Slaktemerd- not revnet på grunn av tyngden fra dødfisk

Noten lines opp på notkrokene som er sveiset fast på innsiden av rekkverket. De bruker en vinsj for å kjøre inn et tau som hever noten i bakkant av fisken. Plutselig ryker dette tauet under arbeidsoperasjonen. Det blir stor påstand på notlinet som henger på notkrokene og noten rives av krokene. Noten revnet på fem plasser. Det er usikkert om det rømte fisk. Beredskapsplanen ble iverksatt med hensyn på rømming og å berge fisken. Gjenfangstgarn ble satt ut, men det ble ikke gjenfanget fisk.

Hva skjedde?

Slakteklar laks fra et matfiskanlegg ble transportert i brønnbåt og losset i slaktemerden natt til søndag 12. august. Det ble ikke rapportert om noe avvik på hverken fisk eller oksygenlogger i forbindelse med transporten i brønnbåten. Det ble heller ikke registrert noen problemer i forbindelse med lossing inn i slaktemerden. I slaktemerdene var det plassert oksygenloggere på fire meters dyp.

Tirsdag 14 august på morgenen starter de ansatte på slaktemerden å trenge fisken mot transportrøret inn til slakteriet (Fig.1). Det ble ikke observert noe unormalt med fisken.

Noten består av fire seksjoner. Det er tre tau som går tvers over noten gjennom plastringer som er sydd fast i krysstau (figur 1). Disse tauene kan reguleres opp og ned ved hjelp av vinsjer. Ansatte trenger fisken over til seksjonen der transportrøret er plassert (Fig.1), samtidig som tauet som stenger av seksjonen blir hevet ved hjelp av vinsjen (Fig.2).

For å trenge fisken inntil transportrøret, linet de ansatte opp noten på notkrokene som er sveiset fast på innsiden av rekkverket (figur 3). Noten ble kontinuerlig linet inn på krokene etter hvert som fisken ble trengt inn mot transportrøret. Videre vinsjes det maksimalt inn på tauet som går på tvers av noten. Det synes nå som at noten er usedvanlig tung å håndtere. Det som skjer nå er at tauet på vinsjen ryker. Tyngden i noten forplantes til notlinet som er opplinet på krokene. De ansatte forsøker å fjerne notlinet fra krokene. Det er mye påstand på notlinet så de klarer ikke å få fjernet notlinet fra alle krokene. Dette resulterer i at noten rives av krokene og det blir hull i noten (Figur 5). På grunn av den store påstanden ble deler av bendslingen på plastringene dradd nedover stavtauet på enkelte plasser (Figur 4). Det blir observert store mengder dødfisk i bunnen av noten.

Teknisk utstyr- design

Slaktemerdanlegget består av fire stålbur på 24m x 18m. Den aktuelle noten er en firkantpose med dybde på 12m. I aktuell slaktemerd var oksygenmåler plassert i et hjørne og målte kontinuerlig på ca fire meter dyp.

Sannsynlig årsak

Årsaken til at det ble hull i noten er at notlinet rives av notkrokene når tauet til vinsjen ryker på grunn av tyngden på all dødfisk. Tyngden i noten forplantes til notlinet som var opplinet på krokene.

Dødeligheten har høyst sannsynlig vært forårsaket av en akutt situasjon. Den døde fisken bar preg av å være «gamle», dvs.helt lyse , kadaverøse gjeller. Dette indikerer at dødeligheten i hovedsak har skjedd på et tidlig tidspunkt, like i etterkant av at fisken ble losset i slaktemerden.

Fiskehelsetjenesten utelukker på bakgrunn av undersøkelser sykdom på fisken, alger og dårlige bunnforhold under slaktemerden. Den mest rimelige og sannsynlige forklaringen det ble konkludert med, er at oksygennivået under fire meter dyp i en periode har vært kritisk lavt (hypoksi). Det er rimelig å anta at det høye oksygennivået i brønnbåten (hyperoksi) under transport har gitt fisken oksidativt stress. Logg for registrering av O₂ og CO₂ i brønnbåten viste oksygenmetning som i hovedsak varierte mellom 80% og 135%. Det ble registrert to separate perioder på omkring 20 minutter med ekstremverdier på 160% og 165% (hyperoksi) i den ene brønnen. Loggen viste også to perioder med unormal økning av CO₂ verdiene.

Logg for registrering av O₂ i slaktemerden viste at laveste nivå var på 55% på søndag morgen og 53% et kort øyeblikk tidlig mandag morgen (hypoksi). For øvrig variert oksygennivået mellom 62% og 82%. Sjøtemperaturen var på rundt 15-16^o C.

Oksygensensoren i slaktemerden var plasser på fire meter dyp, noe som betyr at oksygenforholdene på 4-12 meter har vært ukjent. Biomassetettheten var på rundt 45 kg/m³

Dette ved at fisken ved lossing på et kort øyeblikk har måttet endre sin homeostatiske tilpasning fra en hyperoksi- til en hypoksi –situasjon. Dette i tillegg til høy sjøtemperatur ved transport og merdsetting, med høyt metabolsk oksygenbehov, har trolig bidratt til den kritiske situasjonen.

Hva ble gjort

Ansatte tilkaller dykkere og det blir påvist mye død fisk på bunnen av noten. Dykkere nødreparerer noten ved å stripse sammen hullene (Fig.5). Det blir brukt en kastenot for å kunne ta inn til slakteriet resten av den levende fisken, siden noten ikke kan håndteres.

Det ble også rekvirert en ensilasjebåt som kunne håndtere den døde fisken.

For å undersøke årsaken til dødeligheten i slaktemerden, ble fiskehelsetjenesten tilkalt samme dag. De utførte observasjon og tok prøver av fisken.

Vannprøver ble tatt for eventuell forekomst av skadelige alger.

CTD-profiler ble tatt medstrøms og motstrøms fra den aktuelle slaktemerden.

Det ble også tatt prøver av bunnforhold under anlegget.

Tiltak som ble gjort etter hendelsen:

• Mindre biomasse i slaktemerdene for å redusere risikoen for oksygendropp.
• Installerer anlegg for oksygentilsetning ved lave nivå av oksygen i slaktemerdene
• Installerer kamera for undersøkelse og overvåking av fisken i slaktemerdene

 Læring

Fiskeridirektoratet forventer at slaktemerdanlegg har et fungerende internkontrollsystem der fare for rømming knyttet til arbeidsoperasjoner og utstyr vurderes og forebyggende tiltak iverksettes for å hindre rømming av fisk. Det skal føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr. Det skal også foreligge en oppdatert beredskapsplan. Det forventes at virksomheten sørge for at ansatte har tilstrekkelig og oppdaterte kunnskaper og ferdigheter i virksomhetens internkontroll.

Forskriftskrav

Bestemmelser relatert til hendelsen

IK-Avakulturforskriften § 5 andre ledd bokstav b, e og f.

Akvakulturdriftsforskriften § 12 første og fjerde ledd, § 6 første ledd § 7 første, tredje og fjerde ledd.