Karsprekk ved settefiskanlegg

Oppdretter hadde gode barrierer som forhindret rømming, men slike hendelser kan potensielt være katastrofale for både mennesker, drift og miljø.

Avviksmelding

Fiskeridirektoratet fikk i slutten av desember inn en avviksmelding fra en oppdretter hvor det ble beskrevet at et kar på anlegget hadde sprukket. Det var ikke snakk om noe rømming. Det aktuelle karet var et «tradisjonelt» grønt glassfiberkar fra 1980-tallet, 8 meter i diameter og 111 m3. Karet ble påbygd av samme karprodusent på 90-tallet. Sprekken på ca. 1 meter gikk fra bunnen av karet og opp til skjøten mellom gammel og påbygd del. Den direkte årsaken til at karet sprakk er usikker, men det har sannsynligvis vært en kombinasjon av flere faktorer. En potensiell faktor var et påmontert leveringsrør i nær tilknytning til bruddet, se Figur 1. Røret har påført karet en tilleggsbelastning som kan ha vært medvirkende til bruddet. I tillegg kan isdannelse mellom karvegg og betongmur, i kombinasjon med alder, ha påvirket styrken til karet. I karet var det ca. 19 000 fisk, men kun 150 havnet utenfor karet. Hendelsen skjedde i arbeidstiden og ble oppdaget raskt etter at en vannivåalarm hadde gått av.

Hadde nylig vurdert tilstanden på karet

Det aktuelle selskapet hadde nylig sendt inn oppdatert rømmingsteknisk rapport for anlegget og karet som sprakk til Fiskeridirektoratet, hvor det var gjort en vurdering av tilstanden på karene. Det aktuelle karet hadde fått TG2. Utarbeidelse av rømmingsteknisk rapport, og de tilhørende tekniske analysene som gjennomføres i forbindelse med denne, har som hensikt å forebygge at slike hendelser skal oppstå. Forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk §22 sier at "Tilstandsanalysen skal gjennomføres etter det beste faglige skjønn, og den skal være etterprøvbar. Tilstandsanalysen skal utføres i tråd med kravene i NS 3424:2012."

Fiskeridirektoratet har utarbeidet en veileder som omhandler hvordan en tilstandsanalyse kan gjennomføres og skal bidra til å belyse hva som kan betraktes som beste faglig skjønn.

Veilederen gir noen retninger som konsulentselskapene kan forholde seg til ved gjennomføring av en tilstandsanalyse. Det skal gjennomføres en visuell kontroll på utside av alle kar. Her er det viktig at det, i tillegg til karets vegger, kontrolleres: deformasjoner, skjevheter i kar, tilstand på bolter, og eventuelle skader, sprekker, lekkasjer eller annen slitasje. Det er også viktig å kontrollere sammenføyningene i karet og andre skjøter. Det anbefales også i veilederen at det gjøres grundigere tekniske analyser i analysenivå 2. Les mer om dette i veilederen.

Karet som omtales i denne saken hadde fått TG2 etter gjennomført tilstandsanalyse. Observasjonspunkt 3.2 i veilederen gir føringer på hvor mye slitasje som tillates for de ulike tilstandsgradene. For eksempel kan det gis TG2 der det er observert moderate deformasjoner, slitasje eller skader med små eller ingen strukturelle konsekvenser og begynnende korrosjon på bolter. For komponenter som får TG2 skal det vurderes årsak til registrerte avvik, fastsetting av konsekvensgrad og risiko for komponenter. Basert på dette skal det gjøres en vurdering, anbefaling og prioritering av tiltak for å sikre forsvarlig teknisk standard for rømmingssikkerheten.

Kan dette skje igjen?

Denne typen kar er et vanlig syn på settefiskanlegg langs kysten. På 1980-tallet var oppdrettsnæringen i stor vekst og det ble bygget veldig mange kar på settefiskanlegg, som fortsatt er i bruk i dag.

Enkelthendelser som denne kan oppstå uten at det trenger å være stor grunn til bekymring for at dette kan bli et gjennomgående problem for et helt anlegg eller tilsvarende kar på andre lokaliteter. Det er likevel viktig at slike hendelser følges opp, særlig når det er ordninger på plass som i utgangspunktet skal forhindre slike hendelser.

I dette tilfellet sendte det aktuelle selskapet inn en avviksmelding til Fiskeridirektoratet og produktleverandør i henhold til §29 fjerde ledd i forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk, som sier: "Dersom innehaver av akvakulturtillatelse har eller burde ha kjennskap til avvik ved komponenter eller kompatibiliteten til de komponentene som blir brukt sammen, plikter vedkommende uten ugrunnet opphold å iverksette egnede tiltak for å hindre eller begrense rømming. Innehaveren skal varsle fra om avviket til Fiskeridirektoratet og leverandøren av komponenten."

Send inn avviksmelding for landbasert akvakultur her.

Merk at tilsvarende krav stilles til flytende akvakulturanlegg i NYTEK23 §44. NYTEK – avviksskjema finner du her.

At Fiskeridirektoratet og andre får kjennskap til slike hendelser er sentralt for at det kan settes i gang tiltak som kan være nyttig for næringen som helhet og at kunnskapen kan spres. Direktoratet vil bruke disse avvikene til å danne seg et bilde over hvilket utstyr som kan være aktuelt å følge opp for å redusere faren for rømming. Avvikene skal ikke brukes til å finne feil eller mangler hos enkeltaktører eller bedrifter, men peke ut hvilke produkter som kan være aktuelle å stille krav til eller som det er naturlig å melde fra om til andre brukere av samme produkt med mulige tilsvarende avvik.

Læringspunkt

1. Et viktig moment å ta med seg fra denne hendelsen er at selv om man har fått gjennomført alle de tekniske analysene man skal i henhold til krav, er ikke det en garanti for at anlegget er rømmingssikkert og at uønskede hendelser ikke kan oppstå. Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen er dermed sentral for et kontinuerlig rømmingsforbyggende arbeid. Det er derfor viktig at oppdretter, uavhengig av rømmingsteknisk rapport, har gode risikovurderinger, og tilhørende prosedyrer og rutiner, for å sikre at begynnende slitasje, eller andre faktorer som kan føre til f.eks. karsprekk, blir oppdaget og avverget tidlig.

2. Det er viktig at konsulentselskapene som gjennomfører tilstandsanalyser på anlegg gir en vurdering, anbefaling og prioritering av tiltak for å sikre forsvarlig teknisk standard for rømmingssikkerheten. Innehaver skal ta stilling til disse tiltakene i sin vedlikeholdsplan.

3. Dersom utstyr skal påmonteres kar, eller det gjøres andre modifiseringer, må dette godkjennes av produsent og vurderingene må dokumenteres. Dersom det ikke er mulig å få produsentens godkjenning skal det gjennomføres nødvendige analyser av karet som dokumenterer at og hvordan endringer kan gjøres.

4. Vi oppfordrer oppdrettere og konsulenter til å ha et ekstra fokus på kar hvor det er påmontert utstyr som kan føre til økt belastning.