Akvakultursøknader: hvordan foregår tildelingsprosessen?

Både Fiskeridirektoratet og andre myndigheter har en rolle i tildelingen av tillatelser til akvakultur. Under kan du lese om de ulike trinnene og hvilken rolle de forskjellige myndighetene har.

Tildelingsprosessen for laks, ørret og regnbueørret skjer i to trinn, mens for andre arter er det ett trinn.

1. Tildeling av produksjonskapasitet for laks, ørret og regnbueørret

For laks, ørret og regnbueørret må man først få “tilsagn om akvakulturtillatelse”, som er et vedtak om tildeling av produksjonskapasitet – med andre ord hvor mange tonn fisk et selskap kan ha i anleggene til enhver tid. Her tar man ikke stilling til plasseringen av et anlegg – dette søkes det om etter at man har fått tilsagnet.

Det finnes to ulike former for tillatelse for laks, ørret og regnbueørret: kommersielle tillatelser, som tildeles gjennom trafikklyssystemet, og tillatelser til særlige formål:

• Trafikklyssystemet: Kommersielle matfisktillatelser til laks, ørret og regnbueørret i sjøvann er antallsbegrenset. Dette skyldes at det er stor etterspørsel etter slike tillatelser, og myndighetene har derfor kontrollert veksten av hensyn til blant annet miljø og marked. Produksjonsvekst tildeles annethvert år gjennom trafikklyssystemet. Trafikklyssystemet setter farge - grønn, gul eller rød - på produksjonsområdene langs kysten ut ifra hvordan lakselus påvirker villaks i området. Fargen avgjør om oppdretterne får tillatelse til å vokse, opprettholde produksjonskapasitet eller må redusere kapasiteten. Ny produksjonskapasitet tildeles i de grønne produksjonsområdene etter tilbud om vekst til fastpris og ved auksjon. Du kan lese mer om trafikklyssystemet her.
• Tillatelser til særlig formål: Dette kan for eksempel være visningstillatelser, forskningstillatelser og undervisningstillatelser. Tillatelse til stamfisk og slaktemerd sorterer også under tillatelser til særlig formål. Du kan lese mer om tillatelser til særlige formål her.

Hver enkelt tillatelse er avgrenset i maksimalt tillatt biomasse (MTB: antall kg tonn levende fisk i sjøvann til enhver tid) på to nivåer; selskaps- og lokalitetsnivå. MTB-systemet innebærer at innehaveren ikke på noe tidspunkt kan ha en stående biomasse som overstiger tillatt MTB på selskapsnivå. På hver lokalitet kan biomassen ikke overstige den enkelte lokalitets fastsatte MTB. Normal størrelse på en tillatelse er 780 tonn på konsesjonsnivå, med unntak av i Troms og Finnmark hvor tillatelsene har en størrelse på 945 tonn. Man søker om lokalitetsklarering i neste trinn.

2. Søknad til fylkeskommunen om tillatelse på lokalitet – samordnet saksbehandling for alle arter

For laks, ørret og regnbueørret får man altså først tilsagn om akvakulturtillatelse, mens man deretter søker om plassering og om hvor mye fisk man kan ha i det enkelte anlegget.

For alle andre arter søker man om både art, plassering av anlegget og biomasse samtidig.

Mens omfanget av biomassen et selskap kan inneha først og fremst er avhengig av type og antall konsesjoner, er begrensninger på lokalitetsnivå først og fremst avhengig av hvilken miljømessig bæreevne lokaliteten har.

Det er mange forskjellige myndigheter som har en rolle i denne tildelingsprosessen, og en søknad om akvakulturtillatelse innebærer vurdering etter flere regelverk (se nederst). 

 

1. Søker fyller ut søknadsskjemaet for akvakultursøknad på "Min side" på fiskeridir.no.
2. Fylkeskommunen der søknaden hører hjemme vurderer om søknaden er komplett, og gjør en foreløpig vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger (KU).
3. Søknaden sendes så videre for samordnet saksbehandling til den berørte kommunen og til de ulike sektormyndighetene (Fiskeridirektoratet; Mattilsynet (mattilsynet.no); Kystverket(kystverket.no); Statsforvalteren (statsforvalteren.no))
   • Kommunen legger søknaden ut på høring. Her gir kommunale utvalg, Fiskarlaget, naboer, grunneiere mv. sine innspill.
   • Mattilsynet vurderer søknaden etter matloven og dyrevelferdsloven i to trinn (matilsynet.no): Trinn 1) lokalitetens beliggenhet og egnethet med tanke på risiko for smitte, strømforhold, biosikkerhetsplan, system for internkontroll, beredskapsplaner, m.m. Trinn 2) Godkjenning av anlegg før drift starter.
   • Kystverket avgjør søknaden etter havne- og farvannsloven. Kystverket stiller vilkår for tillatelser til akvakultur, eksempelvis om merking, forankring, opprydding av anlegg mv. 
   • Statsforvalteren vurderer om anlegget kan komme i konflikt med regionale og nasjonale interesser (friluftsliv, naturvern, vilt og fiskeinteresser), og vurderer behovet for utslippstillatelse etter forurensningsloven. 
   • Fiskeridirektoratet gir uttalelse om tradisjonelle fiskeriinteresser og marint biologisk mangfold, og kan komme med forslag til justeringer for å skape mindre konflikter. Du kan lese mer om Fiskeridirektoratets rolle her.
     • Fiskeridirektoratet vurderer om arealbeslaget vil få vesentlige negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i området. Eksempel på konsekvenser er at et viktig fiskeområde, enten fiskeplass eller låssettingsplass, blir gjort utilgjengelig eller innskrenket såpass mye at plassen blir ubrukelig. Vurderingen vår baserer seg blant annet på sporings- og fangstdata, eventuelle merknader fra fiskerlag, og hva området er avsatt til i gjeldende arealplan.
     • Vi skal også vurdere konsekvensene akvakultursøknaden kan få for leveområdene til høstbare marine arter, slik som fisk og skalldyr. Ålegras, skjellsand, tareskog og bløtbunnsområder er eksempler på marine naturtyper som utgjør viktige gyte-, oppvekst- og beiteområder for villfisk. Verdien til en fiskeplass må derfor også sees i sammenheng med omkringliggende miljø.
     • Ved søknad om økning av maksimalt tillatt biomasse skal Fiskeridirektoratet i hovedsak vurdere om økt biomasse kan påvirke marint miljø i så stor grad at det på sikt kan gå utover fiskeri. Et eksempel på dette kan være risiko for nedslamming av viktige leveområder for villfisk. Videre vurderer vi om det er sannsynlig at bunnen under anlegget tåler at det blir produsert mer fisk på lokaliteten. Vi kan finne informasjon om hvordan anlegget tåler nåværende drift i miljøundersøkelser som jevnlig utføres på lokaliteten.
     • For søknader som gjelder andre arter, for eksempel torsk, gjelder de samme vurderingskriteriene som beskrevet over, men i tillegg gjøres vurderinger av blant annet hensynet til lokale bestander av kysttorsk.

Når tillatelsene er i drift, har Fiskeridirektoratet ansvar for å følge opp at de kravene som er satt, blir fulgt. Vårt tilsynsansvar retter seg mot miljømessig forsvarlig drift, forebygging av rømming, skadebegrensning av rømming og at biomassen holdes innenfor de rammene som er satt i regelverk og tillatelser

Søknadsskjema om akvakulturtillatelse finner du her. Her søker du både om lokalitetstillatelse, tillatelser til særlige formål og tillatelse til andre arter enn laks og ørret.