Ny rapport fra overvåkingsprogrammet for rømt laks
Årets rapport fra Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag viser at innslagene av rømt laks er nedadgående, med en reduksjon i antall vassdrag med høye og middels innslag av rømt oppdrettslaks.
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk i vassdrag ble startet på oppdrag fra Fiskeridirektoratet i 2014 og ledes av Havforskningsinstituttet. Antallet vassdrag som inngår i overvåkningsprogrammet har variert fra 140 i 2014 til 218 i 2020. Etter en nedgang i vassdrag 2021 inngår 195 vassdrag i rapporten for 2022.
Det stilles høye krav til kvalitetssikring i programmet, og antall vassdrag som blir vurdert i rapporten vil naturlig variere en del mellom år. Dette kan skyldes flere forhold, ikke minst fysiske forhold som kan begrense metodebruken, som for eksempel bruk av dykkere i overvåkingen.
Resultater
2022
- 168 elver (86 %) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4%).
- 19 (10 %) elver ble vurdert til å ha et moderat innslag av rømt laks (4-10%).
- 8 elver (6 %) ble vurdert til å ha høyt innslag (mer enn10%).
2021
- 139 elver (79 %) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4%).
- 24 (14 %) elver ble vurdert til å ha et moderat innslag av rømt laks (4-10%).
- 14 elver (8 %) ble vurdert til å ha høyt innslag (mer enn10%).
Det er også i år noe variasjon langs kysten, hvor Vestland og Nordland fylker har flest elver med høye og middels innslag av rømt oppdrettslaks, mens sør- og østlandet i det alt vesentlige har lave innslag.
De senere år har flere genetiske studier i tillegg vist at avlet laks rømt fra oppdrett har blandet seg i de ville bestandene, noe som synligjør behovet for en overvåking. Dette har blitt ytterligere aktualisert gjennom innføringen av Kvalitetsnormen og vannforskriften som skal klassifisere henholdsvis laksebestander og laksevassdrag blant annet med tanke på innblanding av rømt laks. Vurdert etter delnorm genetisk integritet klassifiseres ca 35 % av bestandene i god tilstand, mens de resterende bestandene i større eller mindre grad er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks.
Sammen med miljømyndighetens overvåking av genetisk status gir overvåkingsprogrammet for rømt laks derfor et viktig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å ta vare på og sikre den norske villaksens egenart.
Evaluering og utvikling av overvåkningsmetoder
Å beregne innslag av rømt laks er utfordrende, og beheftet med usikkerhet. Det er store forskjeller mellom vassdrag, både i størrelse, vannføring, eller innslag av innsjøer og andre karakteristika. For å sikre best mulig kvalitet på vurderingene, anvendes derfor en rekke metoder som skjellprøvelesing fra fangster i sportsfisket, høstfiske på gyteplassene samt gyteplasstellinger utført av dykkere.
Metodene har sine ulike styrker og svakheter, og ikke minst vil forhold som variasjoner i vannføring og varierende værforhold gjøre det utfordrende å bruke enkelte metoder. I de fleste vassdragene kombineres flere av metodene for å kunne gi en best mulig beskrivelse av tilstanden.
For 2022 ble det beregnet årsprosent for 122 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 131 elver. Rapporten beskriver i egne kapitler utfordringer og vurderinger knyttet til prøvetaking og hvordan representativitet av prøvene vurderes.
Nytt av året er at rapporten også inneholder et kapittel hvor man vurderer kjønnsmodning hos rømt laks som fanges i vassdrag, og det drøftes variasjoner i både tid og geografiske områder.
Ny rapport fra overvåkingsprogrammet for rømt laks
Overvåkingsprogrammet
Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014. Programmet koordineres av Havforskningsinstituttet og gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet, Rådgivende Biologer AS og NORCE LFI. I tillegg mottar programmet overvåkingsdata fra Ferskvannsbiologen AS, Skandinavisk Naturovervåkning AS og Naturtjenester i Nord AS.
Vassdragene som blir overvåket er valgt ut fra en rekke kriterier som god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, representasjon av vassdrag av ulik størrelse samt å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data blir samlet inn fra sportsfiske om sommeren og høstfiske, stamfiske og drivtellinger (også kalt gytefisktelling) om høsten. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess, denne er beskrevet i rapporten der også ulike kilder til usikkerhet drøftes.