Vi bruker informasjonskapsler

Vi bruker informasjonskapsler på fiskeridir.no for å forstå hvordan besøkende bruker nettsiden, slik at vi kan forbedre tjenestene våre. Du kan hele tiden endre samtykket ditt her.

Hull i not ved bruk av perleband og «badering»

Under en rutinemessig dykkerinspeksjon ble det oppdaget ei L-formet flenge i ei merd.

Flengen ble målt til å være 7,9 m lang og 55 cm bred. Den startet på 13 meter fra notspissen og strakk seg opp til 21 meter fra notspissen. Fisken i merden var få timer tidligere behandlet for lus ved bruk av Thermolicer. Det ble brukt perleband til å dele merden i to samt å trenge fisken. Operasjonen var døgnkontinuerlig, og merden ble behandlet om natten. Rømmingsomfanget var i overkant av 8400 fisk på 2,2 kg. Antall fisk gjenfanget var 2338 fisk.

Hva skjedde ?

Figur 1: Merden delt inn med perleband i en ubehandlet og behandlet del.

Figur 1: Merden delt inn med perleband i en ubehandlet og behandlet del.

I første del av arbeidsoperasjonen ble perlebandet brukt til å dele av merden i en ubehandlet og en behandlet del (fig.1) Det ble pumpet fisk ut av den ubehandlete delen og om bord i fartøyet med Thermolicer (merket FM) for avlusing og videre tilbake i den behandlete delen av noten.

Det ble brukt kastenot for å trenge fisken i den ubehandlete delen mot innsugsslangen som var på hekken til fartøy FM.

Figur 2: plassering av fartøy, perleband og badering.

Figur 2: plassering av fartøy, perleband og badering.

Det var tre fartøy involvert i arbeidsoperasjonen. Om flytekragen blir delt inn i klokkeslett (Fig.2) så var fartøy merket DS2 plassert kl.12, fartøy merket FM med thermolicer om bord plassert kl.3 og fartøy merket MG plassert kl.6.

Perlebandet var festet inn med en ende merket A ved FM kl.3 og den andre enden merket B festet inn kl.10. Ende A var festet og ble ikke trukket i.

Baderingen ble plassert i senter av merden som notspissen ble dradd opp igjennom.

Etter fem kast med kastenoten begynte de å trenge fisken mot innsugsslangen med perlebandet og enden (merket B) ble flyttet mot kl.11 (fig.2).

Figur 3: Illustrasjon av notspissen som er trukket opp gjennom badering

Figur 3: Illustrasjon av notspissen som er trukket opp gjennom badering

Notspissen ble dradd opp av fartøy MG, og gjennom baderingen som var plassert i senter av merden (fig.3).

Figur 4: illustrerer perleband (oransje) som stopper ved baderingen.

Figur 4: illustrerer perleband (oransje) som stopper ved baderingen.

Det som nå skjer er at perlebandet (fig.4) ikke vil smette under baderingen. Det blir brukt en jolle for å komme seg ut til senter av merden for å prøve å hjelpe perlebandet under baderingen og videre.

Tauet til notspissen blir heist og trukket i for å prøve å løfte/ hjelpe baderingen over perlebandet.

Figur 5 : illustrerer perleband (oransje) som har smettet under badering.

Figur 5 : illustrerer perleband (oransje) som har smettet under badering.

Litt etter litt smetter perlebandet under baderingen (fig.5) og de fortsetter å trenge fisken videre.

Figur 6: grønn prikk illustrerer hvor det kilte seg notfolder på perlebandet.

Figur 6: grønn prikk illustrerer hvor det kilte seg notfolder på perlebandet.

Etter at perlebandet var kommet forbi baderingen, kilte det seg notfolder på perlebandet (fig.6) og perlebandet blir    hengende igjen.

De ansatte forsøker å dra, men tauet strammer seg og perlebandet vil ikke gli videre.

Figur 7: Illustrasjon av hvordan tauende B på perlebandet ble flyttet

Figur 7: Illustrasjon av hvordan tauende B på perlebandet ble flyttet

Tauenden B til perlebandet blir nå flyttet til kl.12 (fig.7) for å få en annen vinkel på trekkpunktet. Flere plasser blir også prøvd.

Igjen blir jollen brukt for å se hva som var galt. Det blir ikke lagt merke til noe spesielt, annet enn at det er mye notfolder som er samlet der det henger. Det blir også lagt merke til at det henger ved en av plassene på perlebandet hvor det er fylt på med flytere av kork mellom trålkulene.

Figur 8: skisse viser perlebandet med gul kork mellom trålkulene.

Figur 8: skisse viser perlebandet med gul kork mellom trålkulene.

Det var fylt på flytere med gul kork mellom trålkulene på perlebandet. (Fig.8)

Det blir prøvd å dra i ende A på perlebandet fra fartøy FM. Enden kommer da lett, men fastkilte notfolder løsner ikke. Det kan ikke dras mere i perlebandet fra denne siden fordi noten kan komme i konflikt med innsugingsslangen på fartøy FM.

Det som nå skjer er at det blir besluttet å bruke kranen til fartøy DS2 på tauende B, og den fastkilte noten løsner nå fra perlebandet. Alt virker som det er i orden og de fortsetter operasjonen.

Da behandlingen av fisken er ferdig, blir perlebandet fjernet og notspissen blir sluppet ned. Senere samme dag blir det utført en rutinemessig dykkerinspeksjon i den aktuelle noten og flengen blir oppdaget. En sikringsnot blir brukt til å dekke flengen for å hindre ytterligere rømming.

Teknisk utstyr-design

Noten var montert i en flytekrage fra Aqualine av typen FR500-200G. Det vil si at ringen er produsert med 500 mm PE rør og at selve ringen har en omkrets på 200 meter. Den aktuell noten var av typen ENCC 200 2833 72. Det vil si at omkretsen var på 200 meter, 28 meter ned til bunntau, 33 meter ned til spissen og med 72 innfestingspunkt.

Figur 9: illustrasjon av not som var i bruk. Foto: © Egersund Net

Figur 9: illustrasjon av not som var i bruk. Foto: © Egersund Net

Perleband er et redskap som brukes for å redusere volumet i notposen hovedsakelig i forbindelse med sortering, levering og behandling av fisk. Det består vanligvis av flottører tredd inn på et tau som blir dradd under notposen inntil volumet er redusert. Det aktuelle perlebandet besto i hovedsak av trålkuler med mindre partier av kork (Fig.11). Tauet var av type Dyneema fibertau. Det var satt en knute på endene av kulene, men det var forholdsvis stort mellomrom mellom kulene (fig.10) 

Figur 10: Perlebandet som ble brukt hadde store mellomrom mellom kulene Foto: © Fiskeridirektoratet

Figur 10: Perlebandet som ble brukt hadde store mellomrom mellom kulene Foto: © Fiskeridirektoratet

Figur 11: perlebandet besto stort sett av trålkuler med partier med kork. Foto: © Fiskeridirektoratet

Figur 11: perlebandet besto stort sett av trålkuler med partier med kork. Foto: © Fiskeridirektoratet

Det ble også brukt en såkalt badering som plasseres midt i merden, som spissen på noten blir trukket opp gjennom (fig.12). Dette for å minske volumet i merden under operasjonen. Noten får da en «smultringform».

Figur 12: Baderingen som ble brukt til å heise notspissen opp gjennom. Foto: © Fiskeridirektoratet

Figur 12: Baderingen som ble brukt til å heise notspissen opp gjennom. Foto: © Fiskeridirektoratet

Sannsynlig årsak til hull i not

Mest sannsynlig er hullet i noten forårsaket av perlebandet. Ut fra hendelsesforløpet og skadene på notposen er det sannsynlig at notlin har kilt seg mellom to kuler/ kork og blitt dradd med når perlebandet har blitt halt med nokken.

Det ble også besluttet å benytte kranen på fartøy DS2 på tauende B på perlebandet for å få løsnet det fastkilte notlinet. Det opplevdes da som at notlinet løsnet fra perlebandet. Det kan være da at noten begynte å gi etter og revnet.

Det at perlebandet var satt sammen av en blanding av kork innimellom trålkulene kan i sammenheng med at det var en del slakke og mellomrom mellom kulene ha økt risikoen for at notlin kunne kile seg.      

Hva ble gjort?

Selskapet gikk gjennom risikovurderingen for bruken av perleband på nytt. Det blir også sett på løsninger hvor en har perleband som det ikke er mulig at not kan kile seg i.

Det ble også satt fokus på risikoen ved å tilbakeføre fisk i samme merd. Selskapet planlegger fremtidige lokaliteter med ei ledig merd til å behandle oppi, som er inspisert av dykkere før utsett av fisk.     

Læring

Det at det føltes som noten løsnet når kranen på fartøy DS2 ble brukt for å løsne den faskilte notfolden, kan være at det var da noten ga etter og revnet. Ved å bruke kran til slikt arbeid blir det vanskelig å avgjøre hvor store krefter man tilfører tauet en haler i. Notlinet løsnet og situasjonen ble opplevd som om at det ikke var noe galt med noten.

Det skal vises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal gjennomføres risikovurderinger og utføre systematiske tiltak på bakgrunn av disse. Tema som blant annet må inngå er utstyr, ekstrautstyr og arbeidsoperasjoner. Kartlegg risiko ved å kombinere bruk av utstyr, som perleband og badering. Forhold som vær og vind, vedlikehold og den menneskelige faktor (nattarbeid, skift osv.) må vurderes og tas hensyn til i risikovurderingen. Leverandøren av ekstrautstyr skal sammen med produktet levere brukerhåndbok som minimum inneholder beskrivelse av montering, drift og vedlikehold.

 Momenter å vurdere (listen er ikke uttømmende):

  • Vær bevisst på utformingen av perlebandet for å minimere påkjenningen på noten (lengde på tauet, oppdrift på kulene ol.)
  • Kulene må tåle belastningen uten å bli ødelagt og påføre noten skade
  • Oppdriften/ størrelsen på kulene i forhold til noten
  • Se over perlebandet at det ikke mellomrom mellom kulene, at kulene er fri for skader og at det ikke er fremmedelementer tilstede
  • Planlegg utgangsposisjon og sluttposisjon på perlebandet for å få en mest mulig jevn trekking av perlebandet
  • Kartlegg strømforholdene og planlegg plassering av fartøyene
  • Hvilke type not som skal håndteres
  • Unngå feiltreing av perlebandet
  • Unngå å slakke opp på perlebandet, da faren for at not kiler seg mellom kulene er stor
  • For å unngå misforståelser og forstyrrelser anbefales det å holde en SJA i en støyfri sone
  • Ha fokus på opplæring

(Illustrasjoner som er brukt er laget av selskapet)

Oppdatert: 06.06.2019