelser i forbindelse med arealendring på anlegg eller omsøkt økning i MTB, utføres iht. de vedtatte endringene i laksetildelingsforskriften?

Svar: Endringene i minstekrav til søknad i tildelingsforskriftene trådte i kraft 2. februar 2024 og har ingen overgangsordning. Overgangsordningen på to år står i akvakulturdriftsforskriften § 70 tiende ledd og gjelder drift av akvakulturanlegg og ikke søknad. Akvakulturanlegg med tillatelse etter forurensningsloven vil etter to år gå over fra å være regulert gjennom tillatelse med vilkår, til å bli regulert av akvakulturdriftsforskriften og de nye kravene der.

Spørsmål: § 8-9 andre ledd, bokstav g (laksetildelingsforskriften): står man fritt til å bestemme hvilke to C-stasjoner man skal analysere på stoffer som det er grunn til å tro vil bli sluppet ut på lokaliteten? 

Svar: I en felles veileder til forundersøkelsen som snart blir publisert fra Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet vil dette bli omtalt. Det skal tas sedimentprøver fra minst to av stasjonene som tas for bunnfauna iht. C-metodikk, med bunnforhold som er representative for lokaliteten. Det bør i tillegg tas én prøve fra referansestasjonen. Prøvene skal analyseres for innhold av stoffer det forventes utslipp av og som står oppført med grenseverdi i sediment på listene over prioriterte stoffer, andre EU-utvalgte stoffer og nasjonalt bestemte vannregionspesifikke stoffer1,2. Krav om undersøkelse av sedimentet på lokaliteten i forbindelse med forundersøkelsen er satt for å kunne følge opp forurensning på den enkelte lokalitet, for å få et sammenlikningsgrunnlag for analyser som skal gjøres under drift jf. akvakulturdriftsforskriften § 40 c og for å vurdere om akvakulturanlegget bidrar til en akkumulering av slike stoffer i sedimentene.

Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med utvidelse av eksisterende anlegg, bør en av stasjonene være nærmest anlegget og den andre minimum-stasjonen på et dyppunkt i overgangssonen nedstrøms hovedstrømretningen, der utslipp fra anlegget sedimenterer.

Lokalitetene er forskjellige, og konsulenten må kunne faglig begrunne utvelgelsen av prøvestasjoner.

De viktigste kildene til utslipp av slike stoffer er per i dag:

• fiskefôr (som kan inneholde kadmium, kvikksølv, heksaklorbenzen eller HCB og polybromerte difenyletere eller PBDE, DDT, kobber, sink og PCB7)
• utslipp av legemidler (diflu- eller teflubenzuron)
• utslipp og utlekking fra impregnerte nøter (kobber, sink)

Spørsmål: § 8-9 andre ledd, bokstav g (laksetildelingsforskriften): Er det tenkt at man skal analysere for alle vannregionspesifikke stoffer som står nevnt i veileder 02:2018 eller stoffer nevnt i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446, eller kun de stoffer som oppdretter planlegger å slippe ut? Det er ikke sikkert at oppdretter har full oversikt over alle fremtidige stoffer som kan bli sluppet ut, på forundersøkelsestidspunktet.

Svar: Vi forstår at det er vanskelig for oppdretter å ha full oversikt over alle stoffer som i kan slippes ut fra anlegget fremover i tid, men det vil være i oppdretters interesse å gjøre analyser i forkant av anleggsplasseringen slik at det kan avdekkes om stoffene var der før oppstart. Et unntak er selvfølgelig søknader om utvidelser/flytting av anleggsplassering som utløser en forundersøkelse, der anlegget allerede har hatt en viss påvirkning.

Det er ikke meningen at oppdretter skal analysere for alle vannregionspesifikke stoffer som står oppført i klassifiseringsveilederen. Kun stoffer som står oppført med en grenseverdi i sediment og som det er forventet at et akvakulturanlegg har utslipp av. Fiskefôret inneholder en rekke uønskete stoffer, inkludert miljøgifter som spres til vannmiljøet gjennom fôr-rester og avføring fra fisken. Havforskningsinstituttet har beregnet et gjennomsnittlig utslipp av miljøgifter fra fiskefôret i Risikorapporten for norsk fiskeoppdrett i 2018, i tillegg til at de måler på konsentrasjon av fremmedstoffer i fôr og fôringredienser. Vi har på bakgrunn av dette listet opp, så langt det er mulig, hvilke vannregionspesifikke stoffer som vi mener er relevant å måle på, i tillegg til stoffer som står oppført på den nasjonale listen over prioriterte miljøgifter og/eller vanndirektivets liste over prioriterte og andre EU-utvalgte stoffer. Se liste over.

Det er samtidig viktig at oppdretter har kontakt med fôrleverandør, fordi det kan være stor variasjon i hvilke kjemiske stoffer som slippes ut ved lokaliteten grunnet ulike fôr- og kjemikalieprodusenter.

Konsulenter som skal gjøre undersøkelsene må ha god dialog med oppdretter om hva slags drift som skal foregå på lokaliteten, før man bestemmer hvilke analyser som skal gjøres av miljøfarlige stoffer.

Spørsmål: § 8-9 sjette ledd, bokstav b (laksetildelingsforskriften): Med en «begrunnet vurdering eller modellering av grensene for anleggssone og overgangssone» er det da slik å forstå at man fortsatt kan benytte veiledende avstander for anleggssone og overgangssone etter NS 9410:2016, eller skal man vurdere utstrekning av anleggssone og overgangssone etter andre forhold? Hva ligger i «modellering» av grensene for utstrekning? Menes det da en matematisk modell, f.eks type NewDepomod?

Svar: Rapporten (eller rapportene) skal inneholde en sammenfatning av resultatene, med en begrunnet vurdering eller modellering av grensene for anleggssone og overgangssone, forslag til plassering av prøvestasjoner for miljøovervåking i driftsfasen og alle originaldata.

Standarden NS9420:2016 definerer overgangssone og anleggssone i kapittel 3.2.3 og 3.2.4 og i kapittel 4. I vurdering av soneinndeling på en lokalitet må man se på både standardens beskrivelse av sonene inkludert de anslagsvise avstandene og hvordan de faktiske forholdene er på lokaliteten. I standarden kapittel 4.2 og 4.3 står det for både anleggssone og overgangssone at dersom det foreligger et egnet validert modellverktøy, kan det brukes som grunnlag for å angi anleggssonen og den påvirkede delen av overgangssonen. Det er ikke et må-krav å bruke modellverktøy for å definere sone-grensene. Man må uansett begrunne konklusjonen. Benyttes et modelleringsverktøy bør man beskrive verktøyet, inkludert styrker og svakheter ved modellen, hvordan man har vurdert resultat av modelleringen til å bestemme soneinndelingen.

Spørsmål: I Troms/Finnmark er bruken av legemidler som inneholder diflu- og teflubenzuroner liten. Bør det likevel undersøkes for dette i forundersøkelser for å ha nullprøve «i tilfelle»?

Hvordan stiller dere dere til øvrige legemidler som ikke står på listen over prioriterte eller vannregionspesifikke stoffer? Eksempelvis Emamectin (som ikke har grenseverdier i sediment).

Svar: Selv om bruken av teflu- og diflubenzuroner er lav i Troms/ Finnmark så er dette vanlige legemidler å foreskrive mot lakselus. Det er veterinær/ fiskehelsepersonell som avgjør hvilke legemidler som foreskrives i det enkelte tilfelle. Vi mener det er en fordel for oppdretter å undersøke også for diflu- og teflubenzuron når sedimentprøvene likevel skal analyseres i forundersøkelsen, ettersom de er virkestoffer i tillatte og vanlige legemidler i akvakulturnæringen. Prøvesvarene vil bli en referanse for sammenlikning av prøver tatt under drift, dersom legemidlene blir brukt på lokaliteten.

Spørsmål: Når gjelder de nye kravene til miljøundersøkelser som utføres under drift ved akvakulturanlegg? Er det f.o.m.. 2. februar 2026 (to år etter at forskriftsendring ble vedtatt) for alle matfiskanlegg, eller tidligere for noen anlegg hvis deres utslippstillatelse går ut før nevnte dato?

Svar: For ordens skyld nevner vi at kravet om B-undersøkelse fortsatt gjelder, også endringene i akvakulturdriftsforskriften § 40a som trådte i kraft da regelverket ble kunngjort 5.februar 2024.

For eksisterende tillatelser, dvs. tillatelser gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 før 2. februar 2024, gjelder en overgangsordning, jf. akvakulturdriftforskriften § 70 tiende ledd. Overgangsordningen innebærer at tillatelsene gjelder frem til 2. februar 2026. Etter denne dato vil tillatelsene falle bort og virksomhetene vil automatisk gå over til forskriftsregulering, dvs. de må oppfylle alle kravene i akvakulturdriftsforskriften.

Statsforvalteren kan gjøre unntak fra dette, ved å vedta senest innen utløpet av overgangsperioden at eksisterende tillatelse etter forurensningsloven fortsatt skal gjelde, dvs. at virksomheten fortsatt skal reguleres i enkelttillatelse. Beslutning om at en eksisterende tillatelse skal gjelde etter 2. februar 2026 er et enkeltvedtak.

Anlegg med midlertidig tillatelse beholder denne til tillatelsen går ut. Skjer dette før 2. februar 2026 så vil de i tilfelle søke om ny tillatelse og blir da vurdert etter nytt regelverk, med mye søknadskrav og vurdering etter forurensningsforskriften § 34-2. Krav til miljøundersøkelser i akvakulturdriftsforskriften er imidlertid vurdert som nødvendige av myndighetene for åpne akvakulturanlegg av fisk i sjø. Det er derfor ikke usannsynlig at anlegg som etter 2026 reguleres med en særskilt tillatelse etter forurensningsloven, også vil få vilkår om tilsvarende miljøundersøkelser.

Spørsmål: § 40: Kan sedimentprøven ved «merdkant» tas på samme sted som C1 (hvis C1 ligger nedstrøms), dvs. på anleggsrammen, eller skal sedimentprøven faktisk tas på merdkant, dvs. kloss inntil notveggen?

Svar: Ved merdkant betyr så tett på anlegget som mulig. "Ved merdkant" er ikke det samme som C1 stasjon, som ifølge standard NS9410:2016 kan variere fra 25-30 meter fra merdkant.

Spørsmål: § 40: Hvordan skal man tolke utslipp av «betydelige mengder vannregionspesifikke stoffer»? Er det opp til konsulentselskapene eller myndighet å avgjøre hva som kvalifiserer til «betydelig», og som dermed utløser krav om analyse av et spesifikt stoff?

Svar: Det vi foreløpig kan si er at vi i dag vurderer kobber og sink pluss kitinsyntesehemmerne teflu- og diflubenzuron som mest aktuelle på listen over vannregionspesifikke stoffer med grenseverdi i sediment. Miljøvirkningene til disse stoffene er av en slik karakter at vi mener det bør analyseres for dem i sedimentet dersom de har vært benyttet på lokaliteten. Kitinsyntesehemmere har for øvrig også ytterligere krav i akvakulturdriftsforskriften §§ 15 og 15 a.

Spørsmål: § 40: Inkluderer en «befaring av utsatt strandsone for å avdekke om den er synlig påvirket av avfall eller forurensning» også evt. unormal algevekst, eller er det kun direkte forurensning og avfall som skal undersøkes?

Svar: Befaring av strandsone fremgår av § 40 e første ledd. Med befaring av strandsone har vi ment at det skal gjøres en årlig befaring av strandsone som er utsatt for synlig forurensning eller avfall fra driften av anlegget og tilhørende landbase. Dette er krav som allerede er stilt i tillatelser etter forurensningsloven i dag. Befaringen skal avdekke synlig forurensning i strandsonen som f.eks avfall som følger av forurensningsloven § 28. Fettfilm som stammer fra produksjon av fisk inngår også i dette.

Observasjoner av unormal algevekst i strandsonen bør bli omtalt i rapporten, for videre oppfølging.

Statsforvalteren kan i tillegg pålegge overvåking av fastsittende alger. Denne muligheten er synliggjort i § 40 e annet ledd.

Spørsmål: Dersom det gjøres egne legemiddelundersøkelser i forbindelse med ASC-godkjenning, vil slike undersøkelser være tilstrekkelig dokumentasjon selv om stasjonsplassering er annerledes, eller krever dere at det analyseres på de samme stasjoner («C1, C2 og den konsultenten mener har størst akkumuleringspotensiale»)

Svar: Kravet i akvakulturdriftsforskriften § 40c er at det skal tas prøve fra merdkant og på hver av C-stasjonene.

Spørsmål: I forbindelse med C-undersøkelse, hvilke parametere er det ønskelig at de kjemiske prøvene skal analyseres for mtp. den nye forskriften?

Svar: Dette er snakk om miljøundersøkelser jf. akvakulturdriftsforskriften § 40c. 

1) Forundersøkelsen - miljøfarlige stoffer inkludert miljøgifter

Det skal tas sedimentprøver fra minst to av stasjonene som tas for bunnfauna iht. C-metodikk, med bunnforhold som er representative for lokaliteten. Det bør i tillegg tas én prøve fra referansestasjonen. Prøvene skal analyseres for innhold av stoffer det forventes utslipp av og som står oppført med grenseverdi i sediment på listene over prioriterte stoffer, andre EU-utvalgte stoffer og nasjonalt bestemte vannregionspesifikke stoffer. Krav om undersøkelse av sedimentet på lokaliteten i forbindelse med forundersøkelsen er satt for å kunne følge opp forurensning på den enkelte lokalitet. Undersøkelsen vil være en 0-prøve for å avklare ev forurensninger som finnes i sedimentet før etablering og for å få et sammenlikningsgrunnlag for analyser som skal gjøres under drift jf. akvakulturdriftsforskriften § 40 c og for å vurdere om akvakulturanlegget bidrar til en akkumulering av slike stoffer i sedimentene.

Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med utvidelse av eksisterende anlegg bør en av stasjonene være nærmest anlegget og den andre minimum-stasjonen på et dyppunkt i overgangssonen nedstrøms hovedstrømretningen, der utslipp fra anlegget sedimenterer. Lokalitetene er forskjellige, og konsulenten må kunne faglig begrunne utvelgelsen av prøvestasjoner. Det er bare nødvendig å analysere for stoffer som har grenseverdi for sediment, og som det er grunn til å tro vil bli sluppet ut på lokaliteten når den tas i bruk. Det er viktig at oppdretter har kontakt med fôrleverandør, fordi det kan være stor variasjon i hvilke stoffer som slippes ut ved lokaliteten grunnet ulike fôrprodukter. Konsulenter som skal gjøre undersøkelsene må ha god dialog med oppdretter om hva slags drift som skal foregå på lokaliteten, og dermed hvilke typer utslipp som er aktuelle, før man bestemmer hvilke analyser som skal gjøres av miljøfarlige stoffer. Havforskningsinstituttet har beregnet et gjennomsnittlig utslipp av miljøgifter fra fiskefôret i Risikorapporten for norsk fiskeoppdrett i 2018, i tillegg til at de måler på konsentrasjon av fremmedstoffer i fôr og fôringredienser. Vi har på bakgrunn av dette listet opp, så langt det er mulig, hvilke vannregionspesifikke stoffer som vi i dag mener det er relevant å måle på fra fôr, legemiddel og impregnering:

• fiskefôr (som kan inneholde kadmium, kvikksølv, heksaklorbenzen eller HCB og polybromerte difenyletere eller PBDE, DDT, kobber, sink og PCB7)
• utslipp av legemidler (diflu- eller teflubenzuron)
• utslipp og utlekking fra impregnerte nøter (kobber, sink)

Selv om bruken av teflu- og diflubenzuroner skulle være lav i området så er dette vanlige legemidler å foreskrive mot lakselus. Det er veterinær/fiskehelsepersonell som avgjør hvilke legemidler som foreskrives i det enkelte tilfelle. Det er en fordel for oppdretter å undersøke også for diflu- og teflubenzuron når sedimentprøvene likevel skal analyseres i forundersøkelsen, ettersom de er virkestoffer i tillatte og vanlige legemidler i akvakulturnæringen. Prøvesvarene vil bli en referanse for sammenlikning av prøver tatt under drift, dersom legemidlene blir brukt på lokaliteten.

2) Akvakulturdriftsforskriften § 40c første og annet ledd - Overvåking av prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer mv.

Vi gjør oppmerksom på at det følger av akvakulturdriftsforskriften § 3 første ledd bokstav a at krav om analyser iht. § 40c ikke gjelder for akvakulturanlegg som er regulert i en særskilt tillatelse etter forurensningsloven (utslippstillatelse).

Det kan imidlertid være stilt et tilsvarende vilkår om overvåkning i tillatelsen etter forurensningsloven. Grabbprøve og analyse av stoffer fra samtlige C-stasjoner, i tillegg til en ekstra stasjon ved merdkant. Ved merdkant betyr så tett på anlegget som mulig og er ikke det samme som C1.

Som vi nevner under forundersøkelsen må dere i dialog med oppdretter finne ut hvilke stoffer som blir sluppet ut (hva inneholder fôret, benyttes impregneringsmiddel og har det vært behandlet med lusemidler som inneholder teflu- eller diflubenzuron.). I teksten under forundersøkelse har vi listet opp hvilke stoffer det vanligvis er snakk om, basert på Havforskningsinstituttets overvåkningsprogram for innhold av fremmedstoffer i fiskefôr og Risikorapport for norsk fiskeoppdrett i 2018 om innhold og utslipp av fremmedstoffer.

Når det gjelder hvilke prioriterte og andre EU-utvalgte stoffer som nevnt i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning vedlegg VIII C og D nr. 2 (lovdata.no), skal det analyseres for disse stoffene hvis de har blitt sluppet ut på lokaliteten etter forrige prøvetaking, og det er angitt miljøkvalitetsstandard (grenseverdi) for sediment i forskriften.

Av de vannregionspesifikke stoffene som har grenseverdi i sediment, skal det iht akvakulturdriftsforskriften § 40c analyseres for stoffene dersom de er sluppet ut i betydelige mengder. Kravet er avgrenset til stoffer det er utarbeidet grenseverdier for i sediment. Vi vurderer kobber og sink pluss kitinsyntesehemmerne teflu- og diflubenzuron som særlig aktuelle på listen over vannregionspesifikke stoffer, og som har grenseverdier i sediment. Miljøvirkningene til disse stoffene er av en slik karakter at det bør analyseres for dem i sedimentet dersom de har vært benyttet på lokaliteten. Det fremgår for øvrig særskilte krav ved bruk og utslipp av kitinsyntesehemmere i akvakulturdriftsforskriften §§ 15 og 15 a.

Liste over prioriterte og andre EU-utvalgte stoffer med grenseverdi i sediment finner dere i vannforskriftens vedlegg VIII, tabell C (Prioriterte stoffer, kolonne for sediment kystvann) og D tabell nr. 2 (andre EU-utvalgte stoffer): forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltning vedlegg VIII (lovadata.no).

Liste over vannregionspesifikke stoffer med grenseverdi i sediment finner dere i klassifiseringsveileder 02:2018, tabell 11.9.6 (se kolonne for sediment): 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann (vannportalen.no).

Spørsmål: Hva menes med "lyskilde" i § 46b andre ledd?

Svar: Bestemmelsen i § 46 b annet ledd knytter ikke virkninger til "synlig lys", men til at lyskilder brukt til vekstregulering ikke skal være synlig fra omkringliggende bebyggelse. Bestemmelsen bruker ordet lyskilde for å skille fra generelt lys rundt anlegget. Bestemmelsen skal hindre at lys rettes direkte mot naboer.