Veileder til NYTEK23

Veilederen oppdateres ved behov, eksempelvis dersom det er behov for avklaringer eller det foreligger ny kunnskap på bakgrunn av uønskede hendelser.

• Der skal benyttes er dette en gjengivelse av et krav i forskriften og kravet kan ikke fravikes med mindre det etterfølges av unntak eller det gis dispensasjon.
• Der bør benyttes er dette myndighetenes anbefalte måte å oppfylle krav i forskriften.
• Der kan benyttes er dette et alternativ til myndighetenes anbefaling.

I veiledningsteksten skilles det mellom konvensjonelle akvakulturanlegg og andre typer akvakulturanlegg. Med konvensjonelle akvakulturanlegg menes de anleggene som i størst grad er representert av akvakulturanlegg i næringen. Dette er anlegg bestående av tradisjonelle hovedkomponenter som flytekrage, notpose, forankringssystem og flåte som man har lang erfaring med. Andre typer akvakulturanlegg er akvakulturanlegg som for eksempel består av høyere grad av ny teknologi som man har begrenset erfaring med, eksempelvis lukkede akvakulturanlegg.

Der det ikke er veiledning, anses forskriftsteksten som tilstrekkelig.

Forskriften skal bidra til å forebygge rømming av fisk fra akvakulturanlegg i sjø, innsjø og vassdrag gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene.

Forskriften skal bidra til å forebygge rømming av fisk gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard.

Forsvarlig teknisk standard oppnås ved å innfri kravene i forskriften. Andre myndigheter og regelverk kan stille andre krav for å ivareta andre hensyn enn rømming av fisk, som menneskers liv og helse.

Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone.

Forskriften gjelder for enhver som har eller plikter å ha akvakulturtillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) for akvakultur av fisk.

Forskriften gjelder for vare- og tjenesteprodusenter, herunder akkrediterte inspeksjons- og sertifiseringsorgan, til akvakulturnæringen.

Tredje ledd

Vare- og tjenesteprodusenter omfatter produsenter og leverandører av varer og tjenester til akvakulturnæringen.

Forskriften gjelder for akvakulturanlegg i sjø, innsjø og vassdrag, og for komponenter til slike akvakulturanlegg.

Forskriften gjelder ikke for anlegg for oppbevaring av villfanget fisk i restitusjons- og mellomlagringsmerd eller fangstbasert akvakultur.

I denne forskrift menes med:

1. akvakulturanlegg: installasjon for akvakultur av fisk,

2. avvik: manglende oppfyllelse av et krav, som krever korrigerende tiltak

3. vesentlig avvik: avvik som utgjør en alvorlig risiko for rømming av fisk, og som krever umiddelbare korrigerende tiltak

4. duk: tettvevd tekstilmateriale eller kombinasjon av tekstil og annet materiale i en innhegning

5. dukpanel: duk i ramme som er en del av innhegning

6. dukpose: poseformet duk som utgjør en barriere mellom oppdrettsvolumet i en innhegning og omkringliggende vannvolum

7. dynamisk posisjoneringssystem: et system der kraftforsyning, trustersystem og kontrollsystem er bygget sammen og kan opereres slik at en automatisk opprettholder en fast posisjon

8. ekstrautstyr: utstyr som ikke er hovedkomponent, hvor påkjenninger fra utstyret, eller svikt eller mangler ved utstyret vil føre til økt risiko for rømming av fisk

9. flyter: konstruksjon med hovedfunksjon å gi oppdrift og/eller stivhet til innhegning

10. flåte: konstruksjon over 50 tonn totalvekt, frittliggende eller integrert, med teknisk utstyr for å utføre funksjoner knyttet til akvakultur

11. forankringssystem: system med liner og bunnfester med hovedfunksjon å holde akvakulturanlegg eller flåte i posisjon

12. hovedkomponent: del i akvakulturanlegget som innehar én eller flere av anleggets lastbærende hovedfunksjoner. Eksempelvis innhegning, flyter, forankringssystem, flåte eller integrert hovedkomponent

13. innehaver: enhver som har eller plikter å ha akvakulturtillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) for akvakultur av fisk

14. innhegning: notpose eller annet system av lastbærende deler med hovedfunksjon å utgjøre barrieren mellom oppdrettsvolumet i en produksjonsenhet og omkringliggende vannvolum

15. integrert hovedkomponent: hovedkomponent som kombinerer ulike lastbærende hovedfunksjoner i én integrert enhet

16. komponent: hovedkomponent, konstruksjonsdel til forankring og ekstrautstyr

17. konfigurasjon: et akvakulturanleggs sammensetning av hovedkomponenter og ekstrautstyr

18. konstruksjonsdel til forankringssystem: kjetting, sjakkel, kause, tau, bøye, koblingselement, bunnfeste med mer i forankringssystem

19. leverandør: enhver som selger, leier ut eller på annen måte leverer komponenter eller tjenester til akvakulturnæringen

20. midlertidig ekstrautstyr: ekstrautstyr som er i bruk på akvakulturanlegget over en begrenset periode eller ved begrensede bruksforhold

21. notpanel: nett i en ramme som er en del av innhegning

22. notpose: poseformet nett som utgjør en barriere mellom oppdrettsvolumet i en innhegning og omkringliggende vannvolum

23. permanent ekstrautstyr: ekstrautstyr som er påmontert en hovedkomponent eller akvakulturanlegget uten begrensninger knyttet til bruksperiode eller bruksforhold

24. posisjoneringssystem: system for å holde akvakulturanlegg i posisjon

25. produsent: enhver som produserer komponenter eller tjenester til akvakulturnæringen

26. prosjektering: dokumentere grunnlag, utforming, analyser, dimensjonering, tegning og beskrivelse av utførelse av akvakulturanlegg og dets komponenter

27. sporbarhet: mulighet til å spore historien, anvendelsen eller lokaliseringen av et produkt. Sporbarhet vedrører eksempelvis opprinnelsen til materialer og deler, bearbeidingshistorikk, distribusjonen og lokaliseringen av produktet etter leveranse

28. verifikasjon: undersøkelse med formål å bekrefte samsvar med regelverkskrav.

Innehaver skal sikre at forskriftens krav til akvakulturanlegget og dets komponenter, samt bruk og vedlikehold av disse er oppfylt.

Vare- og tjenesteprodusenter skal sikre at varer og tjenester de produserer eller leverer oppfyller kravene i denne forskriften.

Bestemmelsen angir ansvarsforholdet i forskriften i en hovedregel. Hovedregelen innebærer at både innehaver og vare- og tjenesteprodusenter kan ha ansvar samtidig. Den enkeltes ansvar er begrenset til de oppgavene som hører under vedkommendes ansvarsområde.

Unntak fra hovedregelen er spesifisert i enkeltbestemmelser hvor pliktsubjektet er angitt, eksempelvis «Akkreditert sertifiseringsorgan skal …».

Det skal til enhver tid kunne dokumenteres at kravene i forskriften er oppfylt. Dokumentasjonen skal være skriftlig.

Krav i kapittel 3, 4 og 5, samt § 35 og § 46 i denne forskrift kan normalt oppfylles ved bruk av NS 9415:2021.

Ved bruk av andre løsninger enn de som er angitt i NS 9415:2021, eksempelvis europeiske standarder, nasjonale standarder i EØS-området eller andre internasjonale standarder, skal det dokumenteres at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav og at sikkerhet mot svikt eller ulykke som kan føre til rømming av fisk er tilsvarende eller bedre enn det man oppnår ved å følge NS 9415:2021.

Første ledd

Dokumentasjon på at kravene er oppfylt skal til enhver tid være tilgjengelig.

Å dokumentere innebærer å føre bevis, synliggjøre, begrunne og underbygge, ved hjelp av dokumenter. Forvaltningsloven definerer et dokument som en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende. Forvaltningsloven § 2 definisjoner (lovdata.no)

Dokumentasjonen omfatter skriftlig eller digitalt materiale som tegninger, beskrivelser, analyser, beregninger, bilder, video osv.

Omfanget av dokumentasjonen må tilpasses det som er nødvendig for å føre bevis, synliggjøre, begrunne og underbygge at det aktuelle kravet er oppfylt.

Andre ledd

Det er angitt at enkelte av forskriftens krav normalt kan oppfylles ved bruk av standarden NS 9415:2021. Dette innebærer at det kan oppstå situasjoner der standarden ikke er tilstrekkelig. NS 9415:2021 kan bare brukes til å oppfylle forskriftens krav i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle forskriftens krav.

For konvensjonelle akvakulturanlegg

NS 9415:2021 bør benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene til lokalitetsundersøkelse, forankringsanalyse, levetidsforlengelse, akvakulturanlegg, hovedkomponenter og ekstrautstyr. I enkelte tilfeller der standarden ikke angir tilstrekkelige løsninger, er det angitt utfyllende tilleggspunkt i veiledningen til den enkelte bestemmelsen.

For andre typer akvakulturanlegg

Det er ikke gitt at NS 9415:2021 angir løsninger for å oppfylle krav i denne forskriften. I slike tilfeller må det benyttes andre løsninger, eksempelvis andre anerkjente standarder. Se veiledning til § 6 tredje ledd.

Tredje ledd

Dersom man bruker andre løsninger enn det som er angitt i NS 9415:2021, må man vurdere om løsningen gir tilsvarende eller bedre sikkerhet mot svikt eller ulykke som kan føre til rømming. En GAP-analyse bør utføres som grunnlag til denne vurderingen.

Der NS 9415:2021 åpner for ulik fortolkning, bør man ved sammenligning opp mot andre løsninger tolke kravene i tråd med den til enhver tids beste kunnskap og beste praksis.

Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet.

I regjeringens Strategi mot rømming fra akvakultur beskrives kompetanse slik: "Med kompetanse menes de samlede kunnskapene, ferdighetene, evnene og holdningene som gjør det mulig å utføre aktuelle oppgaver i samsvar med definerte krav og mål."

Faglig kompetanse utvikles både gjennom formell utdanning, opplæring og erfaring. Det må sees i sammenheng med hva som til enhver tid er anerkjent som bransjenorm og beste praksis i næringen. Dette vil endres i takt med utviklingen i akvakulturnæringen, både gjennom metoder, utstyr, anleggsinstallasjoner og teknologiske løsninger.

Kompetansen skal kunne dokumenteres i samsvar med § 6.

Det legges til grunn at sertifiserings- og inspeksjonsorgan som er akkreditert etter gjeldende akkrediteringsstandard, jf. §§25 og 26 oppfyller forskriftens krav til kompetanse.

Akvakulturanlegg og dets komponenter skal prosjekteres, utføres, brukes og vedlikeholdes i samsvar med beste praksis og beste kunnskap, og med tilfredsstillende sikkerhet mot svikt eller ulykke som kan føre til rømming av fisk.

Prosjektering og utførelse skal sikre at relevante krav i kapittel 4 og 5 er oppfylt. Utførelse skal være i henhold til produksjonsunderlag.

Bruk og vedlikehold skal sikre at relevante i krav i kapittel 4, 5 og 9 er oppfylt.

Første ledd

Hva som er beste praksis og beste kunnskap vil endres i takt med utviklingen, og henviser ikke til en bestemt metode eller kunnskap. For å oppfylle kravet bør det tas hensyn til ny kunnskap om svakheter ved eksisterende metoder. Eksempelvis kan uønskede enkelthendelser gi grunnlag for å endre praksis i næringen. Det forutsettes at aktørene holder seg oppdatert på hva som til enhver tid er beste praksis og beste kunnskap.

Tilfredsstillende sikkerhet mot svikt eller ulykke som kan føre til rømming oppnås ved å følge kravene i forskriften og anbefalinger gitt i veiledning.

Andre ledd

Hvilke krav som er relevante vil avhenge av hva som prosjekteres og utføres.

For prosjektering kan krav i §§ 11-15, §§ 17-22 og § 24 være relevant.

For utførelse kan krav i § 11 første og fjerde ledd, §§ 12-15, §§ 17-21 og §§ 23-24 være relevant.

Med produksjonsunderlag menes tegninger, beskrivelser, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen.

Tredje ledd

For bruk og vedlikehold kan krav i § 11, § 13, § 15, §§ 17-21, samt § 24 og § 43 første ledd være relevant.

For akvakulturanlegg skal det foretas en lokalitetsundersøkelse som minimum omfatter kartlegging og kvantifisering av følgende forhold:

1. fysiske forhold på lokaliteten, herunder bunntopografi og bunnforhold, og 
2. miljøforhold på lokaliteten for følgende parametere: 

1. tidevannsnivåer og høy- og lavvannstand,
2. strøm,
3. vind,
4. bølger og
5. is- og snøforhold, herunder nedising, drivis og innfrysing.

Lokalitetsundersøkelsen skal foretas og dokumenteres i samsvar med til enhver tid beste praksis og beste kunnskap om aktuelle fremgangsmåter og miljøforhold, herunder måle- og beregningsmetoder.

Lokalitetsundersøkelsen skal dokumenteres i en lokalitetsrapport. Lokalitetsrapporten skal kunne brukes som grunnlag for prosjektering av akvakulturanlegg på lokaliteten i samsvar med § 8 og § 11.

Fremgangsmåter og innsamling, behandling og bearbeiding av data og målinger skal dokumenteres i lokalitetsrapporten.

Lokalitetsrapporten skal inneholde topografisk kart over lokaliteten som minimum skal angi følgende:

1. målepunkt for strøm,
2. rapporteringspunkt for bølgeforhold og
3. området på lokaliteten hvor akvakulturanlegget kan ligge.

Lokalitetsundersøkelsen og lokalitetsrapporten skal til enhver tid være representativ for hele området på lokaliteten der akvakulturanlegget kan ligge.

Lokalitetsrapporten skal være tilgjengelig på det aktuelle akvakulturanlegget eller anleggets tilhørende landbase.

NS 9415:2021 bør benyttes for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Første ledd

Kravet beskriver hva lokalitetsundersøkelser som et minimum skal omfatte. Dersom det er andre forhold av betydning for akvakulturanlegget bør omfanget av lokalitetsundersøkelsen utvides. Dette kan eksempelvis være måling av salinitet i vannsøylen for å fange opp eventuelle tetthetsgradienter som må hensyntas i prosjekteringen av lukket eller semilukket akvakulturanlegg.

I kravet benyttes begrepet bunntopografi. Dette er det samme som batymetri.

Is- og snøforhold er en del av miljøforholdene som skal kartlegges og kvantifiseres. I NS 9415:2021 er ikke snøforhold inkludert i kapittelet som omhandler lokalitetsundersøkelse, men nevnes eksempelvis under miljølaster i kap. 9. Snølaster skal hensyntas i lokalitetsundersøkelsen der det er aktuelt.

For mer informasjon om snølaster vises det til NS-EN 1991-1-3 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-3: Allmenne laster – Snølaster.

Andre ledd

Om begrepene beste praksis og beste kunnskap se veiledning til § 8.

Sjette ledd

Lokalitetsundersøkelsen skal til enhver tid inneholde korrekt informasjon om de reelle miljøforholdene på lokaliteten. Dette innebærer blant annet at dersom miljøforholdene endrer seg skal lokalitetsrapporten oppdateres.

Lokalitetsundersøkelsen og oppdateringer av denne skal foretas og dokumenteres av inspeksjonsorgan som er akkreditert for å foreta lokalitetsundersøkelser, jf. § 26.

Akkreditert inspeksjonsorgan kan bruke underleverandører til å foreta enkelte tjenester som inngår i lokalitetsundersøkelsen i den utstrekning inspeksjonsorganets akkreditering tillater det.

Bestemmelsen fastslår at lokalitetsundersøkelser og oppdateringer av disse kun kan utføres og dokumenteres av akkreditert inspeksjonsorgan. Det gis åpning for å bruke underleverandører for deltjenester, men det vil være det akkrediterte inspeksjonsorganet som er ansvarlig. Eksempelvis kan strømmålingen utføres av en underleverandør, men det er det akkrediterte inspeksjonsorganet som er ansvarlig for at strømmålingen tilfredsstiller kravene i forskriften.

Akvakulturanlegg skal være utformet slik at det er tilpasset sitt bruk og slik at:

1. et rømmingssikkert samvirke mellom komponenter er ivaretatt,
2. det ikke forekommer utilsiktet kontakt mellom komponenter,
3. det har tilstrekkelig sikkerhet mot rømming av fisk som følge av overskylling og nedtrekk, og
4. det er lagt til rette for ettersyn og vedlikehold.

Laster som kan virke på akvakulturanlegg og dets komponenter, inkludert ved ulykkessituasjoner, skal fastsettes. Der flere laster kan opptre samtidig, skal den mest ugunstige lastkombinasjonen legges til grunn. Miljølaster som benyttes i dimensjonering mot konstruksjonssvikt skal ha en returperiode på minst 50 år.

Miljølaster skal fastsettes på grunnlag av miljøforhold på lokaliteten, jf. § 9.

Akvakulturanlegg og dets komponenter skal til enhver tid ha tilstrekkelig kapasitet til å motstå laster og lastkombinasjoner som kan oppstå i løpet av den dimensjonerende brukstiden og levetidsforlengelsen.

Bestemmelsen gir generelle krav til utforming, laster og kapasitet for akvakulturanlegg og dets komponenter. Prosjektering, utførelse, bruk og vedlikehold skal sikre at disse kravene oppfylles, jf. § 8.

NS 9415:2021 bør benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Første ledd

Med tilpasset sitt bruk menes det at akvakulturanlegget skal være utformet på en slik måte at det er tilpasset den konkrete driften som skal foregå og tilhørende aktiviteter, herunder nødvendige operasjoner, båtanløp og vedlikehold.

1. Med samvirke menes komponentene sine egenskaper til å fungere- og passe sammen med hverandre.
2. Kravet kan oppfylles ved å utføre en globalanalyse i henhold til NS 9415:2021 der man kontrollerer at relative forskyvninger mellom aktuelle komponenter i anlegget ikke fører til utilsiktet kontakt. Dette bør gjøres for alle relevante grensetilstander. Det forutsettes at analysen inneholder konfigurasjonene som anlegget skal bestå av, herunder relevante utspilingsvekter.
3. Kriterier for overskylling i NS 9415:2021 bør oppfylles. Dette bør kontrolleres ved å utføre en globalanalyse, tilsvarende som for kravet i bokstav b. I tillegg må det i utformingen av akvakulturanlegget inkluderes løsninger som sørger for at fisk ikke rømmer som følge av overskylling, eksempelvis finmasket fuglenett.

Andre ledd

Dersom laster eller lastvirkninger er usikre bør det utføres undersøkelser for å minimere usikkerheten, eksempelvis ved målinger eller modellforsøk.

Formuleringen returperiode viser til største returperiode i en lastkombinasjon. Det vil derfor være anledning for å kombinere laster fra eksempelvis bølger og strøm med returperioder på henholdsvis 50 og 10 år.

Fjerde ledd

Begrepet kapasitet omfatter både strukturell kapasitet, oppdrift og stabilitet. Kapasitet til å motstå laster og lastkombinasjoner som kan oppstå i løpet av dimensjonerende brukstid fastsettes før anlegget tas i bruk. Kapasitet i perioden med levetidsforlengelse kan være lavere og vil fastsettes på et senere tidspunkt. 

Den som foretar prosjektering eller utførelse av ekstrautstyr i pålitelighetsklasse 2 eller hovedkomponenter i pålitelighetsklasse 2 eller pålitelighetsklasse 3, skal foreta egenkontroll og sidemannskontroll av slike aktiviteter. Eksternt foretak skal foreta utvidet kontroll av prosjektering og utførelse av hovedkomponenter i pålitelighetsklasse 3.

Kravene til pålitelighetsklasse 3 gjelder for kontroll av prosjektering og utførelse av:

1. innhegning og flyter dersom antall fisk i en innhegning overstiger 200 000 individer,
2. flyter dersom antall fisk i felles flyter overstiger 200 000 individer,
3. posisjoneringssystem dersom antall fisk i felles posisjoneringssystem overstiger 1 500 000 individer og
4. hovedkomponenter i akvakulturanlegg plassert på en lokalitet hvor signifikant bølgehøyde kan overstige 5 meter i en sjøtilstand med returperiode på 50 år eller mer, jf. § 9.

Kontroll av prosjektering og utførelse av hovedkomponenter og ekstrautstyr skal ellers oppfylle kravene til pålitelighetsklasse 2.

Ulike hovedkomponenter kan ha ulik pålitelighetsklasse. Deler av en hovedkomponent som ikke kan påvirke rømming av fisk kan ha annen pålitelighetsklasse enn resten av hovedkomponenten.

NS 9415:2021 bør benyttes for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Krav til kontroll av prosjektering og utførelse i de ulike pålitelighetsklassene er konkretisert i NS 9415:2021. Bestemmelsen angir hvilke komponenter som er omfattet av kravene og gir kriterier for når en komponent havner i pålitelighetsklasse 2 eller 3.

Begrepet pålitelighetsklasse defineres ikke i forskriften og har sin opprinnelse fra NS-EN 1990.

Første ledd

Utvidet kontroll i pålitelighetsklasse 2

NS 9415:2021 stiller krav til utvidet kontroll i pålitelighetsklasse 2 for både ekstrautstyr og hovedkomponenter. Forskriften krever ikke dette.

Utvidet kontroll i pålitelighetsklasse 3

Kravene til utvidet kontroll av hovedkomponenter i pålitelighetsklasse 3 omfatter ikke montering på lokalitet. Kontroll av montering ivaretas ved verifikasjon, jf. § 37.

Andre ledd

Akvakulturdriftsforskriften § 47a angir at antall fisk per produksjonsenhet i sjø ikke skal overstige 200 000. Dersom antall fisk skal overstige 200 000 må det foreligge en dispensasjon fra dette kravet.

Akvakulturdriftsforskriften (lovdata.no)

Tredje ledd

Dersom en hovedkomponent ikke omfattes av kriteriene for pålitelighetsklasse 3 i andre ledd så skal kravene til pålitelighetsklasse 2 oppfylles.

Materialer som skal brukes i eller på akvakulturanlegg skal ha egenskaper som gir akvakulturanlegget og dets komponenter tilfredsstillende kapasitet og bestandighet gjennom hele den dimensjonerende brukstiden.

Materialer skal velges med hensyn til:

1. kravene til laster, jf. § 11,
2. bruks- og driftsforhold som kan oppstå i løpet av den dimensjonerende brukstiden og
3. planer for inspeksjon, vedlikehold, reparasjon og utskifting.

NS 9415:2021 bør benyttes for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Produsent og leverandør av akvakulturanlegg og dets komponenter skal ha system for å sikre sporbarhet og avvikshåndtering, slik at plikten etter § 44 kan ivaretas.

Sporbarhet er mulighet til å spore historien, anvendelsen eller lokaliseringen av et produkt. Sporbarhet vedrører eksempelvis opprinnelsen til materialer og deler, bearbeidingshistorikk, distribusjonen og lokaliseringen av produktet etter leveranse, jf. § 4 bokstav æ.

Sertifiserte produkter, produkter med levetidsforlengelse etter kapittel 7 og ekstrautstyr skal være merket med et unikt produktnummer eller unikt serienummer, slik at hvert produkt kan identifiseres.

Fibertau er unntatt fra kravet i første ledd og skal merkes med fibertauets produsent og standarden det er produsert i henhold til.

Merking etter første og andre ledd skal være leselig, permanent, bestandig og vanskelig å manipulere.

NS 9415:2021 bør benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene i første og andre ledd. Merking bør gjøres på en slik måte at det er lett å sikre sporbarhet, jf. § 14.

Første ledd

For enkelte komponenter er det partiet av et produkt som er merket med et unikt produkt- eller serienummer, eksempelvis kjetting.

Andre ledd

Kravet bør oppfylles ved bruk av ISO 9554. I henhold til denne standarden er det ikke krav om unikt produkt- eller serienummer. Det forutsettes likevel at fibertau kan identifiseres på en slik måte at krav til sporbarhet ivaretas, jf. §14.

Tredje ledd

Med permanent og bestandig menes varig og motstandsdyktig mot slitasje og nedbrytningsmekanismer.

Med vanskelig å manipulere menes at merking ikke er lett å endre, bytte ut eller forfalske.

Produsent og leverandør av sertifiserte produkter etter kapittel 7 og av ekstrautstyr, skal sammen med produktet levere brukerhåndbok med klare anvisninger for transport, lagring, montering, bruk og vedlikehold av produktet. Brukerhåndboken skal minimum inneholde:

1. opplysninger om produsent og produktidentifikasjon,
2. beskrivelse av komponenten og dens bestanddeler,
3. beskrivelse av grensesnitt mot andre hovedkomponenter og ekstrautstyr,
4. krav til montering,
5. krav til bruk,
6. krav til ettersyn og vedlikehold,
7. krav til transport og lagring,
8. versjonshistorikk for endringer i brukerhåndboken og
9. brukerhåndbokens versjonsnummer.

Brukerhåndboken skal angi hvilke versjoner av produktet brukerhåndboken gjelder for.

Brukerhåndboken skal være tilgjengelig på det akvakulturanlegget der det sertifiserte produktet eller ekstrautstyret brukes, eller på anleggets tilhørende landbase.

NS 9415:2021 bør benyttes for å oppfylle kravene i første og andre ledd.

Første ledd

Med klare anvisninger menes at anvisningene skal være presise og gi minst mulig rom for misforståelser.

Annet ledd

Versjoner av produktet kan være ulike årsmodeller eller varianter av et produkt.

Integrert hovedkomponent skal oppfylle kravene til alle hovedkomponenter som inngår i den integrerte hovedkomponenten.

Integrert hovedkomponent er en hovedkomponent som kombinerer ulike lastbærende hovedfunksjoner i én integrert enhet, jf. §4 bokstav o. Et eksempel kan være en integrert hovedkomponent som innehar funksjonene til både flyter og innhegning. Den integrerte hovedkomponenten må da tilfredsstille kravene til både flyter og innhegning, jf. §§ 18 og 19.

Bunnfaste konstruksjoner kan falle innunder definisjonen av integrert hovedkomponent. I så tilfelle må den oppfylle kravene til alle hovedkomponenter som inngår i den integrerte hovedkomponenten. Relevante eksempler kan være krav til stabilitet, fribord og lastbærende kapasitet.

Innhegning skal ha tilstrekkelig lastbærende kapasitet til å oppfylle dens hovedfunksjon, jf. § 4 bokstav n.

Maskeåpning i notpose og notpanel skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe gjennom notpose eller notpanel.

Inn- og utløp i lukket innhegning skal være sikret mot rømming av fisk. Lukket innhegning skal være sikret mot overfylling som kan føre til rømming av fisk. Lukket innhegning som er avhengig av innvendig overtrykk for å beholde sin form skal utstyres med redundante tiltak for å hindre tap av overtrykk.

NS 9415:2021 bør benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Første ledd

Kravet til lastbærende kapasitet må sees i sammenheng med kravene til laster og kapasitet, jf. § 11, og hvilken art som produseres.

Annet ledd

I kapittel 10.3.5.1 og Tillegg B i NS 9415:2021 finner man krav relatert til maskeåpning og måling av denne.

For laks

For oppdaterte råd og kunnskap om smoltvekt og notmasker se: Erfaringsbase om rømming: Smoltvekt og notmasker

Tredje ledd

Kravet til inn- og utløp innebærer blant annet at sikringen må være tilpasset fiskens størrelse.

Redundante tiltak skal sørge for at innhegningen ikke taper overtrykk ved bortfall av et eller flere tiltak. Dette innebærer at innhegningen må være utstyrt med flere tiltak som har samme funksjon, og som skal fungere uavhengig av hverandre. Et eksempel kan være et system for å hindre tap av pumpekapasitet.

Flyter skal ha tilstrekkelig oppdrift, stabilitet og lastbærende kapasitet for å oppfylle dens hovedfunksjon, jf. § 4 bokstav i.

NS 9415:2021 bør benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Tilstrekkelig oppdrift og stabilitet forutsetter også tilstrekkelig vanntett integritet.

Systemer som er nødvendige for å sikre oppdrift, stabilitet og lastbærende kapasitet anses å være en del av flyteren.

Flåte skal ha tilstrekkelig oppdrift, stabilitet, fribord og lastbærende kapasitet for å oppfylle dens hovedfunksjon, jf. § 4 bokstav j.

NS 9415:2021 bør benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Tilstrekkelig oppdrift og stabilitet forutsetter også tilstrekkelig vanntett integritet.

Systemer som er nødvendige for å sikre oppdrift, stabilitet, fribord og lastbærende kapasitet anses å være en del av flåten.

Forankring- og posisjoneringssystem skal ha tilstrekkelig kapasitet til å holde akvakulturanlegget i posisjon.

Dynamiske posisjoneringssystemer skal utformes slik at posisjonen kan opprettholdes ved definerte feil og skader i systemet og ved ulykkeshendelser.

NS 9415:2021 bør benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Forankringssystem er et system med liner og bunnfester med hovedfunksjon å holde akvakulturanlegg eller flåte i posisjoni, jf. § 4 bokstav k.

Posisjoneringssystem er et system for å holde akvakulturanlegg i posisjon, jf. § 4 bokstav x.

Andre ledd

Dynamisk posisjoneringssystem er et system der kraftforsyning, trustersystem og kontrollsystem er bygget sammen og kan opereres slik at en automatisk opprettholder en fast posisjon, jf. § 4 bokstav g.

Kravene til dynamisk posisjoneringssystem kan oppfylles på tilsvarende måte som krav til denne type system i petroleumsregelverket, jf. innretningsforskriften §63.

Innretningsforskriften § 63 Forankring og posisjonering (ptil.no)

Aktivitetsforskriften § 90 Posisjonering (ptil.no)

For akvakulturanlegg med forankringssystem skal det foretas en forankringsanalyse.

Forankringsanalysen skal:

1. dokumentere at forankringssystemet gir sikker forankring på lokalitet,
2. være basert på lokalitetsundersøkelsen jf. § 9 og
3. være representativ for akvakulturanlegget på lokalitet.

Dokumentasjon av forankringsanalysen skal minimum inneholde følgende opplysninger:

1. hvilken lokalitet analysen gjelder,
2. hvilke forutsetninger, beregningsmetoder og laster som er benyttet i forankringsanalysen,
3. resultater fra beregningene,
4. beskrivelse av analysert anleggskonfigurasjon og hvilke anleggskonfigurasjoner analysen er representativ for,
5. en skisse eller et kart av hele forankringssystemet hvor alle hovedkomponenter i anlegget   er tegnet inn,
6. pålitelighetsklasse og
7. erklæring av samsvar mellom utlagt og analysert forankringssystem.

Dokumentasjon av forankringsanalysen skal være tilgjengelig på akvakulturanlegget analysen gjelder for, eller på anleggets tilhørende landbase.

NS 9415:2021 bør benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Første ledd

Det kreves ikke at forankringsanalysen utføres av et akkreditert inspeksjonsorgan. For informasjon om krav til uavhengighet mellom utførende av forankringsanalyse og anleggssertifikat, se veiledning til § 26.

Den som utfører en forankringsanalyse må oppfylle krav om nødvendig faglig kompetanse jf. § 7. Forankringsanalysen skal verifiseres av et akkreditert inspeksjonsorgan i forbindelse med utstedelse av anleggssertifikat, jf. § 37. Omfanget av denne verifikasjonen vil kunne variere, se veiledning til § 37.

Andre ledd

2. Lokalitetsundersøkelsen skal legges til grunn ved utarbeidelse av forankringsanalysen.
3. Det kreves at forankringsanalysen er representativ for akvakulturanlegget på lokalitet. Dette innebærer at forankringsanalysen må ta høyde for de konfigurasjoner som akvakulturanlegget kan bestå av, jf. § 40 første ledd. Det er anledning for å spesifisere toleranser etter § 23 tredje ledd. Toleransene kan eksempelvis være knyttet til utlegg av forankring, herunder plassering av bunnfester og vinkler på forankringsliner.

Tredje ledd

Det forutsettes at dokumentasjon av forankringsanalysen er detaljert nok til at analysen skal kunne etterprøves av andre, for eksempel i forbindelse med verifikasjon av forankringsanalyse eller utvidet kontroll i pålitelighetsklasse 3.

2. Opplysninger om forutsetninger, beregningsmetoder og laster kan være antagelser og forenklinger som ligger til grunn for analysen, analysemodell, materialegenskaper for komponentene som er benyttet, hvordan laster påføres strukturen, hvilke lasttilfeller som er analysert med mer.
3. Det skal fremgå om resultatene inkluderer last- og materialfaktorer og hvilke faktorer som eventuelt er benyttet.
4. Beskrivelsen av anleggskonfigurasjoner innebærer en spesifikasjon av alle komponenter som kan benyttes, inkludert dimensjoner, materialegenskaper og kapasiteter.

7. Erklæring av samsvar er en bekreftelse på at det er samsvar mellom utlagt og analysert forankringssystem. Den baseres på en samlet vurdering av dokumentasjon av forankringsanalysen, utleggsrapport og rapport etter inspeksjon av forankringssystem.

Prosess med å vurdere samsvar mellom utlagt og analysert forankringssystem bør foregå i henhold til figuren under.

Utlegg av forankringssystem skal dokumenteres i en utleggsrapport. Utleggsrapporten skal dokumentere forankringssystemets utforming og egenskaper, samt resultater fra holdekrafttest av bunn-/landfester.

Inspeksjon av forankringssystem skal foretas etter holdekrafttest og før utstedelse av anleggssertifikat, og skal dokumenteres i en rapport for forankringsinspeksjon. Rapport for forankringsinspeksjon skal dokumentere forankringssystemets tilstand, om konstruksjonsdelene er montert i henhold til brukerhåndbok, samt bunn-/landfestenes posisjoner.

Det skal til enhver tid være samsvar mellom utlagt forankringssystem og forankringsanalyse, jf. § 22. Erklæring av samsvar skal inngå i dokumentasjon av forankringsanalyse etter utlegg og inspeksjon av forankringssystem. Ved endringer av forankringssystemet utover eventuelle toleranser i forankringsanalysen, skal det gjennomføres en ny forankringsanalyse for å dokumentere samsvar.

Utleggsrapport og rapport for forankringsinspeksjon skal være tilgjengelig på akvakulturanlegget rapporten gjelder for, eller på anleggets tilhørende landbase.

NS 9415:2021 punkt 13.5 bør benyttes for å tilfredsstille kravene til utlegg, utleggsrapport og rapport etter inspeksjon av forankringssystem. 

Utlegg av forankringssystem innebærer utlegg av en ny forankring, men også eventuelle endringer i et eksisterende forankringssystem. 

Første ledd

Strekklast som benyttes i holdekrafttesten av den enkelte forankringsline baseres normalt på prosjekteringen av forankringssystemet. Ettersom utlegg kan resultere i endringer i lastbildet bør dette tas høyde for ved valg av strekklast, slik at strekklasten blir minst 50 % av dimensjonerende lastvirkning, jf. krav i NS 9415:2021, i forankringsanalysen som ligger til grunn for erklæring av samsvar, jf. §22 tredje ledd bokstav g. Det kan tas utgangspunkt i dimensjonerende lastvirkning i den grensetilstanden (intakt/ulykke) som komponentene i linen dimensjoneres for å motstå. Dersom strekklasten likevel viser seg å være lavere enn 50% av dimensjonerende lastvirkning bør det gjennomføres kompenserende tiltak og dokumenteres at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav og at sikkerhet mot svikt eller ulykke er tilsvarende eller bedre enn det man oppnår ved å følge NS 9415:2021, jf. § 6 tredje ledd.

Andre ledd

For akvakulturanlegg med gyldig anleggssertifikat og fisk i anlegget, må det foretas en ny inspeksjon ved endringer i forankringssystemet. Eksempelvis vil det ved utskiftning av forankringsliner eller utvidelse av rammeforankring kreves ny inspeksjon.

Ved utskiftning av mindre enkeltkomponenter kreves det ikke ny inspeksjon. Eksempelvis vil utskifting av sjakkel eller korte taulengder ikke kreve ny inspeksjon av linen som komponentene tilhører. De nye komponentene skal være montert i henhold til brukerhåndbok, jf. § 43.

Tredje ledd

Forankringsanalysen skal angi hvilke anleggskonfigurasjoner analysen er representativ for, jf. § 22 andre ledd bokstav c og tredje ledd bokstav d. I analysen kan det også angis toleranser for endringer av forankringssystemet som ikke krever gjennomføring av ny forankringsanalyse. Utleggsrapport og rapport for forankringsinspeksjon danner sammen grunnlag for å kunne avgjøre om det skal gjennomføres en ny analyse for å dokumentere samsvar.

Ekstrautstyr skal være utformet på en måte som minimerer risiko for rømming av fisk.

Ekstrautstyr som kan komme i kontakt med innhegning skal være utformet spesielt for å unngå skade på innhegning.

Permanent ekstrautstyr skal være egnet for bruk ved de laster som akvakulturanlegget er dimensjonert for.

Begrensinger for bruk av midlertidig ekstrautstyr skal være definert.

NS 9415:2021 bør benyttes for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Ekstrautstyr er utstyr som ikke er hovedkomponent, hvor påkjenninger fra utstyret, eller svikt eller mangler ved utstyret vil føre til økt risiko for rømming av fisk jf. § 4 bokstav h.

Tredje ledd

Permanent ekstrautstyr er utstyr som ikke er hovedkomponent, hvor påkjenninger fra utstyret, eller svikt eller mangler ved utstyret vil føre til økt risiko for rømming av fisk, jf. § 4 bokstav w.

Fjerde ledd

Midlertidig ekstrautstyr er ekstrautstyr som er i bruk på akvakulturanlegget over en begrenset periode eller ved begrensede bruksforhold, jf. §4 bokstav t.

Begrensninger kan være bruksperiode, værbegrensninger og bruksforhold knyttet til driftsoperasjoner.

Sertifiseringsorganer som skal sertifisere produkter skal være akkreditert etter gjeldende norsk eller europeisk standard, nasjonal standard i EØS-området eller internasjonal akkrediteringsstandard for dette formål.

Akkrediterte sertifiseringsorganer skal være akkreditert innenfor områder som er relevante og tilstrekkelige for de aktiviteter som sertifiseringsorganer skal foreta.

Akkrediterte sertifiseringsorganer skal informere Norsk Akkreditering om ethvert avslag på søknad om produktsertifiseringsbevis og om enhver suspendering og tilbaketrekking av produktsertifiseringsbevis. Hvilket produkt det gjelder, samt begrunnelse for avslag, suspendering eller tilbaketrekking skal fremkomme av informasjonen.

Første ledd

Gjeldende norsk akkrediteringsstandard for produktsertifisering er NS-EN ISO/IEC 17065:2012.

Andre ledd

Med akkreditert innenfor områder som er relevante og tilstrekkelige menes at sertifiseringsorganets akkrediteringsomfang dekker både denne forskriften og det aktuelle produktet.

Tredje ledd

Informasjon sendes til og deretter vil Norsk Akkreditering videreformidle informasjonen til akkrediterte sertifiseringsorgan.

Det anbefales at akkreditert organ, ved forespørsel om produktsertifisering, spør om kunden tidligere har fått avslag på søknad om, eller suspendering eller tilbaketrekking av produktsertifiseringsbevis for samme produkt.

Inspeksjonsorganer som skal foreta lokalitetsundersøkelser, utstede anleggssertifikat eller utstede bevis for levetidsforlengelse, skal være akkreditert etter gjeldende norsk eller europeisk standard, nasjonal standard i EØS-området eller internasjonal akkrediteringsstandard for inspeksjonsorgan.

Akkrediterte inspeksjonsorganer skal oppfylle krav til uavhengighetstype A eller C etter gjeldende norsk eller internasjonal akkrediteringsstandard for inspeksjonsorgan.

Akkrediterte inspeksjonsorganer kan ikke utstede hverken anleggssertifikat for akvakulturanlegg eller bevis for levetidsforlengelse for hovedkomponenter hvis organet selv har levert hovedkomponenter til, eller deltatt i prosjektering eller utførelse av hele eller deler av anlegget. Akkrediterte inspeksjonsorganer som utsteder anleggssertifikat eller bevis for levetidsforlengelse skal heller ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning til prosjekterende eller utførende foretak som kan påvirke evnen til uavhengige vurderinger. Akkrediterte inspeksjonsorganer kan likevel utarbeide forankringsanalyse, jf. § 22, og utstede anleggssertifikat for samme akvakulturanlegg dersom forankringsanalysen er utført som en akkreditert tjeneste og inspeksjonsorganet oppfyller krav til uavhengighetstype A. I slike tilfeller kan ikke anleggssertifikatet utstedes av samme person som utførte forankringsanalysen.

Akkrediterte inspeksjonsorganer skal være akkreditert innenfor områder som er relevante og tilstrekkelige for de aktiviteter som inspeksjonsorganer skal foreta.

Akkrediterte inspeksjonsorganer skal informere Norsk Akkreditering om ethvert avslag på søknad om bevis for levetidsforlengelse og anleggssertifikat og om enhver tilbaketrekking av anleggssertifikat. Hvilket produkt eller akvakulturanlegg det gjelder, samt begrunnelse for avslag eller tilbaketrekking skal fremkomme av informasjonen.

Første ledd

NS-EN ISO/IEC 17020:2012 er gjeldende norsk akkrediteringsstandard for inspeksjonsorgan.

Andre ledd

NS-EN ISO/IEC 17020:2012 inneholder krav til uavhengighetstype A og C.

Tredje ledd

Prosjektering omfatter å dokumentere grunnlag, utforming, analyser, dimensjonering, tegning og beskrivelse av utførelse av akvakulturanlegg og dets komponenter, jf. § 4 bokstav z.

Utførelse omfatter aktiviteter etter prosjektering som er relatert til fysisk ferdigstillelse av komponenter og akvakulturanlegg, herunder tilvirkning og etterfølgende montering på lokalitet.

Anleggssertifikat

Forankringsanalyse jf. § 22 inngår i prosjektering av akvakulturanlegg, og en aktør som utfører slike analyser deltar dermed i prosjektering. Akkrediterte organ kan likevel utarbeide forankringsanalyse og utstede anleggssertifikat for samme akvakulturanlegg dersom analysen er utført som en akkreditert tjeneste og inspeksjonsorganet oppfyller krav til uavhengighetstype A. I slike tilfeller kan ikke anleggssertifikatet utstedes av samme person som utførte forankringsanalysen. Organet kan heller ikke foreslå justeringer av forankringssystemet på bakgrunn av krav til uavhengighetstype A som hindrer deltakelse i utforming.

Akkreditert organ som har utført utvidet kontroll av prosjektering eller utførelse av hovedkomponenter kan også utstede anleggssertifikat på lokaliteter med de samme hovedkomponentene.

Fjerde ledd

Med akkreditert innenfor områder som er relevante og tilstrekkelige menes at inspeksjonsorganets akkrediteringsomfang dekker både denne forskriften og den aktuelle inspeksjonsaktiviteten. For eksempel, dersom man skal utstede anleggssertifikat etter forskriften så må man være akkreditert i henhold til NYTEK23 og inspeksjonsområdet anleggssertifikat.

Femte ledd

Informasjon sendes til . Norsk Akkreditering videreformidler informasjonen til akkrediterte inspeksjonsorgan.

Akkreditert organ bør undersøke om kunden tidligere har fått avslag på søknad om bevis for levetidsforlengelse eller anleggssertifikat for samme komponent eller akvakulturanlegg. Akkreditert organ bør også undersøke om kunden har fått tilbaketrukket anleggssertifikat for samme akvakulturanlegg.

Akkreditering som nevnt i § 25 og § 26 skal foretas av Norsk Akkreditering eller annet akkrediteringsorgan som har undertegnet de relevante multilaterale avtaler for gjensidig internasjonal anerkjennelse, og som er etablert i et EU-/EØS-land.

Hovedkomponenter og konstruksjonsdeler i forankringssystem skal være produktsertifisert av akkreditert sertifiseringsorgan, jf. § 25.

Dersom bruken av et produkt medfører at produktet ikke faller inn under definisjonen av en hovedkomponent eller konstruksjonsdel i forankring jf. § 4, er produktet ikke omfattet av krav om produktsertifisering. Et eksempel kan være en notpose som utelukkende skal brukes til trenging av fisk inne i en annen innhegning. Notposen benyttes ikke som rømmingsbarriere og har dermed ikke funksjonen til hovedkomponenten innhegning.

Ekstrautstyr er ikke omfattet av krav om produktsertifisering.

Akkreditert sertifiseringsorgan skal ved å utstede et produktsertifiseringsbevis bekrefte at hovedkomponenter og konstruksjonsdeler i forankringssystem oppfyller relevante krav i kapittel 4 og 5.

Akkreditert sertifiseringsorgan skal gjennom produktsertifiseringsbeviset bekrefte at produsentens kvalitetssystem oppfyller kravene i § 33. Minst hvert andre år skal akkreditert sertifiseringsorgan revidere produsenten for å sikre at kvalitetssystemet opprettholdes og etterleves.

Det er et vilkår for produktsertifisering at det foreligger brukerhåndbok, jf. § 16.

Produktsertifiseringsbevis skal utstedes til produsent eller leverandør.

Første ledd

Relevante krav i kapittel 4 er krav i § 11 andre og fjerde ledd og §§ 12-16. Relevante krav i kapittel 5 er krav som stilles til det aktuelle produktet som skal sertifiseres.

Omfanget av revisjon kan variere alt etter hva som er nødvendig for at akkreditert sertifiseringsorgan skal kunne sikre at alle krav til produsentens kvalitetssystem, jf. § 33, er oppfylt og at kvalitetssystemet opprettholdes og etterleves i praksis. 

Revisjon av produsent bør normalt innbefatte fysisk inspeksjon på produksjonssted. Fysisk inspeksjon kan foretas av en representant på vegne av det akkrediterte sertifiseringsorganet. 

Dersom det er tilgjengelig, kan dokumentasjon fra uavhengige tredjeparter som har gjennomført inspeksjoner eller revisjoner hos produsenten innenfor de to siste årene, eksempelvis i forbindelse med ISO 9001-sertifisering, brukes i vurderingen av etterlevelsen av kvalitetssystemet. ISO 9001-sertifisering er en generell sertifisering av et kvalitetssystem og ivaretar ikke de spesifikke forholdene i NYTEK23. Ved revisjon av produsentens kvalitetssystem kan ISO 9001-sertifiseringen legges til grunn når det kommer til oppfyllelse av enkelte krav, eksempelvis ledelseskrav, jf. punkt a i § 33 om kvalitetsmål og organisasjonsstruktur. Samtidig vil produksjonsprosessene eller undersøkelsene, som blir sjekket ved en slik sertifisering og revisjon, ikke nødvendigvis i tilstrekkelig grad rette seg mot produkter sertifisert etter NYTEK23. ISO 9001-sertifiseringen alene vil dermed nødvendigvis ikke kunne være dekkende for å oppfylle kravet i § 29 andre ledd om å revidere produsenten for å sikre at kvalitetssystemet opprettholdes og etterleves mht. NYTEK23. 

Uavhengig om det benyttes en representant eller dokumentasjon fra tredjepart i revisjonsprosessen, er det akkrediterte sertifiseringsorganet ansvarlig for at revisjonen er tilstrekkelig for å sikre at produsentens kvalitetssystem etterleves i praksis. 

Produktsertifiseringsbeviset skal inneholde følgende opplysninger:

1. sertifiseringsorganets navn, logo, adresse, akkrediteringsnummer og underskrift,
2. produktnavn, produkttype og en entydig beskrivelse av produktet,
3. et unikt nummer som identifiserer produktsertifiseringsbeviset,
4. dato for utstedelse av produktsertifiseringsbeviset,
5. dato og gyldighetsperiode for produktsertifiseringen,
6. omfanget av produktsertifiseringen,
7. hvilke normative dokumenter produktet er sertifisert i henhold til,
8. pålitelighetsklasse og kriterier for gyldighet av produktsertifiseringen,
9. navn og adresse til innehaveren av produktsertifiseringsbeviset,
10. navn og adresse til produsenten,
11. navn og adresse til leverandøren og
12. akkrediteringsmerke til Norsk Akkreditering eller annet anerkjent akkrediteringsorgan.

En liste over underlagsdokumentasjon som ligger til grunn for produktsertifiseringen skal vedlegges produktsertifiseringsbeviset.

Første ledd

6. Omfanget innebærer en spesifikasjon av hvilke produkt sertifiseringen gjelder for, samt eventuelle forutsetninger og begrensninger som legges til grunn.
7. Normative dokument inkluderer forskrifter, standarder og eventuelle tekniske spesifikasjoner.
11. Dersom produktsertifiseringsbeviset utstedes til produsent, er det ikke nødvendig å oppgi leverandør i henhold til bokstav k.

Produktsertifikat skal utstedes for produkter som er produktsertifisert, jf. § 28, og som har korresponderende produktsertifiseringsbevis jf. § 29 og § 30. Produsent eller leverandør skal levere et produktsertifikat sammen med det sertifiserte produktet.

Produktsertifikat kan kun utstedes av innehaver av produktsertifiseringsbeviset.

Produktsertifikatet skal inneholde følgende opplysninger:

1. produsentens navn, logo, adresse og underskrift,
2. navn og adresse til innehaveren av produktsertifiseringsbeviset,
3. produktsertifiseringsbevisets unike nummer,
4. hvilket sertifiseringsorgan som har utstedt produktsertifiseringsbeviset,
5. produktnavn, produkttype og en entydig beskrivelse av produktet,
6. dato for utstedelse av produktsertifikatet,
7. kriterier for gyldighet, herunder dimensjonerende brukstid og produksjonsdato,
8. unikt produktnummer eller serienummer til produktet,
9. hvilke laster produktet skal ha kapasitet til å motstå i løpet av den dimensjonerende brukstiden,
10. pålitelighetsklasse, jf. § 12 og
11. hvilke normative dokumenter produktet er sertifisert i henhold til.

Produktsertifikatet skal være tilgjengelig på akvakulturanlegget produktet er i bruk på eller anleggets tilhørende landbase.

Første ledd

5. Produktbeskrivelsen bør minst inneholde dimensjoner, utforming og materialkvalitet.
9. Hvilke kapasiteter som oppgis avhenger av hvilken type komponent produktsertifikatet gjelder for. Opplysningene bør være tilstrekkelig til å vurdere om komponenten har kapasitet til å benyttes på lokalitet i samvirke med øvrige komponenter. Eksempelvis hvilke laster komponenten tåler og kapasiteter i innfestningspunkter mellom komponenter.
11. Normative dokument inkluderer forskrifter, standarder og eventuelle tekniske spesifikasjoner.

For notpose og notpanel bør NS 9415:2021, kapittel 10.3.10.1 benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Produsent av produkt som er omfattet av krav om produktsertifisering, skal kunne framlegge dokumentasjon av sitt kvalitetssystem. Alle forhold, krav og bestemmelser som produsenten har tatt hensyn til, skal være dokumentert systematisk i form av skriftlige tiltak, rutiner og instruksjoner. Dokumentasjonen av kvalitetssystemet skal sikre en ensartet fortolkning av kvalitetsprogrammer, -planer, -håndbøker og -registre.

Dokumentasjonen skal særlig omfatte en beskrivelse av;

1. kvalitetsmål og organisasjonsstruktur, samt ledelsens ansvar og myndighet hva produktkvalitet angår,
2. produksjonsprosessene, metodene for kvalitetskontroll og kvalitetssikring og de systematiske metoder og prosesser som vil bli anvendt,
3. undersøkelsene og prøvingen som vil bli foretatt før, under og etter produksjonen, med angivelse av hvor ofte dette vil skje, og med angivelse av toleransegrenser og kriterier for hva som er et godkjent produkt,
4. kvalitetsregistrene, f.eks. inspeksjonsrapporter, kontrolldata og kalibreringsdata, rapporter om vedkommende personells kvalifikasjoner osv.,
5. mulighetene for å kontrollere at den påkrevde produktkvalitet blir oppnådd, og at kvalitetssystemet fungerer effektivt.

Et kvalitetssystem beskriver virksomhetens systematiske kvalitetsarbeid og består normalt av et sett av prosessbeskrivelser, prosedyrer, metoder og verktøy tilpasset virksomheten og produktene den leverer. Formålet med et kvalitetssystem er å bidra til oppnåelse av ønsket kvalitet på leveranse av et produkt eller en tjeneste ved å tilfredsstille kundens og lovpålagte krav. Et kvalitetssystem sørger også for at alle prosesser er dokumentert og synliggjort.

ISO 9001:2015 beskriver prinsipper for kvalitetsstyring og angir generelle krav til hva et kvalitetssystem bør inneholde. Standarden kan brukes for å oppfylle kravene i bestemmelsen. 

ISO 9004:2018 standarden kan brukes for veiledning om prinsipper for og anvendelsen av et kvalitetssystem.

Kravet gjelder uavhengig av antall produkter som produseres og dets størrelse.

Hovedkomponenter og konstruksjonsdeler i forankringssystem skal ha en levetidsforlengelse før bruk utover den dimensjonerende brukstiden som er lagt til grunn i produktsertifikat, gyldighetsperioden til hovedkomponentbevis eller gyldighetsperioden til tidligere levetidsforlengelse.

Notpose, notpanel, dukpose og dukpanel er unntatt fra krav i denne bestemmelsen.

Bevis for levetidsforlengelse kan kun utstedes av akkreditert inspeksjonsorgan og skal bekrefte at vilkårene i § 35 er oppfylt. Bevis for levetidsforlengelse skal i tillegg inneholde følgende opplysninger:

1. produktnavn, produkttype og en entydig beskrivelse av produktet,
2. inspeksjonsorganets navn, logo, adresse, akkrediteringsnummer og underskrift,
3. levetidsforlengelsens unike nummer, med referanse til nummer på alle tidligere produktsertifikat, hovedkomponentbevis og levetidsforlengelse,
4. hvilke laster produktet skal ha kapasitet til å motstå i løpet av den forlengede levetiden, 
5. dato for verifikasjon av levetidsforlengelse og utløpsdato for forlenget levetid,
6. pålitelighetsklasse, jf. § 12 og 
7. hvilke normative dokumenter produktet er verifisert i henhold til.

Bevis for levetidsforlengelse skal være tilgjengelig på det akvakulturanlegget produktet er i bruk på eller på anleggets tilhørende landbase.

For flytere, flåter og integrerte hovedkomponenter

• Et bevis for levetidsforlengelse kan omfatte en eller flere hovedkomponenter,
• dersom et bevis for levetidsforlengelse omfatter flere hovedkomponenter kan gyldighetsperioden maksimalt settes lik korteste levetid av de hovedkomponentene som omfattes av det aktuelle beviset.

For forankringssystemer

• Et bevis for levetidsforlengelse kan omfatte en eller flere konstruksjonsdeler,
• et forankringssystem med levetidsforlengelse kan bestå av nye og gamle konstruksjonsdeler,
• dersom et bevis for levetidsforlengelse omfatter flere konstruksjonsdeler kan gyldighetsperioden maksimalt settes lik korteste levetid av de konstruksjonsdelene som omfattes av det aktuelle beviset.

Første ledd

Dersom dimensjonerende brukstid ikke fremkommer av produktsertifikat kan tilsvarende opplysninger fra komponenters brukerhåndbok legges til grunn.

Andre ledd

Notpose, notpanel, dukpose og dukpanel er unntatt fra krav til levetidsforlengelse, og er i stedet omfattet av krav til kontroll og reparasjon, jf. § 46.

Tredje ledd

Bevis for levetidsforlengelse kan kun utstedes av inspeksjonsorgan som er akkreditert for levetidsforlengelse, jf. § 26. Aktører som ikke er akkreditert for levetidsforlengelse kan likevel utføre arbeid knyttet til å fremskaffe underlagsdokumentasjon, jf. § 35 første og andre ledd. Eksempelvis kan produsenter av forankringskomponenter som skal ha levetidsforlengelse utføre strekktesting av kjetting og tau.

4. Det skal oppgis tilstrekkelig informasjon til å avgjøre om komponenten kan benyttes på en gitt lokalitet.

Før utstedelse av bevis for levetidsforlengelse skal det:

1. foretas nødvendige undersøkelser av hovedkomponenten eller representative konstruksjonsdeler i forankringssystemet, 
2. fastsettes hovedkomponentens eller konstruksjonsdelens tilstand på tidspunkt for verifikasjon med tilstrekkelig hensyn til usikkerhet og 
3. fastsettes forventet svekkelse av hovedkomponentens eller konstruksjonsdelens kapasitet og bestandighet med tilstrekkelig hensyn til usikkerhet.

Akkreditert inspeksjonsorgan kan bare utstede bevis for levetidsforlengelse for en gitt periode dersom det er verifisert at:

1. hovedkomponenten eller konstruksjonsdelen oppfyller krav i § 11, § 13 og kapittel 5 i den gitte perioden for levetidsforlengelse, 
2. hovedkomponenten eller konstruksjonsdelen oppfyller krav i § 15 og 
3. det foreligger brukerhåndbok med oppdaterte krav til vedlikehold og kassering. 

Dersom det ikke er akkreditert inspeksjonsorgan som foretar aktivitetene etter første og andre ledd, skal inspeksjonsorganet verifisere at det foretatte arbeidet oppfyller kravene i første og andre ledd.

Bevis for levetidsforlengelse skal ha gyldighetsperiode på minimum to år, og kan ikke overstige fem år.

NS 9415:2021 bør benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene i første og andre ledd.

Første ledd

Med nødvendige undersøkelser menes et omfang av undersøkelser, både i antall og type, som vurderes å være nødvendig for å kunne fastsette tilstand med tilstrekkelig hensyn til usikkerhet.

Med representative konstruksjonsdeler menes et utvalg som gir et resultat som er tilnærmet det samme som man ville fått dersom en hadde undersøkt samtlige konstruksjonsdeler med tilstrekkelig hensyn til usikkerhet.

Forventet svekkelse fastsettes minimum for den gitte perioden for levetidsforlengelse, slik at kravet i andre ledd bokstav a kan ivaretas.

Usikkerhet knyttet til vurdering av komponentens tilstand og forventet svekkelse kan reduseres ved hjelp av dokumentasjon kombinert med nødvendige undersøkelser. Eksempel på relevant dokumentasjon kan være prosjekteringsgrunnlag, beregningsrapporter, dokumentasjon av utførelse med videre. Det forutsettes at eventuelle antakelser som gjøres i vurderingene er konservative.

Andre ledd

For informasjon om verifikasjon se veiledning til § 37.

1. Hvilke krav som er relevante i kapittel 5 avhenger av hvilken type komponent som skal ha levetidsforlengelse.

Tredje ledd

Produsenter eller leverandører av aktuelle hovedkomponenter og konstruksjonsdeler bør være involvert i forbindelse med levetidsforlengelse der det er hensiktsmessig.

Alle akvakulturanlegg skal ha anleggssertifikat utstedt av inspeksjonsorgan akkreditert for å utstede anleggssertifikat, jf. § 26.

Anleggssertifikatet utstedes for ett akvakulturanlegg på én lokalitet.

Prosessen med anskaffelse av anleggssertifikat kan være tidkrevende, særlig dersom det er behov for å gjøre ny lokalitetsundersøkelse, forankringsanalyse eller endringer av akvakulturanlegg før utstedelse av sertifikat. Arbeidet med anskaffelse av anleggssertifikat og dialog med akkreditert organ, bør derfor startes i tilstrekkelig tid før sertifikatet skal være på plass.

Akvakulturanlegg i drift uten gyldig anleggssertifikat er ulovlig drift og er ansett som en alvorlig overtredelse av regelverket.

Vilkår for utstedelse av anleggssertifikatet er at akkreditert inspeksjonsorgan har verifisert at:

1. akvakulturanlegget oppfyller kravene i § 11,
2. akvakulturanleggets komponenter oppfyller kravene i § 12,
3. forankrings- og posisjoneringssystemet oppfyller kravene i § 21,
4. forankringsanalysen oppfyller kravene i § 22,
5. utleggsrapporten og rapport etter forankringsinspeksjon oppfyller kravene i § 23,
6. nødvendige produktsertifikat jf. § 31, levetidforlengelser jf. § 34 og hovedkomponentbevis foreligger,
7. lokalitetsrapport foreligger jf. § 9,
8. akvakulturanleggets komponenter er i teknisk forsvarlig stand og er montert i henhold til brukerhåndbok.

Dersom akvakulturanlegget ikke brukes til akvakultur på tidspunktet for utstedelse av anleggssertifikat, kan vilkåret i første ledd bokstav h fravikes. Da gjelder i stedet følgende krav:

1. innehaver skal fremlegge prosedyrer til akkreditert inspeksjonsorgan som viser hvordan det skal sikres at akvakulturanleggets komponenter er i teknisk forsvarlig stand og blir montert i henhold til brukerhåndbok før bruk,
2. akkreditert inspeksjonsorgan skal i rimelig utstrekning verifisere at fremlagte prosedyrer er tilstrekkelige for å ivareta sine formål før utstedelse av anleggssertifikat,
3. innehaver skal senest samme dag som utsett av første fisk varsle akkreditert inspeksjonsorgan om tidspunkt for utsett,
4. senest 30 dager etter utsett av første fisk skal akkreditert inspeksjonsorgan ha foretatt en verifikasjon av at akvakulturanleggets komponenter er i teknisk forsvarlig stand og er montert i henhold til brukerhåndbok, og
5. dersom verifikasjon i henhold til nummer 4 ikke er foretatt innen 30 dager etter utsett av første fisk skal akkreditert inspeksjonsorgan trekke tilbake anleggssertifikatet og umiddelbart melde fra til Fiskeridirektoratet på den måte direktoratet bestemmer.

Dersom akkreditert inspeksjonsorgan avdekker avvik gjennom verifikasjon i henhold til første ledd bokstav h eller andre ledd, skal disse lukkes innen en rimelig frist satt av akkreditert inspeksjonsorgan. Denne type avvik er ikke til hinder for utstedelse av anleggssertifikat. Dersom påpekte avvik ikke lukkes før fastsatte frister, skal akkreditert inspeksjonsorgan trekke tilbake anleggssertifikatet og umiddelbart melde fra til Fiskeridirektoratet på den måte direktoratet bestemmer.

Dersom akkreditert inspeksjonsorgan avdekker vesentlige avvik gjennom verifikasjon etter første ledd bokstav h eller andre ledd nummer 2 skal anleggssertifikat ikke utstedes før disse er lukket. Dersom akkreditert inspeksjonsorgan avdekker vesentlige avvik gjennom verifikasjon etter andre ledd nummer 4 skal akkreditert inspeksjonsorgan påse at innehaver iverksetter umiddelbare korrigerende tiltak med påfølgende lukking av vesentlig avvik. Dersom dette ikke gjøres, skal akkreditert inspeksjonsorgan trekke tilbake anleggssertifikatet og umiddelbart melde fra til Fiskeridirektoratet på den måte direktoratet bestemmer.

Verifikasjon

Verifikasjon er en undersøkelse med formål å bekrefte samsvar med regelverkskrav, jf. § 4 bokstav ø.

Omfanget av verifikasjon kan variere alt etter hva som er nødvendig for at den som verifiserer skal være trygg på at det som undersøkes oppfyller kravene.

Verifikasjonsmetoder kan være dokumentasjonsgjennomgang, kontroll av analysemodell, uavhengige beregninger, inspeksjon, prøving, med videre.

Verifikasjonsmetode og omfang av verifikasjon bør gjenspeile risiko forbundet med manglende oppfyllelse av regelverkskrav. En rekke forhold kan påvirke risikoen, eksempelvis akvakulturanleggets kompleksitet og teknologimodenhet, konsekvenser ved svikt, kvaliteten av verifikasjonsunderlaget med videre.

Første ledd

Bestemmelsen stiller krav om at akkrediterte inspeksjonsorgan skal verifisere at en rekke krav i forskriften er oppfylt, eksempelvis krav i §§ 9, 11 og 22. Akkreditert inspeksjonsorgan bør i den forbindelse se veiledning til de aktuelle kravene.

Verifikasjon bør minimum omfatte:

1. Dokumentasjonsgjennomgang for å undersøke at kravene til akvakulturanlegget i § 11 er oppfylt,
2. undersøkelse av om hovedkomponentene har riktig pålitelighetsklasse, jf. § 12 andre og tredje ledd,
3. For forankringssystem: dokumentasjonsgjennomgang av forankringsanalyse, utleggsrapport og rapport etter forankringsinspeksjon,
   For dynamisk posisjoneringssystem: dokumentasjonsgjennomgang, se veiledning til § 21 andre ledd,

4. For forankringsanalyser utført som en akkreditert tjeneste kan verifikasjon begrenses til en dokumentasjonsgjennomgang.
   Dersom forankringsanalyse er utført som en ikke-akkreditert tjeneste, eller dersom det foreligger forhold som tilsier en forhøyet risiko for manglende oppfyllelse av kravet, bør omfanget av verifikasjonen økes.

8. Inspeksjon av at akvakulturanleggets komponenter er i teknisk forsvarlig stand og er montert i henhold til brukerhåndbok, samt gjennomgang av dokumentasjon fra forankringsinspeksjon.

Forskriften stiller ikke eksplisitt krav til fysisk inspeksjon, og åpner dermed for bruk av alternative verifikasjonsmetoder. Selv om det ikke lenger stilles eksplisitt krav om fysisk inspeksjon vil det være forhold som krever fysisk inspeksjon for en fullstendig verifikasjon. Et slikt forhold kan være kontroll av sprekkdannelse i forbindelse med verifikasjon av teknisk forsvarlig stand.

Andre ledd

4. Se veiledning til første ledd bokstav h.
5. Melding om tilbaketrekking av anleggssertifikat skal sendes til . Emnefeltet i e-posten skal inneholde "[Innehaver] [Lokalitetsnavn] [Lokalitetsnummer] – Tilbaketrekking av anleggssertifikat 2023".

Tredje ledd

Avvik er manglende oppfyllelse av et krav, som krever korrigerende tiltak, jf. § 4 bokstav b.

Hva som er rimelig frist, kan vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Vurderingen bør ta høyde for risiko forbundet med avviket, samt hvor omfattende og tidkrevende de korrigerende tiltakene er å få utført.

Ved avdekking og lukking av avvik skal akkreditert inspeksjonsorgan oppdatere eksisterende anleggssertifikat, jf. § 40 første ledd andre punktum.

Melding om tilbaketrekking av anleggssertifikat skal sendes til . Emnefeltet i e-posten skal inneholde "[Innehaver] [Lokalitetsnavn] [Lokalitetsnummer] – Tilbaketrekking av anleggssertifikat 2023".

Fjerde ledd

Vesentlige avvik er avvik som utgjør en alvorlig risiko for rømming av fisk, og som krever umiddelbare korrigerende tiltak, jf. § 4 bokstav c.

Melding om tilbaketrekking av anleggssertifikat skal sendes til . Emnefeltet i e-posten skal inneholde "[Innehaver] [Lokalitetsnavn] [Lokalitetsnummer] – Tilbaketrekking av anleggssertifikat 2023".

Anleggssertifikatet skal dokumentere at vilkårene i § 37 er oppfylt. Følgende skal også framgå av anleggssertifikatet:

1. inspeksjonsorganets navn, logo, adresse, akkrediteringsnummer og underskrift,
2. akkrediteringsmerket til Norsk Akkreditering eller tilsvarende anerkjent akkrediteringsorgan,
3. dato for utstedelse av sertifikatet og utløpsdato,
4. unikt lokalitetsnummer for lokaliteten som akvakulturanlegget er utplassert på,
5. dimensjonerende miljøforhold,
6. eventuelle avvik som foreligger etter § 37 tredje ledd og frist for lukking,
7. revisjonslogg.

Første ledd

3. Ved oppdatering av anleggssertifikat, jf. § 40, skal ikke dato for utstedelse av sertifikatet og utløpsdato endres, jf. § 41. Dato for oppdatering av sertifikat tilføres revisjonsloggen, jf. bokstav g.
6. Dato for verifikasjon i henhold til § 37 første ledd bokstav h eller andre ledd og beskrivelse av eventuelle avvik oppgis.

Ved lukking av avvik etter § 37 tredje ledd, skal anleggssertifikat oppdateres, jf. § 40, slik at det fremgår at de aktuelle avvikene er lukket.

Anleggssertifikatet skal beskrive akvakulturanleggets konfigurasjon på tidspunktet for verifikasjon etter § 37 bokstav h eller § 37 andre ledd punkt 4. Anleggssertifikatet skal også beskrive mulig fremtidig konfigurasjon. Det kan ikke foretas endringer av anleggets konfigurasjon utover det som er beskrevet i anleggssertifikatet uten at det innhentes nytt eller oppdatert anleggssertifikat.

Anleggets konfigurasjon skal beskrives i henhold til kravene i bokstav a–f:

1. for innhegning; utforming, dimensjoner, materiale, soliditet, utspilingssystem, antall innhegninger og plassering,
2. for flyter; utforming, dimensjoner, materiale, antall flytere og plassering,
3. for flåte; utforming, dimensjoner, materiale, plassering og om flåte har separat forankringssystem eller er forankret sammen med det øvrige anlegget,
4. for forankringssystem; opplysninger om hele forankringssystemet og en skisse eller kart hvor alle hovedkomponenter i anlegget er tegnet inn,
5. for integrert hovedkomponent; utforming, dimensjoner, materiale, antall og plassering av hovedkomponentene i anlegget,
6. for permanent ekstrautstyr; opplysninger om bruk og plassering.

Innehaver av akvakulturtillatelse plikter å føre journal over samtlige hovedkomponenter og konstruksjonsdeler i forankringssystem som byttes inn og ut på lokaliteten.

Anleggssertifikat og journal over hovedkomponenter og konstruksjonsdeler i forankringssystem skal være tilgjengelig på akvakulturanlegget som anleggssertifikatet gjelder for eller på anleggets tilhørende landbase.

Første ledd

Samtlige fremtidige konfigurasjoner som kan benyttes innenfor anleggssertifikatet skal beskrives.

Tredje ledd

Journalen skal minimum inneholde dato for når hovedkomponenter og konstruksjonsdeler i forankringssystem byttes inn eller ut på lokaliteten og unikt produktnummer eller serienummer.

Akkreditert inspeksjonsorgan kan oppdatere eksisterende anleggssertifikat. Ved avdekking og lukking av avvik etter § 37 tredje ledd skal akkreditert inspeksjonsorgan oppdatere eksisterende anleggssertifikat.

Akkreditert inspeksjonsorgan skal ved oppdateringer:

1. gjennomføre en delrevisjon hvor det verifiseres at krav gitt i § 37 er oppfylt for de deler av anlegget som er påvirket av oppdateringen, og
2. tilføre delrevisjonen i anleggssertifikatets revisjonslogg med revisjonsnummer, dato for oppdatering og beskrivelse av oppdateringens innhold.

Akvakulturanlegg skal til enhver tid være i samsvar med forutsetningene gitt av anleggssertifikatet jf. § 41. Ved endringer som går utover disse forutsetningene må eksisterende anleggssertifikat oppdateres eller det må innhentes nytt.

Ved oppdatering av anleggssertifikatet endres ikke opprinnelig utløpsdato, jf. § 41.

Oppdatering av anleggssertifikater skal meldes til Fiskeridirektoratet via følgende skjema:

Rapportering av anleggssertifikat

Anleggssertifikatet er gyldig i fem år fra utstedelsesdato. Ved oppdatering av eksisterende anleggssertifikat endres ikke opprinnelig utløpsdato.

Akvakulturanlegg skal til enhver tid være i samsvar med forutsetningene i anleggssertifikatet.

Andre ledd

Kravet gjelder ikke ved nødvendige og midlertidige operasjoner hvor det i kort tid, under tett overvåkning og kontrollerte forhold avvikes fra krav i § 43 første ledd bokstav a. Se veiledning til § 43.

Inspeksjonsorgan som utsteder anleggssertifikat i henhold til dette kapittelet, skal senest to uker etter utstedelsen sende inn kopi av anleggssertifikatet og grunnlagsdata for utstedelse av sertifikatet til Fiskeridirektoratet på den måte direktoratet bestemmer.

Anleggssertifikat rapporteres ved utstedelse av nye anleggssertifikat og eventuelle oppdateringer av eksisterende anleggssertifikat. Selve anleggssertifikatet samt grunnlagsdata og avviksbeskrivelser er omfattet av bestemmelsen. 

Veiledning og skjema for rapportering av anleggssertifikat

Akvakulturanlegget skal til enhver tid være i forsvarlig teknisk stand. Komponenter som inngår i akvakulturanlegget, skal:

1. til enhver tid være montert riktig sammen og tilpasset hverandre i samsvar med anleggssertifikatet, samt krav i denne forskriften og brukerhåndbøker, og 
2. brukes og vedlikeholdes i samsvar med krav oppstilt i brukerhåndbok, jf. § 16. 

Ved nødvendige og midlertidige operasjoner på akvakulturanlegg kan det i kort tid, under tett overvåkning og kontrollerte forhold, avvikes fra kravet i første ledd bokstav a.

Første ledd

Med forsvarlig teknisk stand menes at det ikke er feil eller mangler som er av betydning for rømming av fisk.

Andre ledd

Eksempler på nødvendige og midlertidige operasjoner, hvor man kan avvike fra kravet i første ledd bokstav a:

• Ved frakobling av haneføtter på merder i forbindelse med pågående avlusningsoperasjoner.  
• Ved frakobling av enkelte forankringsliner ved brønnbåtanløp på konvensjonelle stålanlegg dersom brønnbåt ikke kan legge til uten at noen forankringsliner fjernes. 

Dersom produsent eller leverandør av produkter eller tjenester til akvakulturnæringen har, eller burde ha, kjennskap til avvik ved egne produkter eller tjenester som kan føre til rømming av fisk, plikter produsenten eller leverandøren uten ugrunnet opphold å iverksette egnede tiltak for å lukke avvikene. Produsent eller leverandør skal straks varsle avviket til Fiskeridirektoratet og til mottakere av produktet eller tjenesten.

Dersom innehaver av akvakulturtillatelse har, eller burde ha, kjennskap til avvik ved produkter eller tjenester som kan føre til rømming av fisk, plikter vedkommende uten ugrunnet opphold å iverksette egnet tiltak for å hindre eller begrense rømming. Innehaveren skal straks varsle om avviket til Fiskeridirektoratet og til leverandøren av produktet eller tjenesten.

Varsling om avvik etter første og andre ledd skal sendes til Fiskeridirektoratet på den måten Fiskeridirektoratet bestemmer.

Det er viktig at både produsenter, vare- og tjenesteleverandører til næringen, og innehaverne selv, har full oppmerksomhet på avvik som kan føre til rømming av fisk. Denne bestemmelsen pålegger partene ikke bare å oppdage og håndtere avvik når de har skjedd, men angir også at partene i mange tilfeller skal kunne oppdage et potensielt avvik før de er blitt reelle. Det å burde ha kjennskap til avvik som kan føre til rømming angir en aktsomhetsplikt for pliktsubjektet som innebærer at man må være spesielt årvåken. Hvilke potensielle avvik den enkelte burde ha kjennskap til, avhenger av hva man kan forvente av en alminnelig forstandig person med vedkommendes ansvarsområde og arbeidsoppgaver.

Ved mistanke om avvik som kan føre til rømming bør det utføres undersøkelser som er egnet for å avdekke eventuelle avvik.

Tredje ledd

Rapportering av avvik skal skje via avviksskjema:

Rapportering av avvik

Tjenesteprodusent som skal foreta kontroll og reparasjon av notpose, notpanel, dukpose og dukpanel skal ha sertifiseringsdokument utstedt av akkreditert sertifiseringsorgan, jf. § 26.

Sertifiseringsdokumentet skal som minimum inneholde følgende opplysninger:

1. tjenesteprodusentens navn, adresse og organisasjonsnummer; 
2. sertifiseringsorganets navn, logo, adresse, akkrediteringsnummer og underskrift; 
3. et unikt nummer for sertifiseringsdokumentet; 
4. dato for utstedelse av sertifikatet; 
5. hvilke normative dokument virksomheten er sertifisert i henhold til og 
6. hvilke tjenester virksomheten er sertifisert for.

Første ledd

Bestemmelsen referer til § 26, noe som er feil. Riktig referanse er § 25.

Andre ledd

6. Tjenester en virksomhet er sertifisert for kan være begrenset til:
   • spesifikke komponenter, eksempelvis kun notpose,
   • spesifikke aktiviteter, eksempelvis kontroll og reparasjon på land.

Notpose, notpanel, dukpose og dukpanel skal ha servicekort utstedt av sertifisert tjenesteprodusent, jf. § 45, senest 24 måneder etter oppstart av bruk og ved bruk utover den levetiden som er lagt til grunn i produktsertifikat.

Vilkår for å utstede servicekort er at sertifisert virksomhet har:

1. foretatt kontroll og nødvendig reparasjon av hele notposen, notpanelet, dukposen  eller dukpanelet og
2. godtgjort at notposen, notpanelet, dukposen eller dukpanelet oppfyller kravene i § 11 og § 18 og krav i brukerhåndbok, jf. § 16.  

Servicekortet skal inneholde følgende opplysninger:

1. den sertifiserte tjenesteprodusentens navn, adresse og underskrift, 
2. sertifiseringsdokumentets identifikasjon for den sertifiserte virksomheten, 
3. identifikasjon av notposen, notpanelet, dukposen eller dukpanelet, 
4. akseptkriterier og resultater fra kontroll, 
5. beskrivelse av skaders plassering og omfang, 
6. beskrivelse av reparasjoner, 
7. gyldighetsperiode for servicekort.

Sertifisert tjenesteprodusent fastsetter gyldighetsperioden for servicekortet. Gyldighetsperioden for servicekortet kan være inntil 24 måneder.

Sertifisert tjenesteprodusent kan forlenge gyldighetsperioden for servicekortet eller for produktsertifikatet med inntil 4 måneder én gang dersom sertifisert tjenesteprodusent har foretatt kontroll som viser at notposen, notpanelet, dukposen eller dukpanelet er i tilfredsstillende stand. For notpose, notpanel, dukpose eller dukpanel som brukes til akvakultur av kveite kan gyldighetsperioden for servicekortet eller for produktsertifikatet forlenges med inntil 12 måneder én gang dersom sertifisert tjenesteprodusent har foretatt kontroll som viser at innhegningen er i tilfredsstillende stand.

Dersom innehaver har, eller burde ha, kjennskap til skade ved notpose, notpanel, dukpose eller dukpanel som kan medføre fare for rømming av fisk, skal innehaver sikre at sertifisert tjenesteprodusent snarest mulig foretar kontroll og eventuelt reparasjon av den aktuelle komponenten.

Lokale og midlertidige utbedringer som er nødvendige for å hindre rømming av fisk mens notposen, notpanelet, dukposen eller dukpanelet er i bruk, anses ikke som reparasjon etter bestemmelsen. Lokale og midlertidige utbedringer som er utført på en notpose, notpanel, dukpose eller dukpanel skal enten kontrolleres og godkjennes av, eller repareres av, sertifisert tjenesteprodusent.

Dokumentasjon av kontroll, reparasjon og godkjenning av utbedring skal følge den aktuelle notposen, notpanelet, dukposen eller dukpanelet. Sertifisert tjenesteprodusent skal vurdere om utbedring eller reparasjon påvirker gyldighetsperiode for servicekortet eller resterende dimensjonerende brukstid for produktsertifikat, og om nødvendig nedjustere denne.

NS 9415:2021 bør benyttes i den utstrekning standarden angir løsninger for å oppfylle kravene i bestemmelsen.

Kontroll og reparasjon av notpose, notpanel, dukpose og dukpanel kan utføres på lokalitet. 

Første ledd

Utstyr som ikke har som formål å være rømmingsbarriere, anses som ekstrautstyr og er derfor ikke omfattet av kravet om servicekort. Eksempel på slikt utstyr kan være notpose eller notpanel til trenging av fisk. 

Andre ledd

1. Med reparasjon menes istandsetting av komponenten eller utskiftning av en avgrenset del av komponenten. Eventuelle endringer utover dette kan være i strid med forutsetningene for produktsertifiseringen og bør konsulteres med sertifiseringsorgan og leverandør av komponenten.
2. Det skal kun godtgjøres at de kravene i § 11, § 18 og brukerhåndbok, jf. § 16 som gjelder for den aktuelle komponenten er oppfylt.

Tredje ledd

Maskeåpning bør oppgis i servicekortet.

Fjerde ledd

NS 9415:2021 angir kriterier for 24, 18 og 12 måneders forlenging av gyldighetsperiode på servicekort.

Femte ledd

Kontrollen bør omfatte både visuell inspeksjon av hele komponenten og kontroll av kapasitet.

Sjette ledd

Det er viktig at innehaverne har full oppmerksomhet på skader ved notpose, notpanel, dukpose eller dukpanel som kan medføre fare for rømming av fisk. Det å burde ha kjennskap til skader som kan medføre fare for rømming angir en aktsomhetsplikt for pliktsubjektet som innebærer at man må være spesielt årvåken. Hvilke potensielle skader den enkelte burde ha kjennskap til, avhenger av hva man kan forvente av en alminnelig forstandig person med vedkommendes ansvarsområde og arbeidsoppgaver.

Ved mistanke om skader som kan medføre fare for rømming bør det utføres undersøkelser som er egnet for å avdekke eventuelle skader.

Dersom det avdekkes en skade må det vurderes om den kan medføre fare for rømming av fisk. Dette må vurderes ut fra den enkelte situasjon og bør inkludere forhold som størrelse på fisken, fiskeart samt anleggs- og lokalitetsspesifikke forhold. Dersom skaden vurderes å gi liten sannsynlighet for rømming av fisk, er det ikke behov for at en sertifisert tjenesteprodusent kontrollerer og eventuelt reparerer skaden. Eksempelvis vil det normalt sett ikke være behov for at en sertifisert tjenesteprodusent kontrollerer enkle maskebrudd dersom hullet objektivt sett er for lite til at den minste fisken kommer gjennom. Det påpekes at risikoen for rømming som følge av et maskebrudd kan være høyere for et akvakulturanlegg med torsk enn laksefisk. Det må kartlegges hva som forårsaket skaden og iverksettes eventuelle tiltak jf. § 37 første ledd i akvakulturdriftsforskriften og § 5 tredje ledd bokstav f og g i forskrift om IK-Akvakultur. Det presiseres at det er innehavers ansvar at akvakulturanlegget er i forsvarlig teknisk stand jf. § 43 og dermed har ansvar for å vurdere når det er behov for at sertifisert tjenesteprodusent reparer eventuelle skader.

Sjuende ledd

Med lokal og midlertidig utbedring menes retting av en skade på en avgrenset del av komponenten, begrenset til å vare i en kortere periode. Eksempel på en slik utbedring kan være å bøte eller stripse en flenge i noten. Se brukerhåndbok for beskrivelse av hvordan en midlertidig utbedring kan gjennomføres.

Dersom en lokal og midlertidig utbedring, som kontrolleres av sertifisert tjenesteprodusent blir godkjent, kan den stå til neste service. Sertifisert tjenesteprodusent må da vurdere om gyldighetstid på servicekort eller produktsertifikat skal nedjusteres, jf. åttende ledd.

Dersom en lokal og midlertidig utbedring ikke blir godkjent ved kontroll av sertifisert tjenesteprodusent, må den repareres dersom komponenten skal brukes videre.

En midlertidig utbedring som er godkjent av en tjenesteprodusent som er sertifisert for kontroll og reparasjon, jf § 45, kan anses som en reparasjon dersom det ikke er behov for etterfølgende tiltak.

Åttende ledd

Eier av komponenten har ansvar for at dokumentasjon av kontroll, reparasjon og godkjenning av utbedring følger komponenten.

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra forskriften.

Adgangen til å dispensere gjelder for alle bestemmelser i denne forskriften. Forutsetningen er at det må dreie seg om et særlig tilfelle, og dette kravet legger til grunn en snever dispensasjonsadgang.

Regelen innebærer ikke at det kan gis en generell dispensasjon for en type tilfeller, men at unntakene må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er søkers ansvar, gjennom beskrivelser og dokumentasjon, å sannsynliggjøre at det dreier seg om et særlig tilfelle.

Ved dispensasjon vurderes det om unntaket er forsvarlig i lys av forskriftens formålsparagraf og de hensyn som akvakulturlovgivningen skal ivareta. Det vurderes også om dispensasjon er miljømessig forsvarlig etter akvakulturloven og naturmangfoldloven.

Det stilles ingen formkrav til søknad om dispensasjon.

Overtredelse av forskriften eller vedtak fattet i medhold av den, kan medføre straff og andre reaksjoner etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2023. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. august 2011 nr. 849 om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK-forskriften).

 Se § 50 i forskriften for overgangsbestemmelser.

Innehavere og vare- og tjenesteprodusenter kan før 1. januar 2024 velge mellom å oppfylle kravene i denne forskrift eller kravene i forskrift 16. august 2011 nr. 849.

Produktsertifikat, hovedkomponentbevis og anleggssertifikat utstedt før 1. januar 2024 etter forskrift 16. august 2011 nr. 849 vil være gyldige med sine begrensninger også etter 1. januar 2024.

Anleggssertifikat utstedt i medhold av kravene i forskrift 16. august 2011 nr. 849 kan ikke oppdateres etter 31. desember 2023.

Første ledd

Kravet innebærer at pliktsubjektene frem til 1. januar 2024 kan velge om de skal følge kravene i denne forskriften eller kravene i forskrift 16. august 2011 nr. 849 ved anskaffelse av eksempelvis produktsertifisering, anleggssertifikat, servicekort, lokalitetsundersøkelse, forankringsanalyser mv. Alle bestemmelsene knyttet til den aktuelle sertifiseringen eller dokumentasjonen i den valgte forskriften må følges i sin helhet. For eksempel hvis man skal ha anleggssertifikat etter NYTEK23 må kravene til anleggssertifikat i denne forskriften oppfylles. I motsatt fall, dersom man skal anskaffe et anleggssertifikat etter forskrift 16. august 2011 nr. 849 så må kravene til anleggssertifikat i forskrift 16. august 2011 nr. 849 legges til grunn.

Andre ledd

Hovedkomponenter med produktsertifikat eller hovedkomponentbevis fases inn i ordningen for levetidsforlengelse, jf. §§ 34 og 35, dersom de skal brukes utover produktsertifikatenes eller hovedkomponentbevisenes gyldighet. Man kan benytte hovedkomponenter med bevis for levetidsforlengelse i anleggssertifikat etter forskrift 16. august 2011 nr. 849, med mindre dette krever oppdatering av anleggssertifikatet, jf. tredje ledd.

Tredje ledd

Med oppdatering menes oppdatering av eksisterende anleggssertifikat, jf. § 40.