Tarehøsting

Det har vært høstet tare i Norge i mange tiår, men på 1970-tallet ble høstingen mekanisert med blant annet taretrål. Høstingen foregår på cirka 5-15 meters dyp, og hovedsakelig i den ytre skjærgården på strekningen fra Rogaland til Sør-Trøndelag. Det er ikke lov å høste tare dypere enn 20 meter.

Høster liten del

Høstingen reguleres ved at områdene deles inn i felter som rullerer slik at hvert felt er åpent for taretråling hvert femte år. Det høstes årlig 130 000 til 180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang. I forhold til den totale mengden stortare som vokser langs norskekysten utgjør den høstede mengden en svært liten del, cirka 0,3 prosent. Til sammenligning anslås det at cirka 40 prosent av tarebiomassen beites ned av kråkeboller, og at cirka 10-15 prosent av tareplantene naturlig løsrives hvert år.

På grunn av bunnforholdene langs norskekysten, med kuperte arealer og vanskelige høsteforhold, vil det vanligvis være store områder med uberørt tareskog også innenfor et høstefelt. Taretråling representerer derfor et avgrenset inngrep i tareskoghabitatet. Lokalt skaper likevel uttaket konflikt med andre interesser i kystsonen, som for eksempel fiskerinæringen.

Uttaket av stortare reduserer tareskogens funksjon som habitat og bølgedemper i en viss periode inntil taresamfunnet reetableres. De fleste undersøkelser konkluderer med at tarebiomassen er restituert 3-5 år etter trålingen, mens det tar 6-7 år før all flora og fauna er reetablert. 

Næringssalter gir hurtig vekst

Et alternativ til naturlig høsting er å dyrke stortare. Fiskeoppdrett står i dag for de største utslippene av nitrogen og fosfor til kystvann på strekningen fra Lindesnes til grensen mot Russland. Når man samlokaliserer oppdrett av fisk og dyrking av tare, tar tareplantene opp i seg en del av næringssaltene fra oppdrett, og dette gir plantene spesielt gode vekstvilkår. 

Fakta om stortaren

Stortare utgjør cirka 80 prosent av den totale makroalgebiomassen langs norskekysten, og det er hovedsakelig denne arten som danner tareskogen. Man regner med at rundt 10 000 km2 av norskekysten er bevokst med tareskog. Den totale biomassen av stortare langs norskekysten anslås til cirka 50 millioner tonn.

Stortaren er best utviklet på bølgeutsatte lokaliteter, og det er betydelige geografiske forskjeller i algens størrelse og biomasseproduksjon. De største forekomstene finnes langs kysten av Møre og Romsdal og Trøndelag. I Nord-Norge er store deler av tareskogen beitet ned av grønn kråkebolle, en tilstand som har vart i mer enn 30 år.

Stortarens stive, opprette stilk skaper et tredimensjonalt miljø, som er tilholdssted for mange ulike marine organismer. Mer enn 300 arter av alger og dyr er observert tilknyttet plantene i tareskogen, og mer enn 100 000 individer av små dyr kan være knyttet til én enkelt stortare. Tareskogen er et viktig oppvekstområde for mange fiskeslag.