Fiskeridirektoratet har den 13. oktober 2004 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4, jf . Fiskeridepartementets forskrift av 16. desember 2003 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2004, § 30, bestemt:
I
I Fiskeridepartementets forskrift av 16. desember 2003 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2004, gjøres følgende endringer:
§ 25 (endret), skal lyde:
Fiskeridirektoratet kan fastsette hvilken bifangst av sild som kan tas i andre fiskerier og gi tillatelse på nærmere vilkår for omsetning av sild tatt som bifangst.
Uten hinder av forbudet i § 1 kan det i forbindelse med brislingfisket tas inntil 50 % sild som bifangst regnet etter rommål.
Ved fiske etter sild med snurrevad eller not er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse og sei.
Ved fiske etter sild med trål er det forbudt å ha bifangst av torsk og hyse.
Ved fiske etter sild med trål er det tillatt å ha inntil 5 % sei som bifangst i det enkelte hal.
II
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2004.
Forskriften lyder etter dette:
Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2004
Fiskeridepartementet har den 25. februar 2004 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. §§ 4, 5, 9, 11, 25 og 45 og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 21, jf. kgl. res. av 11. februar 2000 om delegering av Kongens myndighet etter § 21 i lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst, samt delvis delegering av Kongens myndighet etter samme lovs § 12, tredje ledd, bestemt:
I Fiskeridepartementets forskrift av 16. desember 2003 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2004, gjøres følgende endringer:
KAPITTEL I. FORBUD OG DEFINISJONER
§ 1 Forbud
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande norsk vårgytende sild i 2004.
§ 2 Totalkvote
Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy som omfattes av bestemmelsene i denne forskrift fiske og lande inntil 470.250 tonn norsk vårgytende sild i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for 62°N, i internasjonalt farvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen.
Av totalkvoten avsettes 750 tonn til agn.
§ 3 Definisjoner
Med ”sild” forstås i denne forskrift norsk vårgytende sild med mindre noe annet er fastsatt.
Med "fiske og lande" forstås i denne forskrift at vedkommende fartøy som har adgang til å delta, tar utseiling til feltet, fisker med eget redskap og fører selv fangsten til fiskemottaket. Landing omfatter lossing og utstedelse av pliktig landings- eller sluttseddel.
For fartøy som ikke selv kan føre fangst, for fartøy som må låssette eller som deltar i et eventuelt låssettingsfiske, skjer landing ved opptak fra lås/pose i sjøen til førings-/kjøperfartøy. Ved opptak veies kvantumet, og førings-/kjøperfartøy og fisker utsteder bryggeseddel etter lagets bestemmelser.
Med ”lastekapasitet” forstås i denne forskrift fartøyets samlede lastekapasitet regnet ut fra de rom og tanker som kan nyttes til føring av løsført fangst. Fryserom som også kan nyttes til løsført råstoff regnes med i fartøyets lastekapasitet for løsført fangst. 10 hl svarer til 1 m3 lasteromvolum etter denne forskrift.
Med ”partråling” forstås i denne forskrift at fartøyene i partrållag må fiske med samme redskap, og dra med inntil 2 wirer i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling i henhold til denne forskrift.
Med ”fartøy som låssetter” menes fartøy i kystfartøygruppen som i 2004 ikke har levert fangst av norsk vårgytende sild som er direktehåvet.
KAPITTEL II. RINGNOTGRUPPEN
§ 4 Vilkår for deltakelse
Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift av 2. mars 1979 om adgang til å delta i fisket med ringnot § 2, kan delta.
§ 5 Gruppekvote
Fartøy med ringnottillatelse som nevnt i § 4 kan fiske og levere inntil 235.435 tonn.
§ 6 Fartøykvote
Ringnotfartøy som har adgang til å delta tildeles fartøykvoter med utgangspunkt i følgende basiskvoter:1.500 hl + | 40% av konsesjonskapasiteten fra | 0 – | 4.000 hl |
30% av konsesjonskapasiteten fra | 4.000 – | 6.000 hl | |
20% av konsesjonskapasiteten fra | 6.000 – | 10.000 hl | |
10% av konsesjonskapasiteten | over | 10.000 hl |
Basiskvoten blir omregnet til tonn ved at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo).
Kvoten til det enkelte fartøy framkommer ved å multiplisere basiskvoten for vedkommende fartøy med den faktoren Fiskeridirektoratet fastsetter. Fiskeridirektoratet kan endre denne faktoren.
KAPITTEL III. TRÅLGRUPPEN
§ 7 Vilkår for deltakelse
Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål, jf. forskrift av 12. desember 1986 om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål § 8-1, kan delta.
§ 8 Gruppekvote
Fartøy med tråltillatelse som nevnt i § 7 kan fiske og levere inntil 45.805 tonn.
§ 9 Fartøykvote
Fartøy som har adgang til å delta, tildeles fartøykvoter med utgangspunkt i følgende basiskvoter:50 tonn + | 50% av bruttotonnasje fra | 0 - 100 |
40% av bruttotonnasje fra | 101 - 200 | |
30% av bruttotonnasje fra | 201 - 300 | |
20% av bruttotonnasje fra | 301 - 400 | |
10% av bruttotonnasje fra | 401 - 600 |
Kvoten til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren Fiskeridirektoratet fastsetter. Fiskeridirektoratet kan endre denne faktoren.
Ved beregning av fartøyets basiskvote gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis utstedt senest 31. desember 1998. Ved eierskifte nyttes bruttotonnasje per nevnte tidspunkt for det fartøy reder hadde konsesjon på ved årets begynnelse eller tidligere.
§ 10 Trålforbud om natten
Det er forbudt å fiske sild med trål i Norges indre farvann og innenfor 4 mil fra grunnlinjene i Nordland fylke i periodene:
Fra og med 1. januar til og med 30. april mellom kl 18.00 og kl 08.00.
Fra og med 1. oktober til og med 31. desember mellom kl 1800 og kl 0800.
Fiskeridirektoratets Regionkontor i Nordland, Bodø, kan dispensere fra nattforbudet for bestemte områder og i bestemte tidsrom.
§ 11 Partråling
Uten hensyn til forbudet i § 22 kan to fartøy som partråler fordele kvantumet på de samme to fartøy ved landing på følgende vilkår:- Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag i Harstad før fisket tar til.
- Fangst som tas i forbindelse med partråling skal deles med minimum 20% av fangsten pr. levering til det ene fartøyet.
- Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. Oppgavene skal angi hvilke to fartøy som har partrålt.
- Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn ett annet fartøy i løpet av 2004.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans.
KAPITTEL IV. KYSTFARTØYGRUPPEN
§ 12 Vilkår for deltakelse
Eier av fartøy som oppfyller vilkårene i Fiskeridepartementets forskrift av 9. desember 2003 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2004, kan delta.
Fartøy som utøver fiske ved lysing, skal ha særskilt lysebåt.
§ 13 Gruppekvote
Fartøy i kystfartøygruppen kan fiske og levere inntil 188.260 tonn.
§ 14 Periodisering
Av gruppekvoten kan det maksimalt fiskes og landes 77.258 tonn i perioden fra og med 1. januar til og med 30. juni.
Uavhengig av ovennevnte periodisering kan det innenfor gruppekvoten i perioden fra og med 16. februar til og med 30. april fiskes norsk vårgytende sild for låssetting innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen mellom 64°N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr på vilkår som nevnt i kapittel VI. Reguleringsområdet omfatter alt farvann øst for 4 mil fra grunnlinjene. Alle fangster fisket som nevnt i første punktum, belastes det enkelte fartøyets kvote av norsk vårgytende sild.
Videre kan Fiskeridirektøren, utover periodekvoten som nevnt i første ledd, gi tillatelse til et fortsatt fiske etter agn organisert gjennom S/L Fiskernes Agnforsyning.
§ 15 Maksimalkvote
Deltakende fartøy kan fiske og lande følgende kvanta sild:Fartøylengde (meter): | Maksimalkvote (tonn): |
Fartøy under 7,00 | 40 tonn |
Fartøy 7,0 - 7,99 | 60 tonn |
Fartøy 8,0 - 8,99 | 80 tonn |
Fartøy 9,0 - 9,99 | 120 tonn |
Fartøy 10,0 - 10,99 | 140 tonn |
Fartøy 11,0 - 11,99 | 160 tonn |
Fartøy 12,0 - 12,99 | 180 tonn |
Fartøy 13,0 - 13,99 | 200 tonn |
Fartøy 14,0 - 14,99 | 240 tonn |
Fartøy 15,0 - 15,99 | 280 tonn |
Fartøy 16,0 - 16,99 | 320 tonn |
Fartøy 17,0 - 17,99 | 360 tonn |
Fartøy 18,0 - 18,99 | 400 tonn |
Fartøy 19,0 - 19,99 | 440 tonn |
Fartøy 20,0 - 20,99 | 480 tonn |
Fartøy 21,0 - 21,99 | 540 tonn |
Fartøy 22,0 - 22,99 | 600 tonn |
Fartøy 23,0 - 23,99 | 660 tonn |
Fartøy 24,0 - 24,99 | 720 tonn |
Fartøy 25,0 - 25,99 | 780 tonn |
Fartøy 26,0 og over | 840 tonn |
Fiskeridirektoratet kan endre og oppheve maksimalkvotene.
§ 16 Særskilt turkvoteordning
Fartøy i kystfartøygruppen er begrenset av en kvote på 150 tonn losset kvantum per tur.
Leveringer over 150 tonn losset kvantum per tur vil bli inndratt og belastet fartøyets eventuelt gjenstående kvote.
§ 17 Beregning av kvote ved utskifting og ombygging
Fartøy som ved utskifting eller ombygging får endret sin faktiske lengde, får sin kvote beregnet etter lengde ført i merkeregisteret senest 31. desember 2001, eller godkjent målebrev datert senest samme dato.
§ 18 Konsumpåbud
Fiskeridirektoratet kan stoppe kystfartøygruppens fiske til mel, olje, fór eller agnsalg.
§ 19 Redskapsbegrensning
Fiskeridirektoratet kan fastsette bestemmelser om antall garn som kan benyttes per fartøy, og for øvrig sette vilkår om utforming av fiskeredskap.
§ 20 Samfiske i forbindelse med fiske til låssetting
Uten hensyn til forbudet i § 22 kan 2 - to - notfartøy i kystfartøygruppen som er skriftlig påmeldt gå sammen om kast og fiske inntil 1.080 tonn sild. Sild som holdes i not på siden av fartøyet blir ikke ansett som låssatt. Kvantum ut over 1.080 tonn må det enkelte fartøy fiske og levere alene. For øvrig gjelder følgende vilkår:- Det enkelte fartøy som skal delta i samfiske må være godkjent av Fiskeridirektoratets regionkontor, og
- ved påmelding, jf. § 21, må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende, og
- fartøy kan bare delta i 1 - ett - samfiskelag per kalenderår, og
- fartøy som har deltatt i direktehåvingsfiske, kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet har minst 50 % igjen av egen kvote, og
- samfiskere plikter å føre daglig tilsyn med låset frem til fangsten er levert. Bruket skal merkes på forsvarlig måte med minimum en blåse fra hver enkelt deltaker.
Adgangen til å gå sammen om kast gjelder ikke i sperrede områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratets regionkontor avgjør om samfiske kan utøves og hvorledes samfiske kan utøves i sperrede områder med puljevis innseiling.
Øvrige bestemmelser om godkjenning, utøvelse, kontroll mv. gjelder også ved samfiske.
Fiskeridirektoratet kan endre samfiskekvantumet ved endring av maksimalkvotene.
Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor.
§ 21 Påmelding til samfiske
Ingen kan gå sammen om kast uten på forhånd å være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag for samfiske til låssetting.
Fiskere som har gått sammen om kast plikter å oppgi alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, registreringsmerke, ansvarshavende, nøyaktig fangststed osv. til salgslaget.
KAPITTEL V. FELLESBESTEMMELSER
§ 22 Kvoteutnyttelse
Hvert fartøy kan bare fiske og lande en kvote. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om enhetskvoter, rederikvoter eller andre spesielle kvoteordninger.
Ved salg og utskifting av fartøy innenfor reguleringsåret skal kvoten beregnes etter bestemmelsene i tredje til femte ledd.
Ved kjøp av fartøy kan ny eier ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som fartøyet totalt har fisket og levert i reguleringsåret. Dette gjelder også når fartøyet erverves til utskiftning av et annet fartøy.
Ved utskifting av fartøy kan erstatningsfartøyet heller ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som han selv har fisket og landet med annet fartøy i vedkommendes eie i reguleringsåret.
Når det ved utskifting gjøres fradrag etter tredje ledd eller fjerde ledd, skal det fangstkvantum som er størst av de to alternativene trekkes fra.
§ 23 Midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy (leiefartøy)
Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd gi midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder at høvedsmannen samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det må nyttes leiefartøy fra samme fartøygruppe.
Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 24 Overføring av fangst
Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy.
Uten hensyn til forbudet i første ledd, kan Fiskeridirektoratets regionkontor tillate overføring av fangst dersom vedkommende fisker med fartøyet befinner seg på feltet på opptakstidspunktet, er utrustet, egnet og bemannet for fisket og godkjent. Eventuell tillatelse til overføring må skje på de betingelser Fiskeridirektoratets regionkontor fastsetter. Som betingelse kan blant annet bestemmes at overføring fortrinnsvis skal skje mellom grupper som fisker med samme redskapsslag eller etter regionkontorets dirigering m.v. Det kan ikke gis tillatelse til overføring av fangst som er tatt om bord.
Uten hensyn til forbudet i første ledd, er det utenfor sperrede områder tillatt å overføre fangst fra notkast mellom fartøy i ringnotgruppen. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord.
Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor.
§ 25 Bifangst
Fiskeridirektoratet kan fastsette hvilken bifangst av sild som kan tas i andre fiskerier og gi tillatelse på nærmere vilkår for omsetning av sild tatt som bifangst.
Uten hinder av forbudet i § 1 kan det i forbindelse med brislingfisket tas inntil 50 % sild som bifangst regnet etter rommål.
Ved fiske etter sild med trål, snurrevad eller not er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse og sei.
Ved fiske etter sild med trål er det forbudt å ha bifangst av torsk og hyse.
Ved fiske etter sild med trål er det tillatt å ha inntil 5 % sei som bifangst i det enkelte hal.
§ 26 Dumping og neddreping
Det er forbudt å slippe fangst som er død eller døende og å kaste ut fangst eller fiskeavfall.
I fiske med not er det i alle tilfeller forbudt å slippe fangst etter at pumping av fangsten er startet.
Er sild forsettlig eller uaktsomt dumpet, eller er det på andre måter forårsaket neddreping av sild, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om en forholdsmessig avkorting av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd, eller påby opptak av fangst. Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 27 Stopp i fisket m.v.
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket selv om det enkelte fartøy ikke har fisket hele kvoten.
Fiskeridirektoratet kan fastsette bestemmelser om åpningstider og tidsrom for fiske etter sild for de forskjellige fartøy- og redskapsgrupper. Dette gjelder også fiske etter sild i andre lands soner.
Fartøy i kystfartøygruppen som låssetter og fartøy som fisker med landnot er unntatt fra en eventuell stopp i kystfartøygruppens fiske. Fiskeridirektoratet kan likevel stoppe fisket for fartøy som låssetter og fartøy som fisker med landnot selv om det enkelte fartøy ikke har fisket hele kvoten.
§ 28 Omregningsfaktorer for sjøprodusert sild
Ved sildefiletproduksjon er omregningsfaktoren 2,0 slik at 1 tonn sildefilet blir avregnet med 2 tonn rund sild på fartøykvoten.
Ved silderognproduksjon er omregningsfaktoren 9,0 slik av 1 tonn silderogn blir avregnet med 9 tonn rund sild på fartøykvoten.
Ved produksjon av hel, saltet sild er omregningsfaktoren 1,0 slik at 1 tonn hel, saltet sild blir avregnet med 1 tonn rund sild på fartøykvoten.
Ved produksjon av hodekappet, saltet sild er omregningsfaktoren 1,2 slik at 1 tonn hodekappet, saltet sild blir avregnet med 1,2 tonn rund sild på fartøykvoten.
Summen av alle leverte produkter, inklusive biprodukter, må ikke overstige fartøykvoten.
Levering av biprodukt må kontrolleres av Fiskeridirektoratets regionkontor, og føres særskilt på sluttseddelen.
Med ”biprodukt” menes i denne paragraf avfall/avskjær og hel sild som er utsortert fra sjøproduksjon av silderogn.
§ 29 Agnfisket
Uten hensyn til forbudet i § 1, er det innenfor grunnlinjene nord for 62°N tillatt å fiske sild til eget forbruk av agn. Slikt fiske kan bare drives av fiskere som er oppført på blad A eller B i fiskermanntallet og bare med ett merkeregistrert fartøy. Omsetning av fangsten er forbudt.
Fra og med 1. januar til og med 30. april er det også tillatt å fiske sild til eget forbruk av agn innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61°N og 62°N.
§ 30 Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.
KAPITTEL VI. STENGING AV OMRÅDER M.V.
§ 31 Stenging av kyst- og fjordområder i Nordland
I følgende områder i Nordland er det forbudt for havgående fartøyer over 27,5 meter største lengde å fiske norsk vårgytende sild:- Fra NV pynten Åmøya 66°47,2' N 13°21' Ø. Derfra i nordvestlig retning til Karlsholmen fyr, 66°54,7' N 13°05,6' Ø. Fra Karlsholmen i nordøstlig retning på vestsiden av Fugløyvær til Hernesskagen lykt SV av Bodø 67°15,5' N 14°16,8' Ø.
- Mistfjorden - Karlsøyfjorden - Folla. Sperringen går i en rett linje fra 67°26,5' N 14°44' Ø til 67°40' N 14°44' Ø.
- Indre Vestfjorden - Tysfjorden - Ofotfjorden - Tjeldsundet. Sperrelinjen går i en rett linje fra Hamnvikodden 67°55' N 15°20' Ø til Storvikklubben 67°56' N 15°19' Ø og videre
- nordover fra Engeløy 67°58' N 15°Ø langs 15°Ø til 68°13' N og i nord 68°40' N tvers over Tjeldsundet.
- Øst-Lofoten - fra Ingjeldsøy til Skomvær. Det sperrede området er på nord og vestsiden av følgende linjer: Fra 68°13' N 15° Ø til Skrova fyr 68°09' N 14°39' Ø derfra til Balstad lykt 68°03' N 13°33' Ø, videre til Værøy fyr 67°39' N 12°44' Ø.
- Fra Værøy til Tørrfallen ved Skomvær fyr 67°24' N 11°52' Ø. På nordsiden av Austvågøy og Vestvågøy går sperrelinjen fra Nipa 68°30' N 15°13' Ø til grunnlinjemerke utenfor Eggum 68°19' N 13°40' Ø. Derfra langs grunnlinjene til Skomvær.
- Vestfjorden nord for en rett linje trukket fra Værøy fyr 67°39' N 12°44' Ø gjennom Landego fyr til fastlandet 67°25' N 14°40' Ø.
I følgende område i Nordland fylke er det forbudt for fartøy under 27,5 meter største lengde å fiske norsk vårgytende sild:
Vestfjorden, Ofotfjorden, Tysfjord m.v.: Nord og østenfor rette linjer trukket fra 67°25' N 14°40' Ø gjennom Landego fyr til Værøy, 67°39' N 12°44' Ø, derfra til Balstad lykt 68°03' N 13°33' Ø, videre i en rett linje til Løddingen 68°26' N 16°Ø. I nord er området avgrenset av en rett linje langs 68°40' N tvers av Tjeldsundet.
Uten hinder av bestemmelsene i første og annet ledd, kan fartøy som har fått tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor fiske sild innenfor sperrelinjene etter puljevis innseiling. Det kan settes vilkår om inspektør om bord.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan ut fra faren for neddreping, innblanding av småsild, samt torsk og sei m.v., forby fiske i hele eller deler av området under avvikling av fisket, og kan for øvrig sette nødvendige vilkår, for eksempel forby omsetning direkte fra notkast, forby fiske i bestemte områder eller eventuelt anvise fisket til andre områder.
Fiskeridirektoratet kan forby fiske med havgående fartøyer over 27,5 meter største lengde også i andre områder dersom det oppstår fare for redskapskollisjoner eller fare for neddreping av sild.
Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor.
§ 32 Fiske sør for 62°N
Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild sør for 62°N i statistikkområde IV og i statistikkområde IIIa.
I området mellom 62°00’ N og 60°30’ N er det hele året forbudt å fiske sild fra grunnlinjene og ut til 12. nautiske mil.
I perioden fra og med 15. februar til og med 30. april er det forbudt å fiske all sild i området mellom 62°N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr innenfor 12 nautiske mil regnet fra grunnlinjene.
Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 1. januar til og med 30. april likevel tillatt for alle fartøygrupper å fiske norsk vårgytende sild innenfor en linje regnet fra 6 nautiske mil av grunnlinjene i området fra 62°N til 61°N.
Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 16. februar til og med 30. april tillatt for fartøy i kystfartøygruppen å fiske norsk vårgytende sild innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 64°N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr. Reguleringsområdet omfatter alt farvann øst for 4 mil fra grunnlinjene. Alle fangster fisket som nevnt i første punktum belastes det enkelte fartøys maksimalkvote av norsk vårgytende sild.
Fiskeridirektoratet kan endre og oppheve bestemmelsene i denne paragraf, herunder begrense deltakelsen eller sperre områder.
§ 33 Forbud mot å fiske med not om dagen og forbud mot fiske med bunntrål
Fiskeridirektoratet kan forby fiske med not på dagtid ved fare for unødvendig neddreping av sild.
Fiskeridirektoratet kan forby fiske med bunntrål i områder med sildeegg dersom dette anses nødvendig av hensyn til gytingen.
KAPITTEL VII. STRAFF OG IKRAFTTREDELSE
§ 34 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
§ 35 Ikrafttredelse m.v.
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2004.
AF/EW