Landbaserte anlegg - spørsmål og svar

a) Det er krav om at den eller de som utarbeider tilstandsanalyser skal være uavhengig og inneha kompetanse som beskrevet i NS 3424:2012.

b) Den eller de som utfører tilstandsanalysen må blant annet ha kunnskap og erfaring innenfor gjennomføring av tilstandsanalyser, samt kunnskap om landbaserte akvakulturanlegg med aktuelle farer og problemområder. I tillegg skal den eller de ha nødvendig kjennskap til alle relevante fagområder. Kompetansen skal være dokumentert.

c) Foretaket som utarbeider tilstandsanalysen skal være en annen juridisk enhet enn innehaver av akvakulturanlegget, og det skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke evnen til uavhengige vurderinger.

d) Foretaket kan ikke gjennomføre tilstandsanalyser av arbeid som det selv har prosjektert eller utført, med mindre det er mer enn 10 år siden arbeidsforholdet ble avsluttet.

e) Ref. § 24 (lovdata.no)

a) Med plantegning menes en eller flere tekniske tegninger som viser anleggets plassering i terrenget med avløps- og leveringsrør. Plantegninger skal:

• være i skala som fremkommer av tegningene,
• vise kotehøyder,
• inneholde alle bygg tilknyttet anlegget, områdesikring, kar, hovedavløpssperre, koblingskummer og fortøyningssystem,
• vise plasseringen til rør,
• vise plassering til alle avløp, også dreneringssluker på området,
• angi hvilke kar som tilhører hvilken avdeling.

Innholdet i plantegningene skal være det som er relevant for rømming av fisk. Det er dermed ikke krav til at innløpsrør for vann, O2-ledninger, fòrslanger og lignende skal være med i tegningen. Plantegningen trenger ikke å være én tegning, men kan være en flere tegninger som samlet ivaretar formålet.

b) Sammen med plantegningen skal det også leveres prosessdiagram. Med prosessdiagram menes en skjematisk oversikt som viser strømmen av vann gjennom anlegget fra kar og sluker på området til avløp. Komponenter som er relevante for rømmingssikkerheten, slik som hovedavløpssperre og siler, skal også være med i prosessdiagrammet. Barrierene skal være merket med navn og/eller nummer slik at detaljinformasjon om komponenten (for eksempel lysåpning i sil) kan leses av informasjon i margen på diagrammet eller i øvrig innsendt dokumentasjon.

c) Ref. § 23 (lovdata.no)

a) Formålet med informasjonen er å gi et overordnet bilde av hvordan anlegget er satt sammen, blant annet ved å spesifisere inndelingen til anlegget i avdelinger og fellesfunksjoner, hvilke komponenter de ulike enhetene inneholder på et overordnet nivå og hvilken funksjon enhetene har.

b) Informasjon om anleggets oppbygning og funksjon skal fremkomme i et eget dokument og inneholde følgende:

• Anleggets historikk (byggeår, oppgradert [årstall])
• Produksjonsform (matfisk, settefisk, stamfisk)
• Fiskeart(er)
• Teknologi (RAS, gjennomstrømming, delvis gjennomstrømming)
• Type produksjonsenheter (kar, dammer, annet)
• Produksjonsenheter (antall, byggeår, tatt i bruk [årstall], materiale)
• Vannmiljø (saltvann, brakkvann, ferskvann)
• Leveringsmåte (via båt og/eller bil)
• Liste over komponenter som har TG 3 eller høy risiko
• Kart som viser alle avdelinger og fellesfunksjoner med navn og tilstandsgrad

c) Ref.§ 23 (lovdata.no)

a) I utgangspunktet skal denne følge NS 9416:2013, som henviser videre til Eurocode 7. Eurocode 7 krever at det lages en geoteknisk prosjekteringsrapport og en grunnundersøkelsesrapport.

b) For eksisterende anlegg hvor dette ikke foreligger fra prosjekteringen, kan dette være vanskelig å utarbeide i etterkant. Det må da fremlegges dokumentasjon av grunnforholdene. Veileder for tilstandsanalyse inneholder retningslinjer for hva denne vurderingen bør inneholde.

c) Ref. § 23 (lovdata.no)

a) Der tilstandsanalysen finner avvik, skal det foreslås tiltak for å utbedre avvikene. Vedlikeholdsplanen skal adressere avvikene og angi plan for å opprettholde eller forbedre tilstandsgraden for disse komponentene. Der retningslinjer for vedlikehold er gitt i brukerhåndbøker eller produktdatablad skal disse følges. Det er innehaver av akvakulturtillatelsen som er ansvarlig for at det foreligger en oppdatert vedlikeholdsplan på lokaliteten.

b) Ref § 23 (lovdata.no), § 29 (lovdata.no)

a) Nye komponenter skal samsvare med de krav som stilles i NS 9416:2013 og i forskriften. Dette medfører også at det stilles krav om at nye komponenter skal ha den rette dokumentasjonen. Det er forskjellige dokumentasjonskrav til forskjellige komponenter. Disse er:

• Kar med maksimalt volum større enn 1 m3, slanger og rør skal ha produktsertifikat.

• Kar, dødfisksystem, hovedavløpssperre og alarmsystem skal ha brukerhåndbøker.
• Øvrige komponenter som er relevante for rømmingssikkerheten, som siler, slanger, rør, fortøyninger, rørkoblinger, mm, skal ha produktdatablad.

b) Det er produsent/leverandør som skal utarbeide denne dokumentasjonen. NS 9416:2013 stiller i tillegg krav til hva brukerhåndbøker og produktdatablad skal inneholde.

c) Ref. §§ 8-13 (lovdata.no)

a) Det er opp til oppdretter å vurdere skikketheten/kompetansen til de som gjennomfører tilstandsanalysen.

b) Fiskeridirektoratet kan underkjenne tilstandsanalyser dersom de ikke er i samsvar med kravene i forskriften. Det anbefales at oppdretter setter seg inn i disse kravene.

c) Kravene til kompetanse er omfattende, og det er derfor sannsynlig at en gruppe personer som samlet har den nødvendige kompetansen må gjennomføre arbeidet.

d) Ref. § 24 (lovdata.no)

a) Den rapporteringspliktige delen av den rømmingstekniske rapporten er gitt i § 25.

Det vil si at tilstandsanalysen, plantegning og prosessdiagram, geoteknisk dokumentasjon og overordnet informasjon om anleggets oppbygning og funksjon skal sendes inn til Fiskeridirektoratet.

b) Det betyr at vedlikeholdsplan og risikovurdering av drift og levering av fisk ikke skal sendes inn til Fiskeridirektoratet, men foreligge oppdatert og tilgjengelig for tilsyn på lokaliteten sammen med de øvrige dokumentene som det er krav om at den rømmingstekniske rapporten skal inneholde iht. § 23.

c)  Ref. §§ 25 og 23 (lovdata.no)

a) Komponenter som tas i bruk skal samsvare med krav i forskriften og NS 9416:2013. I tillegg er det krav om at nye komponenter skal passe sammen, og at det foreligger dokumentasjon på komponentene. Der det gjøres endringer på eller i nær tilknytning til kar er det også et særskilt krav om at ombyggingene skal godkjennes av produsent og at de nødvendige vurderingene blir dokumentert. Der dette ikke lar seg gjøre, skal det gjennomføres analyser som dokumenterer hvordan endringene kan gjennomføres. Det er innehaver av akvakulturtillatelsen som er ansvarlig for at disse kravene overholdes.

b) Ref. §§ 28-30 (lovdata.no)

a) Dersom en eller flere komponenter får TG3 skal det straks settes inn egnede tiltak for å hindre rømming av fisk, og det skal ved innsending av tilstandsanalysen til Fiskeridirektoratet følge med en plan for utbedring til akseptabel tilstandsgrad.

b) Avdelinger med en eller flere komponenter i tilstandsgrad 3 kan ikke få høyere tilstandsgrad enn TG2.

c) Avdeling eller fellesfunksjon som har fått TG3 kan ikke brukes til akvakultur.

d) Ref. § 29 (lovdata.no) og § 21 (lovdata.no)

a) I henhold til akvakulturdriftsforskriften § 21 skal akvakulturanlegg med lukkede produksjonsenheter ha alarmsystem som varsler ved systemsvikt som er av betydning for fiskens velferd eller risiko for rømming.

Videre står det at alarmsystemet skal være tilpasset risikoen i det enkelte akvakulturanlegget, og slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig. Alarmsystemet bør utformes etter driftsformen og risikoen i det enkelte anlegget. I § 29 fjerde ledd i forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk presiseres det også at det skal gjennomføres risikoreduserende tiltak for komponenter som ved tilstandsanalyse vurderes til høy risiko.

b) Ref. § 29 (lovdata.no), Akvakulturdriftsforskriften § 21 (lovdata.no)

For å oppnå den beste tilstandsgraden skal kravene i NS 9416 være oppfylt. Her står det at følgende forhold skal være omfattet av overvåkings- og alarmsystemet:

• for høy og for lav vannstand i kar;
• strømbrudd;
• for høy vannstand i avløpskum eller i hovedavløpssperre.

I forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk § 22 andre ledd står det at «Referansenivået for tilstandsanalysen skal være et anlegg som er i samsvar med kravene i NS 9416:2013.» Dette betyr at anlegg som ikke oppfyller kravene i NS 9416 heller ikke kan oppnå den beste tilstandsgraden.

For overvåkings- og alarmsystem som ikke oppnår den beste tilstandsgraden skal det legges vekt på risikovurderingen. Det skal vises at overvåkings- og alarmsystemet er tilpasset risikoen, og at det eventuelt er innført risikoreduserende tiltak, for å ivareta rømmingssikkerheten.

b) Ref. § 22 (lovdata.no), § 29 (lovdata.no), NS 9416 Kapittel 7.8

a) Nye anlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med de krav som stilles i NS 9416:2013. Her er det blant annet krav til risikoanalyse, prosjektering, utførelse, drift, brukerhåndbok og produktdatablad.

b) Ref. § 5 (lovdata.no), § 6 (lovdata.no) og § 7 (lovdata.no)

a) Det skal dokumenteres overfor innehaver av akvakulturanlegget at anlegget er prosjektert og bygget i samsvar med forskriften og standarden NS 9416:2013 Landbaserte akvakulturanlegg for fisk. NS 9416:2013 og forskriftens kapittel 2 inneholder konkrete krav til hva som skal dokumenteres. Dokumentasjon av prosjekterende foretaks systemer og kompetanse må også foreligge. Dersom dokumentasjonen er mangelfull kan Fiskeridirektoratet pålegge uavhengig kontroll av anlegget i samsvar med pålitelighetsklasse 3 i NS-EN 1990.

b) Ref. § 5 (lovdata.no), § 6 (lovdata.no) og § 7 (lovdata.no) 

a) Det er krav om at prosjekterende foretak må kunne dokumentere at de har samlede kvalifikasjoner innenfor de ansvarsområder som er omfattet av forskriften. Dette betyr blant annet at personell som benyttes skal ha nødvendige og faglige kvalifikasjoner til å sørge for at krav NS 9416:2013 og akvakulturloven blir ivaretatt. Prosjekterende foretak må også dokumentere at de har personell med relevant praksis innen samme eller tilsvarende fagområde.

b) Ref. § 5 (lovdata.no)

a) Skjemaet omtalt i § 20 er et skjema som skal dokumentere at prosjektering og utførelse er gjennomført og kontrollert i samsvar med NS 9416:2013. Skjemaet er tilgjengelig her.

b) Ref. § 20 (lovdata.no)

a) Ved prosjektering og utførelse av nye akvakulturanlegg skal NS 9416 følges. I dette ligger det at komponentene og avdelingene har TG0 ved oppstart, og det er derfor ikke nødvendig med en tilstandsanalyse av nye anlegg. For nye landbaserte akvakulturanlegg skal det derfor gjennomføres tilstandsanalyse innen 8 år etter at anlegget er tatt i bruk.

b) Ref. § 20 (lovdata.no)

a) Forskriften gjelder for hele det landbaserte akvakulturanlegget. Der det stilles krav til komponenter er definisjonen av komponent i § 4 bokstav e førende, og gjelder dermed komponenter som er relevant for rømming av fisk. Disse komponentene er for eksempel kar, sil, rør, slange, dødfisksystem, hovedavløpssperre, alarmsystem, oversvømmingssperre og leverings- og fortøyningssystem. Komponenter som ikke inngår i en barriere mot rømming av fisk, og dermed ikke er relevante for rømming av fisk, er ikke omfattet av krav til komponenter i forskriftens kapittel 3.

b) Ref. § 4 (lovdata.no)

a) Det er kun komponenter som er relevante for rømming av fisk som er omfattet av krav til komponenter i forskriften. Dersom det på bakgrunn av risikovurdering kan konkluderes med at en komponent ikke har relevans for sikkerheten mot rømming av fisk, er denne komponenten ikke omfattet av krav til komponenter.

Det må likevel presiseres at begrepet «relevans for rømming av fisk» er av en annen karakter enn risikobegrepet. Risikobegrepet inneholder både konsekvens og sannsynlighet for at en hendelse skal oppstå, mens begrepet «relevans for rømming av fisk» inneholder ikke en vurdering av sannsynligheten.

Det er dermed ikke tilstrekkelig å bestemme at en komponent ikke er relevant for rømming av fisk alene på bakgrunn av at sannsynligheten for at rømming skal oppstå vurderes som lav.

a) Rør er definert i NS 9416:2013 som «komponent med enhetlig diameter, vanligvis med rett akse, der enden er for eksempel en muffe, en spissende eller en krage». Fra denne definisjonen forstår Fiskeridirektoratet det slik at det er rørlengdene som kjøpes inn som skal ha sertifikater. Det ferdigmonterte rørsystemet er ikke å anse som et nytt rør som skal sertifiseres. Sammenstilling av rørene skal gjøres etter krav i NS 9416:2013.

b) Rørbend og andre slike deler som utgjør rørfunksjonen er også å anse som rør, og skal ha produktsertifikat.

a) Når det gjelder kar er det hele produktet som skal sertifiseres. Forskriftens kapittel 5 angir krav til hva som skal inngå i sertifiseringen. Teknisk dokumentasjon skal omfatte, så langt det er nødvendig for vurderingen, produktets design, konstruksjonsstandard, framstilling, installasjon og funksjon. Uavhengig om karet kjøpes inn fra leverandør eller prosjekteres og utformes av prosjekterende foretak, vil karet måtte produktsertifiseres av akkreditert sertifiseringsorgan.

b) Ref. §§ 16-19 (lovdata.no)

a) § 7 andre ledd angir at prosjekterende foretak skal etter at anlegget er ferdig og klar for produksjon av fisk dokumentere at anlegget er bygget i henhold til NS 9416:2013, og at det ikke foreligger avvik som er til hinder for at anlegget kan tas i bruk. Dette medfører at skjemaet ikke kan ferdigstilles før anlegget er ferdig bygget.

b) Ref. § 7 (lovdata.no)

a) Risikovurderingen skal være mest mulig fullstendig, og skal derfor omfatte de risikomomenter som kan føre til rømming av fisk. Kapittel 5.3 i NS 9416 angir dessuten hvilke laster som skal vurderes og dokumenteres, og risiko for rømming som følge av disse skal vurderes.

Det skal gjøres risikovurdering av prosjektering, utførelse, drift og levering (av fisk), og nivået til risikovurderingen vil måtte tilpasses til de forskjellige stegene. Det overordnede kravet er at risikovurderingen skal være mest mulig fullstendig, noe som medfører at risikomomenter både på komponentnivå og systemnivå vil være relevante å ta stilling til.

a) Forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk § 6 stiller krav om at landbaserte akvakulturanlegg skal utføres i samsvar med NS 9416:2013.

For sveising av polyetylenrør er dette omtalt i NS 9416:2013 kapittel 8.3.3, hvor det er krav om at den som sveiser rør av polyetylen skal være sertifisert og opplært i henhold til NS 416-1 og NS 416-2.

Forskriftens § 3 åpner likevel for at der hvor det henvises til NS 9416:2013 kan benyttes europeiske eller internasjonale standarder med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Fiskeridirektoratet tolker dette slik at også enkeltbestemmelser i NS 9416:2013 som henviser til konkrete standarder kan oppfylles ved å benytte europeiske eller internasjonale standarder med tilsvarende sikkerhetsnivå. Der hvor det er aktuelt å benytte sveisere med andre sertifikater enn den norske sertifikatordningen, må det vurderes i det enkelte tilfelle om ordningen har et tilsvarende sikkerhetsnivå.

b) Ref. § 3 (lovdata.no) og § 6 (lovdata.no)

I medhold av akvakulturloven § 24 (lovdata.no) kan Fiskeridirektoratet kreve opplysninger og dokumenter som er nødvendige for å utføre våre oppgaver.

Dette medfører at beregninger for landbaserte akvakulturanlegg ikke kan holdes konfidensielle overfor Fiskeridirektoratet dersom disse er nødvendige i den aktuelle saken.

Ansatte i Fiskeridirektoratet har etter forvaltningsloven § 13 (lovdata.no) taushetsplikt med hensyn til tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som har konkurransemessig betydning. Beregningsmetoder vil også kunne være unntatt offentlig innsyn dersom de regnes som forretningshemmeligheter, jf. offentleglova § 13 (lovdata.no).

Forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk eller NS 9416:2013 spesifiserer ikke hvem som har ansvar for å utarbeide ettersynsprogram og vedlikeholdsplan.

Det overordnede kravet er at disse dokumentene skal foreligge, og det er derfor opp til aktørene selv å avgjøre hvordan det er mest hensiktsmessig at ettersynsprogrammet og vedlikeholdsplanen utarbeides. Det er innehaver som har ansvar for at den nødvendige dokumentasjonen foreligger etter anlegget har blitt tatt i bruk.

a) Ja, og for nye anlegg registreres rømmingsteknisk rapport via skjema for registrering av nytt landbasert akvakulturanlegg. Dette skjemaet ivaretar dokumentasjonskravene som stilles i § 23. Innehaver skal sørge for å sammenstille dokumentasjonen etter § 23 i en rømmingsteknisk rapport som skal være oppdatert og tilgjengelig på lokaliteten.

b) Når det gjelder tilstandsanalysen skal denne utføres og registreres via skjema hos Fiskeridirektoratet innen 8 år etter at anlegget, avdelingen eller fellesfunksjonen er tatt i bruk, jf. § 20 tredje og fjerde ledd. Tilstandsanalysen blir dermed først en del av den rømmingstekniske rapporten for nye anlegg etter 8 år.

c) Ref. § 23 (lovdata.no), § 20 (lovdata.no)

Det er Norsk Akkreditering som utsteder akkreditering til sertifiseringsorganer. Oversikt over akkrediterte organer innenfor akvakultur ligger på nettsidene til Norsk Akkreditering (akkreditert.no).

Fiskeridirektoratet vil kreve produktsertifikat for hvert unike kar-design, dvs. et kar i et gitt materiale med gitte dimensjoner og tilhørende produksjonsmetode. Det vil dermed ikke være åpning for at ett produktsertifikat kan gjelde for flere karstørrelser.

Når det gjelder støpte betongkar gjelder de samme reglene som for sertifisering generelt, se forskriftens kapittel 5.

Det betyr i grove trekk at akkreditert sertifiseringsorgan skal kontrollere underlagsdokumentasjonen til produktet og et produkt som er representativt for den aktuelle produksjon, samt kvalitetssystemet til produsenten.

Hvert unike kar-design skal sertifiseres, dvs. et kar i et gitt materiale med gitte dimensjoner og tilhørende produksjonsmetode.