Støtter etablering av ny marin vernelov

Fiskeridirektoratet mener forslaget til lov vil være et godt verktøy for beskyttelse av verdifull og sårbar natur, spesielt for andre aktiviteter enn fiskeri og akvakultur.

En ny lov om marint vern skal gjelde utenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil, i norsk økonomisk sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen, i vernesonen rundt Svalbard og på norsk kontinentalsokkel. Fiskeridirektoratet peker på at det er viktig med en helhetlig forvaltning av fiskeri og akvakultur både utenfor og innenfor territorialgrensa på 12 mil.

«Loven gjelder utenfor 12 nautiske mil og denne grensen kan skape utfordringer fordi utbredelsen av naturverdiene krysser denne grensen. Det blir ikke helhetlig forvaltning når det er en lov innenfor og en lov utenfor med forskjellige regler og prosesser», heter det i høringsbrevet fra Fiskeridirektoratet og Fiskeridirektoratet tar til orde for å endre lovens virkeområde.

Høringsfristen var 30. august og her er noen av Fiskeridirektoratets merknader til lovforslaget:

• En ny lov må ta hensyn til fiskeri- og akvakulturinteressene som allerede finnes i mulige verneområder eller er planlagt i mulige verneområder.
• Det må tas hensyn til at fiskeri er dynamisk og ofte utøves under uforutsigbare rammer. Fisket må nødvendigvis utøves der fisken er og at den er tilgjengelig for fangst. Utredninger av nye verneområder må derfor ha høye krav til hvordan fiske og akvakultur påvirker naturverdiene som skal beskyttes.
• Fast avgrensede verneområder er dermed ikke uten videre egnet som forvaltningsverktøy for fiske. Faste verneområder vil først og fremst være nyttig som vernetiltak for sårbare habitater på bunnen.
• Fiske som viktig del av matproduksjonen har vært utøvd på havet i lang tid. Det legges derfor til grunn at den nye loven om marint vern i utgangspunktet vil bli brukt i områder som ikke er blant våre viktigste fiskeområder. Matproduksjon fra havet må inn som moment i vurderingene av hvilke restriksjoner som skal innføres i verneområdene.
• Det må tas hensyn til at havbruk til havs er en ny næring i utvikling og det må skapes forutsigbarhet fordi det vil kunne bli gjort store investeringer i utviklingen av havbruk til havs før formelle tillatelser blir gitt.
• Det er fåtall etater som har forvaltningsansvar utenfor 12 nautiske mil og det er viktig at disse blir involvert i hele saksforløpet før et eventuelt vernetiltak med hjemmel i den nye loven for å kunne dra veksler på kunnskapen etatene har.
• Erstatningsreglene for tap av områder som følge av at områder blir vernet må vurderes slik at også fiskere kan få erstatning for eventuelle tap av fiskefelt.

Fiskeridirektoratet peker på at fiskeriforvaltningen allerede har innført delvis vern av habitater og sårbare arter. Det er blant annet innført forbud mot bunntråling på store deler av norsk sokkel, i mange år har sårbare arter vært beskyttet ved midlertidig stenging av fiskefelt, og de årlige gjennomgangene av status for de fleste fiskeartene blir gjennomført med utgangspunkt i økosystembasert forvaltning.