Om statistikken - fiskebestander

Statistikken viser størrelsen på noen viktige fiskebestander for Norge, både størrelsen på den totale bestanden og gytebestanden i biomasse.

 

Statistikken publiseres her samlet for alle artene, men den er ikke produsert av Fiskeridirektoratet, men levert av Havforskningsinstituttet (HI). Statistikken produseres og publiseres for enkeltart av forskere i internasjonale arbeidsgrupper til forskjellige tider gjennom året som rapporter (se kilde for detaljer).

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Biomasse: Den totale vekten av all fisk av en bestemt art i et gitt område.

Totalbestand (Total Stock Biomass): Den samlede vekten av all fisk i bestanden, uavhengig av alder eller størrelse. Dette er den komplette oversikten over fiskebestanden.

Gytebestand (Spawning Stock Biomass): Den totale vekten av kun fisken som er moden nok til å reprodusere. Dette er nøkkelindikatoren for bestandens helse.

Modningsbestand for lodde: Den totale vekten av lodde som er i ferd med å gyte for første gang i den kommende gytesesongen. Lodde er semelparøs, det vil si at de vanligvis gyter bare én gang i løpet av livet, da de fleste dør etter gyting.

Nordøstarktisk og Nordaustarktisk: nord for 62° N

HI: Havforskningsinstituttet (hi.no)

ICES: internasjonale rådet for havforskning  (hi.no)

JRN: The Joint Russian-Norwegian group on Arctic Fisheries

Fiskeslag refererer til fiskebestander i henhold til ICES-kategorier:

  • Nordsjø- og Skagerrak sild: Sild (Clupea harengus) i ICES-delområde 4 og i divisjon 3.a og 7.d; høstgytere (Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat, østlige engelske kanal). ICES fiskebestandskode her.27.3a47d
  • Nordøstarktisk torsk: Nordøstarktisk torsk (Gadus morhua) i ICES-delområde 1 og 2 (nordøstarktisk).
  • Nordøstarktisk hyse: Nordøstarktisk hyse (Melanogrammus aeglefinus) i ICES-delområde 1 og 2 (nordøstarktisk).
  • Nordøstarktisk sei: Sei (Pollachius virens) i ICES-delområde 1 og 2 (nordøstarktisk). ICES fiskebestandskode pok.27.1-2
  • Nordsjø- og Skagerrak torsk: Torsk (Gadus morhua) i ICES-delområde 4, avsnitt 6.a og 7.d, og delområde 20 (Nordsjøen, vest for Skottland, østlige del av Den engelske kanal og Skagerrak). De tre delbestandene summeres (Nord, Sør og Viking). ICES fiskebestandskode cod.27.46a7d20
  • Nordsjø- og Skagerrak hyse: Hyse (Melanogrammus aeglefinus) i ICES-delområde 4, i seksjon 6.a og i delområde 20 (Nordsjøen, vest for Skottland, Skagerrak). ICES fiskebestandskode had.27.46a20
  • Nordsjø- og Skagerrak sei: Sei (Pollachius virens) i ICES-delområde 4 og 6 og i divisjon 3.a (Nordsjøen, Rockall og vest for Skottland, Skagerrak, Kattegat). ICES fiskebestandskode pok.27.3a46
  • Norsk vårgytende sild: Sild (Clupea harengus) i ICES-delområdene 1, 2 og 5 og i seksjon 4.a og 14.a; norske vårgytere (Nordøst-Atlanteren og Polhavet). ICES fiskebestandskode her.27.1-24a514a
  • Kolmule: Kolmule (Micromesistius poutassou) i ICES-delområdene 1–9, 12 og 14 (Nordøst-Atlanteren og tilstøtende farvann). ICES fiskebestandskode whb.27.1
  • Makrell: Makrell (Scomber scombrus) i ICES-delområdene 1–8 og 14 og i avsnitt 9.a, 12.a og 12.b (Nordøst-Atlanteren og tilstøtende farvann). ICES fiskebestandskode mac.27.nea
  • Lodde: Lodde (Mallotus villosus) i Barentshavet (ICES-delområde 1 og 2 unntatt seksjon 2.a vest for 5°V)

Standard klassifikasjoner

Fiskeslag følger den internasjonale klassifiseringen av fiskebestander fra ICES: https://stockdatabase.ices.dk/default.aspx

Måleenhet

Totalbestand: Tusen tonn

Gytebestand: Tusen tonn

Administrative opplysninger

Navn: Fiskebestander

Emne: Statistikkbanken, Fiskeri, Fiskebestander

Neste oppdatering

Se statistikkalender for dato.

Ansvarlig seksjon

Statistikkseksjonen, Fiskeridirektoratet

Regionalt nivå

Ikke relevant

Hyppighet og aktualitet

Endelige tall publiseres i midten av november hvert år.

Tabell 1: Aktualitet per år
ÅrGjennomsnitt aktualitet
202511,80
202413,50
202314,10

Aktualitet er antall uker fra referanseperiodens utløp til endelige tall blir publisert. Referanseperioden her refererer til datoen hver rapport ble publisert for første gang på nettsidene til ICES eller HI. Aktualiteten til den offisielle statistikken over alle artene som helhet er den gjennomsnittlige aktualitet. Utgivelsen av rapportene skjer omtrent samme uke hvert år. Tabell 1 viser gjennomsnittlig aktualitet per år fra og med 2023. Tabell 2 viser et eksempel på beregning av gjennomsnittet for 2024.

Tabell 2: Beregning av gjennomsnittlig aktualitet. Bruk av publiseringsdatoen for rapporten for hver art
FiskesortPublisert av kildePublisert av FiskeridirektoratetAktualitet
Gjennomsnitt 14.11.202413,50
Nordsjø- og Skagerrak sild31.05.202414.11.202423,00
Nordaust arktisk torsk21.06.202414.11.202420,00
Nordaust arktisk hyse21.06.202414.11.202420,00
Nordaust arktisk sei21.06.202414.11.202420,00
Nordsjø- og Skagerrak torsk04.07.202414.11.202419,00
Nordsjø- og Skagerrak hyse04.07.202414.11.202419,00
Nordsjø- og Skagerrak sei04.07.202414.11.202419,00
Norsk vårgytende sild04.10.202414.11.20245,00
Kolmule04.10.202414.11.20245,00
Makrell04.10.202414.11.20245,00
Lodde18.10.202414.11.20243,00

Internasjonal rapportering

Fiskeridirektoratet rapporterer ikke denne statistikken til internasjonale organisasjoner, da dette gjøres direkte av ICES og JRN, som produserer statistikken.

ICES gir vitenskapelig rådgivning og resultater fra bestandsvurderinger til regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner, nasjonale myndigheter eller internasjonale konvensjoner – som EU og Nord-Atlanterhavslaksevernorganisasjonen (NASCO).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Fiskeridirektoratet lagrer generelt innsamlede og bearbeidede data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

Data for fiskebestander er åpne data som allerede er publisert andre stede.

Kvalitetssikring

Systemet for Fiskeridirektoratets kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett. Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder Fiskeridirektoratet og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.

Utfyllende informasjon om kvalitet i offisiell statistikk i Fiskeridirektoratet finnes på fiskeridir.no

Bakgrunn

Formål og historie

Formål: Statistikken viser størrelsen på noen viktige fiskebestander for Norge, både størrelsen på den totale bestanden og gytebestanden i biomasse.

Historie: Fra og med 2021 er det Fiskeridirektoratet som har ansvar for publisering av denne statistikken. Tidligere var det Statistisk sentralbyrå (SSB) som hadde dette ansvaret. Statistikken publiseres samlet for alle artene, selv om den produseres og publiseres for enkeltart av forskere i internasjonale arbeidsgrupper til forskjellige tider gjennom året som rapporter (se kilde for detaljer).

Brukere og bruksområder

Brukere er regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner, nasjonale myndigheter eller internasjonale konvensjoner – som EU og Nord-Atlanterhavslaksevernorganisasjonen (NASCO). Fiskebestandsstatistikken, sammen med fangst, brukes når de ulike landene inngår avtaler om kvoter og fangstreguleringer hvert år, mens forskere bruker statistikken til å vurdere bestandstrender.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert på fiskeridir.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Detter er et av de viktigste prinsippene for å sikre likebehandling av brukerne.

Dette gjelder statistikken i Fiskeridirektoratets formatet. Statistikken er ikke produsert av Fiskeridirektoratet og er publisert i deler av ICES og HI før Fiskeridirektoratet publiserer statistikken i sin helhet. Derfor kan brukere ha tilgang til deler av dataene fra ICES eller HI når de publiserer dem. Men de har også strenge regler for likebehandling og følger sin egen publiseringskalender (se datakilde).

Sammenheng med annen statistikk

De samme dataene er publisert på ICES og HI sine nettsider (se datakilde).

Lovhjemmel

Statistikken innsamles, utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i statistikkloven.

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Fiske og fangst.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken er ikke produsert av Fiskeridirektoratet, men av internasjonale forskningsgrupper (ICES og JRN). En generell oppsummering av metodene finnes i avsnitt «Datainnsamling». Detaljer finnes i ICES- og HI-publikasjonene for hver art, se lenker i «Datakilder og utvalg».

Datakilder og utvalg

ICES-data finnes på denne nettsiden (https://ices-taf.shinyapps.io/advicexplorer/) og er delt inn i forskjellige rapporter avhengig av art (se tabell 3).

Tabell 3: Navn på forskningsarbeidsgruppe og lenke til publiserte rapporter per art

Fiskeslag

Arbeidsgruppe/siste rapport

Nordsjø- og Skagerrak sild

ICES-HAWG

Nordøstarktisk torsk

Nordøstarktisk hyse

Nordøstarktisk sei

ICES-AFWG og JRN-AFWG

Nordsjø- og Skagerrak torsk

Nordsjø- og Skagerrak hyse

Nordsjø- og Skagerrak sei

ICES-WGNSSK

Norsk vårgytende sild

Kolmule

Makrell

ICES-WGWIDE

Lodde

JRN-AFWG

Tallberegninger for bestandene torsk (nordøstarktisk), hyse (nordøst arktisk), sei (nordøst arktisk) og lodde i Barentshavet i forkant av publisering av tall i 2022, er gjort av The Joint Russian-Norwegian group on Arctic Fisheries. Dette siden russiske representanter er midlertidig suspendert fra deltakelse i ICES i forbindelse med krigen i Ukraina: Statement from ICES Council (ices.dk). Rapportene til JRN er publisert på nettsiden til HI.

Datainnsamling, editering og beregninger

Hvert år samler forskerne inn informasjon om de ulike fiskebestandene fra egne tokt (fiskeri uavhengige data) og fra kommersielt fiske (fiskeriavhengige data).

Havforskningsinstituttet har i samarbeid med andre internasjonale institusjoner en rekke tokt til samme tid hvert eneste år. Fra toktet blir det samlet inn ulike prøver, for eksempel stikkprøver fra sjøen som blir vurdert opp mot data fra ekkolodd, og prøver av fisk som blir aldersbestemt. Fra fiskeriet blir det samlet inn stikkprøver for å bestemme størrelse- og aldersfordeling på det som blir fisket. Fangststatistikk (fangst i tonn for ulike flåtegrupper) kommer fra Fiskeridirektoratet.

Forskerne samarbeider med forskere fra andre land for å beregne størrelse på de ulike fiskebestandene. Dette samarbeidet skjer i ICES, som er det internasjonale rådet for havforskning (hi.no).

Metodene og datagrunnlaget som blir brukt i bestandsvurderingene revideres med jevne mellomrom (vanligvis hvert 3. til 5. år). Dette skjer fordi metodene videreutvikles og det kan komme nye datakilder og/eller revisjoner av eksisterende dataserier.

De fleste fiskeriene i Norge er styrt av en forvaltningsstrategi med en tilhørende høstingsregel. Forskerne vurderer reproduksjonsevnen til gytebestandene, det vil si om bestandene har et nivå som vil gi god, redusert eller dårlig rekruttering (nye generasjoner fisk). I tillegg beregnes fiskedødeligheten, hvor mye som fiskes av bestanden, og om bestanden høstes bærekraftig eller ikke.

For lodde, selv om den i tabellen er gitt som gytebestand, er dataene faktisk modningsbestand. Lodde er semelparøs (gyter kun en gang i livet) og har ikke en gytebestand, men en moden bestand.

Sesongjustering  

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

For å beregne størrelsen på fiskebestander følges hver årsklasse av bestanden. Ny informasjon om mengde fisk i en gitt årsklasse vil påvirke resultatene for denne årsklassen bakover i tid. Alle tall oppdateres med nye tall hvert år i publiserte rapportene, det betyr at det for de enkelte bestandene kan være avvik i forhold til tall som er publisert tidligere. Tall fra tidligere publikasjoner er tilgjengelig i mappen historiske data (fra 2021). Publiserte data før 2021 er tilgjengelig på SSB nettside (ssb.no).

I publiseringer for 2021 og tidligere mangler data om bestandene fra Nordsjøen. Fra og med 2022 er data for de elleve artene/populasjonene nevnt i tabell 3 tilgjengelig.

Ved publisering av tall for 2023 er tidsserien for torsk i Nordsjøen og Skagerak kortet ned sammenlignet med tidligere år. Tidsserien starter nå i 1983. Ved publisering av tall for 2025 er tidsserien for makrell og norsk vårgytende sild kortet ned og starter nå i 1988. Dette skylde en omlegging i beregningene som gjør at det ikke lenger finnes reviderte tall for årene før 1983.  

Tall for totalbestand for sei i Nordsjøen og Skagerak mangler for året 2024 og 2025. Tall for totalbestand for makrell mangler for 2025.

Fiskebestandsstørrelse manglet for lodde for 2025 ved publiseringsdato ettersom den ikke ble produsert innen JRN som planlagt. Derfor er de samme dataene som i 2024 gitt i tidsserien fra publiseringsdato til 06.01.2026. Loddes tidsserien for 2025 ble oppdatert 06.01.2026 fordi bestandsvurdering ble produsert av JNR 05.01.2026.

Sektordekning

Ikke relevant

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fiskeridirektoratet produserer ikke statistikken, og beregner eller evaluerer derfor ikke feilene. Informasjon om de ulike feiltypene finnes imidlertid i ICES og JRN rapportene for hver art.

Generelt sett evalueres og presenteres Måle- og utvalgsfeil i rapportene som for eksempel konfidensintervallet, mens Frafallsfeil ikke er relevante for statistikken. Evaluering av Dekning- og bearbeidingsfeil er ikke inkludert i rapportene. For eksempel, dekning av tokt er planlagt og bestemt etter beste kunnskap, men det er ikke beregnet feil størrelse knyttet til feil dekning.

Revisjon

Ikke relevant

Kvalitetsvurdering

Fiskeridirektoratet gjennomfører i samarbeid med SSB årlige kvalitetsevaluering. I tillegg gjennomføre kvalitetsevaluering «Peer review» ca. hvert 7 år i regi av Eurostat.

Relevant dokumentasjon

Se datakilder.