J-147-2004: (Utgått) Forskrift om endring av forskrift om maskevidde, bifangst, fredningstid om minstemål m.v. ved fangst av sild og fisk

Fiskeridirektoratet har den 3. august 2004 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. §§ 1 og 4, og Fiskeridepartementets delegasjon av 18. januar 2002, bestemt:

I

I Fiskeridirektoratets forskrift av 10. oktober 1989 nr. 1095 om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål m.v. ved fangst av fisk og sild gjøres følgende endringer:

§ 19 nr. 3 første punktum (endret) skal lyde:

3. I området beskrevet i § 2 gjelder følgende bestemmelse om bifangst av breiflabb:Ved fiske med konsumtrål eller snurrevad er det til enhver tid forbudt å ha mer enn 30 % bifangst av breiflabb regnet i vekt om bord.

II

Denne forskrift trer i kraft straks

Forskriften lyder etter dette:

FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST, FREDNINGSTID OG MINSTEMÅL M.V. VED FANGST AV FISK OG SILD.

Fiskeridepartementet har den 10. oktober 1989 i medhold av §§ 1, 2, 4 og 11 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v., § 4 i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone og § 13 i kgl.res. av 13. mai 1977 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone bestemt:

KAPITTEL I. VIRKEOMRÅDE.

§ 1. Virkeområde.

Forskriften gjelder for fiske i sjøen etter fisk og sild.

For fiske med norske fartøy gjelder forskriften i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon og utenfor disse farvann med mindre annet er bestemt. For utenlandske fartøy gjelder forskriften for fiske i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland og i fiskerisonen ved Jan Mayen.

Denne forskrift gjelder ikke i området som omfattes av konvensjonen om fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-konvensjonen), nord for 35° N vest for 42° V og nord for 59° N vest for 44° V.

KAPITTEL II. MASKEVIDDE OG INNRETNINGER PÅ REDSKAP.

§ 2. Maskevidde og maskeutforming i trål og snurrevad.

Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn fastsatt nedenfor. Det er også forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være av lik lengde.

1. Nord for 64° N.

a) 135 mm i trål uansett materiale.

b) 125 mm i snurrevad av polyester og polyamid eller 135 mm i snurrevad av annet materiale.

c) I et område nord og øst av en linje trukket gjennom følgende posisjoner

1.73°40,50' N 17°00,00'Ø (ved NØS ytre grense)
2.72°00,00' N 17°00,00'Ø
3.71°30,00' N 20°00,00'Ø
4. 71°30,00' N 23°00,00'Ø
5.70°58,50' N 23°00,00'Ø (ved 4 nm grensen og langs denne til)
6.70°45,00' N 21°59,00'Ø
7.70°40'00' N 21°59,00'Ø
8.70°30,80' N 22°47,00'Ø
9.70°18,70' N 23°25,90'Ø
er det bare tillatt å bruke snurrevadsekk med kvadratmasker.

d) I et område avgrenset av linjer mellom punktene 1-4 nedenfor, kan det ved direkte fiske etter uer (Sebastes Mentella) brukes en minste maskevidde i trålen ned til 100 mm:

1) Skjæringspunktene mellom Ø 13° 40' og yttergrensen for Norges økonomiske sone.
2) N 71° 15' Ø 16° 00'
3) N 71° 15' Ø 17° 00'
4) Skjæringspunktene mellom en linje fra N 73° 28' Ø 18° 30' i rettvisende 292° og yttergrensen for Norges økonomiske sone.

Mellom punktene 1-2-3-4 følger avgrensningen rette linjer. Mellom punktene 4 og 1 følger avgrensningen yttergrensen for Norges økonomiske sone.

e) Yttergrensen for Norges økonomiske sone trekkes i en avstand på 200 nautiske mil fra grunnlinjene, jfr. § 1 i lov av 17. desember 1976 om Norges økonomiske sone.

2. Sør for 64° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr:

120 mm i trål eller snurrevad.
I trålfisket etter sei i EU-sonen: 110 mm.

3. I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr:

90 mm i trål eller snurrevad.

§ 3 Fiske med småmasket redskap utenom Skagerrak.

Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det i området beskrevet i § 2 nr. 1 og 2 brukes trål eller snurrevad med maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag.

§ 4 Fiske med småmasket redskap i Skagerrak.

Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det i området beskrevet i § 2 nr. 3 (Skagerrak) brukes snurrevad, trål eller annen not som slepes gjennom sjøen med minste maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag.

§ 5 Redskap som ikke er i bruk

Det er forbudt å ha på dekk redskap eller deler av redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde, utforming og til innretninger på redskap for det fiske fartøyet driver, jfr. §§ 2, 3, 4, 7, 7a, 8, 9, 10, 10a og 14a.

Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap nevnt i første ledd, deler av slik redskap og innretninger på slik redskap has på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskeposen og forlengelse skal være fradelt resten av trålen og bortstuet, tildekket med presenning og surret.

Ved bruk av småmasket redskap, jfr. § 3, skal snurrevad og andre typer trål være bortstuet og tildekket med presenning og surret.

I området beskrevet i § 2 nr. 3 (Skagerrak), skal andre typer redskap enn det som nyttes i det fiske fartøyet driver, være bortstuet på dekk på en slik måte at de ikke lettvint kan tas i bruk.

§ 6 Måling av maskevidde.

Maskevidden måles ved at et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i §§ 2, 3, og 4 lett skal kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg når masken er strukket diagonalt i notens lengderetning i våt tilstand.

Maskevidden til en not skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i notens lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene bør være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra cod-lina. I småmasket trål, (jfr. §§ 3 og 4) bør de målte maskene være minst 0,5 meter fra cod-lina. Masker som er ujevn på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet.

§ 7 Seleksjon.

Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål eller snurrevad som snører sammen maskene eller på annen måte reduserer seleksjonen i redskapet.

Uten hinder av forbudet i denne paragraf er det tillatt å bruke de innretninger som framgår av §§ 8, 9 og 10.

§ 7a. Fiskepose og forlengelse i trål og snurrevad

I området sør for 62°N gjelder følgende ved fiske med minste maskevidde 90 mm i Skagerrak, og minste maskevidde 120 mm i Nordsjøen:

a) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad der forlengelsen og fiskeposen til sammen er lenger enn 36 meter.
b) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad hvor omkretsen på strukket lin (maskebredden ganger antall masker) øker fra forkant av forlengelsen til enden av fiskeposen.
c) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har lik lengde og bredde på over- og underpanelet i forlengelsen og i fiskeposen.
d) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad med trådtykkelse på over 8 mm enkeltråd eller 5 mm dobbeltråd i fiskeposen.
e) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har samme trådmateriale, samme nettype og enten enkeltråd eller dobbeltråd i fiskeposen.

§ 8 Slitematte.

Det er forbudt å feste seilduk, nett eller annet materiale (slitematter) til undersiden av fiskeposen.

Uten hinder av forbudet i første ledd er det likevel tillatt å bruke slitematter når de er festet bare i forkant og langs siden.

§ 9 Rundstropper.

1. Det er forbudt å bruke rundstropper i trål og snurrevad.
2. Forbudet i første ledd gjelder ikke ved bruk av redskap som nevnt i §§ 3 og 4.
3. Uten hinder av forbudet i første ledd er det tillatt å bruke rundstropper når:

a) Avstanden mellom hver rundstropp er minst 1 meter
b) Rundstroppene er festet utvendig på tvers av fiskeposen langs samme maskeomfar og har minst to festepunkter.
c) Rundstroppene ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppenes lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene målt med strukket maske.

Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastningsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra cod-lina.

§ 10 Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett.

1. Det er forbudt å bruke beskyttelsesnett, forsterkningsnett og stengenett i trål og snurrevad i områdene som beskrevet i § 2, nr. 1 og 2. Det kan likevel

a) ved fiske med småmasket trål som beskrevet i § 3 brukes utvendig rundt fiskeposen ett enkelt forsterkningsnett av sterkere materiale enn i fiskeposen og med en minste maskevidde på 80 mm.
b) i kolmulefiske med maskevidde over 40 mm, i sildefisket nord for 62° N og i loddefiske brukes utvendig rundt trålposen inntil 3 forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm.
c) i området som beskrevet i § 2 nr. 1 og 2 brukes ett stengenett festet på innsiden av redskapet. Maskevidden i stengenettet må ikke være mindre enn maskevidden i fiskeposen. Stengenettet skal være festet maske for maske tvers over øverste halvdel av redskapet, og avstanden fra festet for stengenettet til bakerste ende av fiskeposen skal minst være 3 ganger lengden av stengenettet og slik at ingen deler av stengenettet er nærmere enn 8 meter fra enden av fiskeposen.
2. I redskap med maskevidde som beskrevet i § 2 er det forbudt å bruke et stykke nett i fiskeposen ("skjørt") som skal hindre at fisk slipper gjennom knuten i cod-lina.
3. Ved fiske i området beskrevet i § 2, nr. 3 (Skagerrak) er det tillatt

a) I småmasket trål og snurrevad med en maskevidde i fiskeposen på 60 mm eller mindre:

   A. Enten å feste ett forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm utenpå fiskeposen. Ved fiske med trål med maskevidde mindre enn 16 mm kan det anvendes et ekstra forsterkningsnett med en minste maskevidde på 35 mm.

   B. Eller å feste et beskyttelsesnett på oversiden av fiskeposen som skal ha en maskevidde minst to ganger så stor som maskevidden i fiskeposen. Beskyttelsesnett skal være festet til fiskeposens alle fire sider, slik at hver maske i beskyttelsesnettet faller sammen med fire masker i fiskeposen.

b) Å bruke ett stengenett festet på innsiden foran fiskeposen med maskevidde ikke mindre enn maskevidden i trålen og snurrevaden og med en slik lengde at den ikke kan strekkes mer enn tjue masker inn i fiskeposen.

4.Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med snurrevad med innmontert kvadratmaskepose i områder som er stengt for fiske med hjemmel i forskrift av 7. mai 1985 nr. 992 om tiltak for bevaring av ungfisk.

Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utforming og montering av kvadratmaskepose som nevnt i første ledd.

§ 10a Påbud om bruk av sorteringsrist.

Fiskeridirektøren kan fastsette påbud om innmontering av sorteringsrist ved fiske med trål i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for 62° N.

Fiskeridirektøren kan fastsette nærmere retningslinjer for utforming og montering av sorteringsrist som nevnt i første ledd.

Fiskeridirektøren kan fastsette nærmere retningslinjer for adgang til å fiske med trål som har innmontert sorteringsrist i områder som er stengt for fiske med hjemmel i forskrift av 27. september 1990 om tiltak for bevaring av ungfisk.

§ 11 Høyde og trådtykkelse på garn

I området nord for 62°N er det forbudt å ha om bord eller bruke garn som er

a) Høyere enn 23 meter målt på strukket maske.
b) Har en trådtykkelse mindre enn 0,40 mm monofilament eller tilsvarende.

§ 12 Maskestørrelse på garn

a)     Fiske med garn etter rognkjeks.

Det er forbudt å bruke rognkjeksgarn med mindre maskestørrelse enn 267 mm.

b)    Fiske med garn etter kveite.

Det er forbudt å bruke kveitegarn med mindre maskestørrelse enn 470 mm.

c)    Fiske med garn etter breiflabb.

Det er forbudt å bruke breiflabbgarn med en mindre maskestørrelse enn 360 mm.

d)    Fiske med garn etter torsk nord for 62°N.

Det er forbudt å bruke torskegarn med mindre maskestørrelse enn 156 mm nord for 62°N

e)    Fiske med bunngarn sør for 62°N utenom Skagerrak.

Det er forbudt å bruke garn med mindre maskestørrelse enn 148 mm i fisket etter torsk, hyse, sei, rødspette, lange, lyr og lysing utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen i Norges økonomiske sone sør for 62°N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes og Hanstholmen fyr.

f)Fiske med garn etter uer nord for 62° N

Det er forbudt å bruke uergarn med mindre maskestørrelse enn 120 mm etter 1. januar 2006.

§ 13 Forbud mot bruk av trål

a)    Trålbegrensning.

Det er forbudt å bruke mer enn to tråler (dobbeltrål) pr. fartøy i alt trålfiske i Nordsjøen og Skagerrak. Forbudet gjelder ikke for utenlandske fartøy sitt fiske i Norges økonomiske sone i Skagerrak.

b)    Flytetrål.

Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei med flytetrål (pelagisk trål) innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 64°N.

Med flytetrål forstås et trålredskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med bunnen.

c)    Bomtrål

Det er forbudt for norske fartøy å fiske med bomtrål utenfor det danske fastland i et område i Skagerrak innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra Hanstholmen fyr til Hirtshals fyr.

KAPITTEL III. FORBUD MOT BRUK AV VISSE REDSKAPER OG FANGSTMÅTER I BESTEMTE OMRÅDER FOR BESTEMTE FISKESLAG.

§ 13a. Forbudområde for fiske etter øyepål, tobis, og kolmule.

Det er forbudt å fiske øyepål, tobis, og kolmule i Norges økonomiske sone sør for 62° N i et område avgrenset av følgende posisjoner:

1. N 59° 30’ Ø 01° 50,3’
2. N 59° 30’ Ø 03° 00,0’
3. N 59° 00’ Ø 03° 00,0’
4. N 59° 00’ Ø 01° 38,4’

Mellom punktene 1-2-3-4 følger avgrensningen rette linjer. Mellom punktene 4 og 1 følger avgrensningen yttergrensen for Norges økonomiske sone.

§ 14 Forbud mot fiske etter torsk med not.

Det er forbudt å fiske torsk med not i området nord for 61° N.

§ 14a. Snurrevad

Ved fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62°N gjelder følgende:

a) Det er forbudt å benytte snurrevad pelagisk.
b) Det er forbudt å bruke snurrevadsekker som er laget av tvunnet eller flettet diamantmasket knuteløst lin. Flettet diamantmasket knuteløst lin kan benyttes i kilene i firepanels snurrevadposer.

Ved fiske med snurrevad i området innenfor 4 nm fra grunnlinjene er det forbud å bruke snurrevad som har:

a) En kuletelne eller grunntelne som er lengre enn 123 meter fra vingespiss til vingespiss.
b) En total omkrets i åpningen større enn 156 meter målt på strukket maske.
c) Mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter).

Innenfor Lofoten oppsynsområde er det forbudt å bruke mer enn 1100 meter taulengde (5 kveiler à 220 meter) i den tiden oppsynet er satt.

§ 15 Garnfiske.

a)    Forbud mot monofilamentgarn.

Det er forbudt å drive fiske etter kveite med garn fremstilt av monofilament (enkel tråd, også kalt monoline sene, eller gut) eller trådtyper tvunnet av monofilament.

b)    Garnbegrensning og røkting av garn i fisket etter breiflabb.

I garnfisket etter breiflabb er det forbudt å nytte mer enn 500 garn. Det enkelte garn kan være inntil 27,5 meter langt. Garnene skal røktes minst annen hver dag.

§ 16 Dybden på seinøter.

Det er forbudt å bruke not med større dybde enn 85 favner (160 meter) ved fiske etter sei.

§ 17 Lysing etter sild og fisk.

På felt hvor mengder av bunngarn er satt ut, er det forbudt å legge seg til å lyse i mindre avstand enn 300 meter fra utkanten av redskapene regnet fra ytterste blåse.

I andre tilfeller enn nevnt i annet ledd er det forbudt å lyse ved garn som er satt ut før solnedgang med mindre lyspunktet ligger minst 100 m fra nærmeste blåse og lyser på en slik måte at hverken lyset eller not som måtte bli satt ut, vil dekke det området som garnet vil omslutte.

Lysing er kun tillatt fra lysebåt som har ankret opp. Avstanden til nærmeste lysebåt må være minst 300 m når ankringen finner sted. Den lysmengde som deltakende fartøy kan nytte er begrenset til maksimum 330.000 lumen, og det kan brukes bare en lysebåt for hvert deltakende fartøy og 15 soler iberegnet lyskaster. Det er ikke adgang for deltakende fartøy med lysebåt til å gå sammen om kast.

§ 18 Forbud mot fiske etter kveite, breiflabb og uer med visse redskaper.

Det er forbudt å drive fiske med garn, trål, snurrevad eller andre bundne redskaper etter kveite i tidsrommet 20.desember - 31. mars.

Det er forbudt å fiske breiflabb med andre redskap enn garn.

Det er forbudt å drive fiske med garn etter breiflabb i tidsrommet 1. mars – 20. mai i området nord for 62°N.

Det er forbudt å drive fiske med konvensjonelle redskaper etter uer i tidsrommet 1. mai til og med 31. mai i området nord for 62° N.

KAPITTEL IV. BIFANGST.

§ 19 Bifangst ved fiske utenom Skagerrak.

1. I området beskrevet i § 2 nr. 2 gjelder følgende bestemmelser om bifangst:

a) Ved fiske med redskap som beskrevet i § 3 kan de artene som er angitt i § 21 nr. 1 - 17 samt hummer, sjøkreps, og krabbe tas som bifangst. Bifangst av torsk, sei og hyse til sammen skal til enhver tid ikke overstige 20% i vekt regnet av hele fangsten om bord.
b) Ved fiske etter tobis (sil) med trål med maskevidde mindre enn 16 mm er det forbudt til enhver tid å ha mer enn 10% bifangst av andre fiskearter regnet i vekt av hele fangsten om bord.
c) Ved fiske med trål etter brisling er det forbudt til enhver tid å ha mer enn 10% bifangst av sild regnet i vekt av hele fangsten om bord.
d) Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg som representativ for fangstens sammensetning.

2. Ved direkte fiske etter Sebastes Mentella (uer) i området angitt i § 2 nr. 1 bokstav c) og med mindre maskevidde enn angitt i § 2 nr. 1 bokstavene a) og b), er det forbudt å ha mer enn 10% samlet bifangst av torsk, hyse og blåkveite regnet i vekt av hvert enkelt trålhal.

Ved fiske med konvensjonelle redskaper er det uten hinder av forbudet i § 18 fjerde ledd tillatt å ha inntil 20% bifangst av uer ved fiske etter andre arter. Bifangst regnes i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag klokken 00.00 til søndag klokken 24.00.

3. I området beskrevet i § 2 gjelder følgende bestemmelse om bifangst av breiflabb:

Ved fiske med konsumtrål eller snurrevad er det til enhver tid forbudt å ha mer enn 30 % bifangst av breiflabb regnet i vekt om bord. Ved fiske med reketrål er det forbudt å ha mer enn 10 % bifangst av breiflabb. Ved fiske med garn etter andre arter er det forbudt å ha mer enn 5 % bifangst av breiflabb regnet i vekt i hvert hal og ombord.

Bifangsten ved fiske med reketrål regnes i rund vekt per uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl 00.00 til søndag klokken 24.00.

§ 20 Bifangst ved fiske i Skagerrak.

I området beskrevet i § 2 nr. 3 (Skagerrak) gjelder følgende bifangstregler:

a)    Generell bifangstregel.

Ved bruk av redskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i § 21 nr. 1 - 16 samt hummer, sjøkreps og krabbe ikke overstige 10% i vekt av den totale fangst tatt med slike redskap. Denne bifangstregelen gjelder likevel ikke for

bifangster tatt i direkte fiske som går inn under bestemmelsene i bokstavene c) og d) i denne paragrafen.

b)    Måling av bifangst.

Bifangster som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Bifangsten kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg.

c)     Bifangst ved fiske etter hvitting.

Ved fiske etter hvitting med trålredskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i § 21 nr. 1 - 17 samt hummer og krabbe ikke overstige 30% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap.

d)    Bifangster av sild.

A. Ved fiske etter brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 10% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap.

B. Ved fiske etter andre fiskearter enn brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 5% i vekt av den totale fangsten om bord tatt med slike redskap.

e)    Bifangst av breiflabb.

Ved fiske med konsumtrål, snurrevad eller reketrål i Skagerrak, gjelder de regler om bifangst av breiflabb som framgår av § 19 nr. 3.

Bestemmelsen gjelder ikke for utenlandske fartøy sitt fiske i Norges økonomiske sone i Skagerrak.

KAPITTEL V. MINSTEMÅL M.V.

§ 21 Minstemål.

Det er forbudt å fiske fisk mindre enn:

§ 22 Måling av fisk.

Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler.

For pigghå gjelder lengden målt fra snutespissen til bakerste kant av den øverste haleflik.

§ 23 Unntak fra minstemålbestemmelsene.

Minstemål fastsatt i § 21 nr. 1 - 22 gjelder ikke fisk til bruk i egen husholdning.

Minstemål fastsatt i § 21 nr. 16 gjelder ikke for sei som fiskes til eget agnforbruk. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for agnfiske av sei som ikke er til eget agnforbruk.

Minstemålet fastsatt i § 21 nr. 18 gjelder ikke for fiske med garn og krokredskaper og ikke for notfanget og låssatt makrell som anvendes til konsumformål.

I området beskrevet i § 2 nr. 3 (Skagerrak) gjelder minstemålet fastsatt i § 21 nr. 18 bare for makrell som skal brukes til annet enn menneskeføde eller agn.

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra minstemålsbestemmelsen for makrell, gulål og blankål.

§ 24 Innblanding av fisk under minstemål.

Ved fiske etter torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62° N er det adgang til å ha til sammen 15% torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved fiske etter sei med not nord for 62° N, og i fiske etter sei med not innenfor 4 n. mil av grunnlinjene i området sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr, er det tillatt å ha inntil 10% sei under minstemål i vekt i de enkelte fangster.

Ved fiske etter sei med not nord for 62° N er det tillatt å ha inntil 20% sei under minstemål i vekt i de enkelte fangster i de områder hvor minstemålet på notfisket sei er 40 cm eller høyere.

Ved fiske etter makrell er det tillatt å ha inntil 15% makrell under minstemål i vekt i de enkelte fangster.

Ved fiske etter lodde er det tillatt å ha inntil 10% lodde under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved fiske etter nordsjøsild er det tillatt å ha inntil 10% nordsjøsild under minstemål i vekt i de enkelte fangster.

Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det tillatt å ha inntil 10% norsk vårgytende sild under minstemål i vekt i de enkelte fangster.

Ved fiske i området beskrevet i § 2 nr. 3 (Skagerrak) kan landing av artene nevnt i § 21 nr. 1 - 19 inneholde opptil 10% i vekt av fisk under minstemål regnet for hver art.

Ved fiske etter Trondheimsfjordsild er det tillatt å ha inntil 20% Trondheimsfjordsild under minstemål i vekt i de enkelte fangster.

Ved fiske etter blåkveite er det adgang til å ha 15% blåkveite under minstemål i vekt i de enkelte fangster.

Fartøy som fisker med konsumtrål eller snurrevad kan i det enkelte hal ha inntil 10% breiflabb under minstemål av samlet antall individ med minstemål. Sjøkreps regnes ikke med.

Fartøy som fisker med garn kan ha inntil 5% breiflabb under minstemål i antall i det enkelte hal og om bord.

Ved fiske etter uer er det adgang til å ha inntil 10% vanlig uer under minstemål i antall i de enkelte fangster.

KAPITTEL VI. FORBUD MOT UTKAST OG OPPMALING.

§ 25 Forbud mot utkast.

I Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone er det forbudt å slippe fangst som er død eller døende og å foreta utkast av følgende fiskeslag:

a) Torsk
b) Hyse
c) Sei
d) Uer
e) Makrell
f) Norsk vårgytende sild
g) Trondhjemsfjordsild
h) Nordsjøsild
i) Vassild
j) Lodde
k) Blåkveite
l) Hvitting
m) Kolmule
n) Breiflabb

§ 26 Oppmaling av torsk, hyse, sei og kystbrisling.

Det er forbudt å fiske eller levere torsk, hyse og sei og kystbrisling til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefôr.

Unntatt fra forbudet i første ledd er lovlig bifangst av sei etter § 19 nr. 1 bokstav a).

Fiskeridirektoratet kan etter søknad fra vedkommende salgslagdispensere fra oppmalingsforbudet.

KAPITTEL VII. FELLESBESTEMMELSER.

§ 27 Straff og inndragning.Overtredelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes etter § 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. eller § 8 i lov av 17. desember 1976 om Norgesøkonomiske sone. Inndragning kan skje i medhold av § 54 i lov om saltvannsfiske eller § 9 i lov om Norges økonomiske sone.

§ 28 Ikrafttreden.

Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift av 24. januar 1964 om lysing etter sild og fisk, Fiskeridepartementets forskrift av 17. august 1978 om forbud mot oppmaling av brisling, Fiskeridepartementets forskrift av 6. november 1979 omforbud mot bruk av monofilamentgarn ved fangst av kveite og Fiskeridepartementets forskrift av 23. desember 1986 om maskevidde, bifangst og minstemål m.v. i saltvannsfiske. § 12. a trer i kraft fra 1. januar 1999.

TO/EB

Overtredelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes etter § 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. eller § 8 i lov av 17. desember 1976 om Norgesøkonomiske sone. Inndragning kan skje i medhold av § 54 i lov om saltvannsfiske eller § 9 i lov om Norges økonomiske sone.</line><P></P><P>§ 28 Ikrafttreden.</line>Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift av 24. januar 1964 om lysing etter sild og fisk, Fiskeridepartementets forskrift av 17. august 1978 om forbud mot oppmaling av brisling, Fiskeridepartementets forskrift av 6. november 1979 omforbud mot bruk av monofilamentgarn ved fangst av kveite og Fiskeridepartementets forskrift av 23. desember 1986 om maskevidde, bifangst og minstemål m.v. i saltvannsfiske. § 12. a trer i kraft fra 1. januar 1999.</line></P><P>TO/EB</P></p></s
Overtredelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes etter § 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. eller § 8 i lov av 17. desember 1976 om Norgesøkonomiske sone. Inndragning kan skje i medhold av § 54 i lov om saltvannsfiske eller § 9 i lov om Norges økonomiske sone.

§ 28 Ikrafttreden.

Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift av 24. januar 1964 om lysing etter sild og fisk, Fiskeridepartementets forskrift av 17. august 1978 om forbud mot oppmaling av brisling, Fiskeridepartementets forskrift av 6. november 1979 omforbud mot bruk av monofilamentgarn ved fangst av kveite og Fiskeridepartementets forskrift av 23. desember 1986 om maskevidde, bifangst og minstemål m.v. i saltvannsfiske. § 12. a trer i kraft fra 1. januar 1999.

TO/EB