Levendelagring av makrellstørje

Norge har historisk sett fisket mye makrellstørje, men står i dag ovenfor utfordringer knyttet til fangsteffektivitet og lønnsomhet. Kvaliteten på fisken som fanges gjennom tradisjonell fangst, ineffektive avlivningsmetoder og sesongbetont marked har ført til lave råstoffpriser og begrenset deltakelse i fiskeriet.

Levendelagring av makrellstørje kan være en mulig løsning på denne utfordrende situasjonen. Levendelagring tillater kontrollert avlivning av fisken og muliggjør dermed tilførsel av størje i markedet i tråd med dagens krav om kvalitet og fiskevelferd.

Pilotprosjekt

I 2020 startet et pilotprosjekt på levendelagring av makrellstørje med mål om å teste og utvikle metodikk og danne grunnlag for et fremtidig regelverk på levendelagring i Norge.

Gjennom prosjektet er det identifisert flere utfordringer som må løses i de ulike fasene av en fangst- og levendelagringsoperasjon. Disse utfordringene er hovedsakelig relatert til:

1. Identifisering av fisk og fangstkontroll

• Forbedre presisjonen til aktivistiske overvåkningssystemer som brukes for å oppdage og telle størjer.
• Utvikle et pålitelig ROV (fjernstyrt undervannsfartøy) for optiske observasjoner og utstyr og fangst.
• Sikre infrastruktur og tilgjengelighet på fartøy for å kunne håndtere større fangster.

2. Fangst

• Optimalisere størrelse og plassering av småmaskede panel i noten, samt fløytene over denne.
• Generell forbedring av fangsteffektiviteten, spesielt sent i sesongen når størjen har høyere fettinnhold, men opptrer samlet og med mer uforutsigbar adferd.

​​​​​​​3. Overføring

• Utvikle et pålitelig kamerasystem og optimalisere plasseringen for å sikre overholdelse av ICCATs regler for størjeoverføring
• Gjennomføre et redesign av overføringskanalen for å forbedre visualisering og øke overføringshastigheten.
• Bruke dykkerstyrte stereokamerasystemer for å forbedre estimeringsprosedyrer for biomasse.

4. Fiskevelferd og kvalitet

• Utvikle protokoller for overvåking av velferd og kvalitet gjennom hele verdikjeden.
• Utvikle metoder for avliving med lavt stressnivå som fremmer god velferd og kvalitet, for eksempel dykkerstyrte elektriske eller eksplosive harpunmetoder.
• Utvikle kjøleprotokoller for å bevare størjen før levering og sikre at størjeleveransene oppfyller markedets krav til kvalitet.

5. Levendelagring

• Finne optimal størrelse og maskevidde på lagringsmerden. 
• Forbedre leveringslogistikken (f.eks. med flere mottakspunkter langs kysten og spesialiserte overførings- /transportfartøy).
• Fastsette behovet for fôring for å opprettholde størjens kroppsvekt.
• Definere grensene for fôring og temperatur for størje, samt andre utfordringer knyttet til levendelagring.

Norge har fremforhandlet en resolusjon i ICCAT (Den internasjonale konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk). I resolusjonen fremgår det hvilke krav og forpliktelser som gjelder ved gjennomføringen av pilotprosjektet på levendelagring i Norge. 

Innen 2027 må Norge ha utarbeidet en fullstendig rapport med funnene fra pilotprosjektet. Rapporten skal legges frem for vitenskapskomiteen i ICCAT, med sikte på å etablere et endelig regelverk for levendelagring i norske farvann.

Rapport

I 2023 ble det for første gang gjennomført fangst, overføring til transportmerd, transport til kysten, overføring til stasjonær lagringsmerd og lagring av makrellstørje i Norge (Sistiaga m.fl. 2023). Forsøket var et viktig steg i riktig retning, men det gjenstår fortsatt betydelige utfordringer spesielt med tanke på avlivningsmetodikk for at levendelagring av størje skal kunne oppnå høy kvalitet og fiskevelferdsmessige gevinster. Kravet for inneværende år er å levere en rapport om hvor langt prosjektet har kommet, herunder hvor mye som har blitt lagret og hvilke kontrollmekanismer som er benyttet.

Tildelingen forutsetter at Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet får tilgang til arbeidet og forskningsresultatene underveis. Begge institusjonene vil bistå med personell under forsøkene, og med rapportering i etterkant. HI vil stille med transportmerd, personell, og metodikk og utstyr for stereokamera ved eventuell overføring fra transportmerd til stasjonær merd.

Følgende kriterier gjelder for tildeling av kvoten:

• Kvoten som er avsatt skal benyttes til fangst av makrellstørje, overføring i transportmerd og videre overføring til stasjonær merd, i tråd med gjeldende best kjente praksis (beskrevet i Sistiaga m.fl. 2023) (vedlegg 1). Planlagte større avvik fra best kjente praksis må beskrives i søknad.
• Søker må ha erfaring med låssetting av pelagiske arter.
• Søker må ha deltatt og fanget makrellstørje med not siden fisket startet opp igjen i 2014.
• Søker skal benytte seg av undervannskamera i overføringen fra not til transportmerd for å dokumentere åpning/stenging av kanal samt antall fisk overført. I overføring fra transportmerd til lagringsmerd må det benyttes stereokamera for lengde- vekt estimering.
• Bruk av transportmerd må kunne foregå i henhold til spesifikasjoner fra HI.
• Fisken må levendelagres i lagringsmerd for restitusjon før avlivning. Ved uforutsett hendelse (f.eks dårlig vær, avstand til lagringsmerd, dødelighet etc) kan låssetting i transportmerd uten overføring til lagringsmerd gjennomføres. Lagringen må foregå i minimum ett døgn før slakt.
• Søker må legge frem avlivningsmetode(r) som er tenkt benyttet i forsøket og best ivaretar fiskens velferd og kvalitet.

Følgende krav stilles til fartøyene som skal benyttes i forsøket.

• Fiskefartøyet som skal benyttes må ha kapasitet for to observatører fra HI/Fiskeridirektoratet.
• Fartøyet må også ha lugarkapasitet til en regional observatør fra ICCAT.
• Alle fartøyene tilknyttet forsøket må være meldt inn til Fiskeridirektoratet før fredag 7. juni. Dette kommer av at alle fartøy som er involvert i fangstoperasjon av makrellstørje må rapporteres inn til ICCAT innen 10. juni.

Resultatet av forsøket skal rapporteres til Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet senest to uker etter forsøket er avsluttet.

Om søknaden

Søknaden må inneholde en redegjørelse for når og hvor forsøket skal gjennomføres. Den må også beskrive hvordan søker ønsker å gjennomføre prosjektet fra fangst til slakting, herunder beskrivelse av hvordan avlivning er planlagt på en måte som sikrer god fiskevelferd og ivaretar kvaliteten på fisken. Søknaden må også inneholde opplysninger om samarbeidspartnere ved mottak.

Søker må selv sørge for at alle nødvendige tillatelser foreligger, eksempelvis fra Mattilsynet. Fiskeridirektoratet kan bistå i andre søknadsprosesser ved behov.

Hvordan søke:

Søknaden skal sendes til Fiskeridirektoratet med nødvendig dokumentasjon på postmottak@fiskeridir.no  innen 24. mai.