Vi bruker informasjonskapsler

Vi bruker informasjonskapsler på fiskeridir.no for å forstå hvordan besøkende bruker nettsiden, slik at vi kan forbedre tjenestene våre. Du kan hele tiden endre samtykket ditt her.

Om statistikk for akvakultur

Her finner du informasjon om statistikken for akvakultur.

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Statistikk for akvakultur

1.2. Emnegruppe

Akvakultur, statistikk knyttet til akvakulturproduksjon.

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig undersøkelse. Publisering av foreløpige tall i mai etter utløpet av aktuelt undersøkelsesår.

1.4. Regionalt nivå

Hele landet

Fylkesvis:

  • Finnmark
  • Troms
  • Nordland
  • Trøndelag
  • Møre og Romsdal
  • Vestland
  • Rogaland
  • Øvrige fylker

1.5. Ansvarlig seksjon

Fiskeridirektoratet, Statistikkseksjonen

1.6. Lovhjemmel

Lov nr 79 av 17. juni 2005: Lov om akvakultur, §24.

1.7. EU-rettsakt

EC No 762/2008

1.8. Internasjonal rapportering

Det rapporteres til:

  • Statistical Office of the European Communities (EUROSTAT)
  • Food and Agriculture OrganiZation of the United Nations (FAO)
  • The Organization of Economic Co-operation and Development (OECD).

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Statistikkundersøkelsen gir viktige indikatorer for evaluering av Nærings- og fiskeridepartementets måloppnåelse innenfor langsiktig optimal utnyttelse av levende marine ressurser og som verktøy for å bidra til en lønnsom og bærekraftig akvakulturnæring.

Statistikk for akvakultur har blitt utarbeidet siden 1971. Statistikken har vært utarbeidet av Fiskeridirektoratet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, men fra og med 1.1.2021 overtok Fiskeridirektoratet hovedansvaret for statistikken.

Opplysninger innsamlet over tid er sammenlignbar. Statistikken omfatter imidlertid flere opplysninger nå enn da innsamlingen startet i 1971. I 1989 ble statistikken utvidet til også å omfatte andre  fiskearter, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder. I 2015 ble statistikken utvidet til også å omfatte tillatelser for alger.

Data ligger lagret hos Statistisk Sentralbyrå for hele perioden 1971-1998. Fiskeridirektoratet har opplysningene på data siden 1998.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Statistikken brukes av myndighetene (internt i Fiskeridirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet, Statistisk Sentralbyrå, Finansdepartementet m.m.). Andre store brukere er næringsorganisasjon, forskningsmiljøer (universitet og høyskoler) og næringsrelatert virksomhet.

Fiskeridirektoratets statistiske materiale brukes også for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser på rapportering til en rekke internasjonale organisasjoner som FAO, Eurostat og OECD.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Statistikken omfatter samtlige typer tillatelser for akvakulturproduksjon:

  • Matfisk: kommersielle, stamfisk, forskning, undervisning og utviklingstillatelser for laks,  regnbueørret og ørret.
  • Settefisktillatelser for laks, regnbueørret og ørret.
  • Matfisk og stamfisktillatelser for andre fiskearter
  • Settefisktillatelser for andre fiskearter
  • Tillatelser for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder.
  • Tillatelser for alger

Opplysningene samles inn på fylkesnivå og selskapsnivå. Det betyr at et skjema kan omfatte flere tillatelser av samme produksjonstype.

3.2. Datakilder

  • Eget elektronisk spørreskjema fra de enkelte selskaper med tillatelse(r) for produksjon av akvatiske organismer
  • Akvakulturregisteret
  • Biomasseregisteret

3.3. Utvalg

Totalundersøkelse som henvender seg til alle som har tillatelser for produksjon av akvatiske organismer per 1. januar etter referanseperioden.

3.4. Datainnsamling

Eget  elektronisk spørreskjema benyttes ved innsamling av opplysningene.

Etter Lov nr 79 av 17. juni 2005, Lov om akvakultur, §24 plikter innehaverne av akvakulturtillatelser å svare på skjemaet.

I tillegg benyttes opplysninger fra Akvakulturregisteret og Biomasseregisteret.

Statistikken inneholder informasjon om det enkelte selskaps beholdning, kjøp, salg, tap, arbeidsinnsats, samt kjøp og salg av varige driftsmidler.

3.5. Kontroll og revisjon

Statistikkavdelingen har det faglige ansvaret for kvalitetssikring av innsamlede opplysninger. Hvert skjema blir kontrollert både manuelt og maskinelt.

3.6. Beregninger

Tall presentert som antall, prosent og gjennomsnitt.

3.7. Konfidensialitet

Resultater for inndelinger med færre enn tre selskap undertrykkes. Det samme gjelder inndelinger med en dominant aktør.

Det medfører blant annet at det ikke er mulig å presentere fylkesvise resultater for alle produksjonsgrupper. Disse er:

  • settefisktillatelser for andre fiskearter
  • bløtdyr, krepsdyr og pigghuder
  • alger

4. Begreper, variabler og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Drift/produksjon: En tillatelse blir definert som i drift dersom det har vært rogn, yngel eller fisk på en lokalitet.

Rundvekt: Vekten av fisk som ble levert sløyd, blir omregnet til rundvekt ved hjelp av omregningsfaktor. Omregningsfaktor for laks og regnbueørret er hentet fra NS 9417:2012. Alle mengder av solgt fisk er oppgitt til rundtvekt.

Beholdning: Mengde/vektbegrepet. Dette begrepet er selvforklarende i tabellverket.

Mengder er stort sett oppgitt per 1 000 stykk fisk, kilo eller tonn. I forbindelse med vektangivelser er vekten oppgitt som rund vekt.

Tap: Dødfisk: Antall fisk som fysisk er tatt opp. Årsak til denne typen død kan være sykdom, sår , skader etc. uten at årsaken er nærmere spesifisert.

Utkast fra slakteri: Antall fisk som er vraket på slakteriet. Fisken kan være vraket som følge av kjønnsmodning, defekter, lyter etc.

Rømming: Antall fisk som er rømt i forbindelse med uhell.

Annet: Antall fisk som er tapt som følge av predatorer, tyveri, tellefeil og andre årsaker.

Kjøp/Salg: Verdiene skal være oppgitt eksklusiv merverdiavgift.

4.2. Standard klassifikasjoner

Statistikkundersøkelsen baseres ikke på noen spesiell standard. Opplysningene er imidlertid inndelt i forhold til produksjonstype.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan forekomme misforståelse hos oppgavegiver vedrørende spørsmålsformulering. Dette forsøker en å fange opp i den manuelle bearbeidingen og kvalitetsikringen i etterkant.

Feilvurderinger ved bearbeiding av informasjon kan forekomme, men dette er noe en forsøker å fange opp ved kvalitetsikring i etterkant.

5.2. Frafallsfeil

Dersom et skjema ikke sendes inn og derved mangler gjøres det en beregning av produksjonen for dette selskapet.

For selskap med matfiskproduksjon hentes innrapporterte opplysninger fra biomasseregisteret. Disse er så sammen med opplysninger fra fjorårets skjema utgangspunkt for beregning for undersøkelsesåret.

For selskap med settefiskproduksjon tar en utgangspunkt i opplysninger på fjorårets skjema ved beregning av produksjon.

For selskap med produksjon av bløtdyr, krepsdyr og pigghuder som ikke sender inn skjema antar en at disse selskapene ikke er i drift. Det samme er tilfelle for selskap med produksjon av alger.

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Tidsserier finnes publisert på Fiskeridirektoratets hjemmeside.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Opplysningene om arbeidsinnsats og produksjon inngår også i Fiskeridirektoratets «Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret».

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Tidsserietabeller med foreløpige og endelige tall blir publisert av Fiskeridirektoratet på internett.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Grunnmaterialet er lagret i database i Fiskeridirektoratet.