Status på arbeid med marin forsøpling - februar 2022

I mars 2021 la Fiskeridirektoratet frem en femårig handlingsplan for å redusere marin forsøpling fra yrkesfiske, fritidsfiske og havbruksnæringen.

Med handlingsplanen mot marin forsøpling vil vi styrke innsatsen mot marin forsøpling, og dette dokumentet legger føringer for tiltak som skal gjennomføres mellom 2021 og 2026.

Planer for 2022

Vi fortsetter å følge opp handlingsplanen og jobber videre med tiltak i henhold til den i 2022.

Årshjulet (under) viser detaljer om planlagt arbeid.

Arbeid i 2021

2021 var nok et uvanlig år, men mye arbeid er likevel blitt gjennomført i henhold til handlingsplanen. Blant annet har Fiskeridirektoratet etablert referansegrupper for næringsaktører fra yrkesfiske og for fritidsfiskere, hvor det skal holdes årlige møter for diskusjon og innspill om marin forsøpling.

For å kunne bidra til gode holdninger og kunnskap ble det etablert en plan for holdningskampanjer mot marin forsøpling. Flere tiltak som informasjonskampanjer på TV og i sosiale medier, og utstillinger på marine arenaer gjennomført i 2021, og dette arbeidet fortsetter i 2022.

Opprydningstiltak

Flere steder langs kysten har avfall fra oppdrettslokaliteter blitt liggende i lang tid etter at akvakulturdriften har opphørt. Dette har spesielt gjeldt lokaliteter hvor konkursutsatte firmaer har drevet blåskjelloppdrett. I løpet av 2021 ble det opprettet en oversikt over lokaliteter med tidligere blåskjelloppdrett hvor det var behov for opprydning, og 19 av totalt 22 ble fjernet.

Det årlige opprydningstoktet for tapte fiskeredskap ble gjennomført fra 23. august til 6. oktober og gikk fra Ålesund til Kirkenes, og mer enn 1000 garn ble fjernet fra havbunnen. 

Det ble også gjennomført to lokale opprenskingstokt for fjerning av tapte fiskeredskap i områder rundt Fredrikstad og Stavanger. Dette inkluderte blant annet fjerning av tapte teiner i et nylig opprettet hummerfredningsområde i Rauer-fjorden.

Rapportering av tapt fiskeredskap

Fiskeridirektoratet gikk sammen med Kystvakten og Barentswatch for å forenkle systemet for rapportering av tapte fiskeredskap for yrkesfiskere. Tidligere var det vanlig å ringe Kystvaktsentralen for å melde om tapte redskap, men nå er det lagt til rette for at tapsmeldinger kan rapporteres til Kystvakten via elektronisk sending.

Rapporteringsplikten for tapte fiskeredskap i yrkesfiske sees på som et viktig tiltak for å redusere marin forsøpling og er svært kostnadsbesparende for opprydningsarbeid.

Fiskeridirektoratet har over flere år oppfordret fritidsfiskere til å rapportere inn tapt fiskeredskap i Fritidsfiskeappen. Nå ønsker vi at dette skal være lovpålagt for fritidsfiskere, på lik linje som for yrkesfiskere.

I løpet av 2021 har det pågått utviklingsarbeid av Fritidsfiskeappen for å gjøre denne godt rustet som plattform for en eventuell rapporteringsplikt.

Gjenstående redskap uten kjent eier

Fiskeredskap uten kjent eier som blir stående i lang tid uten røkting (ofte kalt eierløst fiskeredskap) bidrar til både forsøpling og spøkelsesfiske.

Prosessene med å ta opp, fjerne og eventuelt destruere slikt gjenstående redskap er i dag tungvinte, da redskapet kategoriseres som hittegods.

Fiskeridirektoratet har utredet lovverket knyttet til slikt redskap for å klargjøre våre rettigheter og ansvar. Dette arbeidet følges videre opp i 2022.

Nytt krav om merking

1.januar 2022 ble det innført et nytt krav om merking av selve redskapet for teiner og ruser i fritidsfiske. Tidligere var fritidsfiskere kun pålagt å merke vaket (blåse, flyt eller dobbe) på alt fiskeredskap.

At vaket i overflaten forsvinner eller at forbindelsen til redskapet brytes av ulike grunner er den vanligste årsaken til at fisker ikke finner igjen sitt redskap.

Det nye kravet vil kunne øke mulighetene for gjenbruk av fiskeredskap, bedre oppfølging av lovbrudd og kan gi en større ansvarsfølelse fra brukersiden.

Les reglene for merking av redskap i fritidsfiske