Fakta om kystsel i Norge

Steinkobbe. Foto: © ScanStockPhoto, John Sandøy

Tradisjonelt har kystselene steinkobbe og havert vært en ettertraktet ressurs langs kysten vår. Dette førte til at lokale bestander nærmest ble utryddet som følge av hardt jaktpress. Interessen for kystseljakt avtok etter andre verdenskrig.

Resultatet var en viss økning i bestandene av steinkobbe og havert langs kysten, noe som i sin tur har ført til at fiskerinæringen ønsker å redusere antallet kystsel.

Myndighetene ønsker å dempe konflikter mellom kystsel og fiskeriene ved å stimulere til økt jakt for å regulere bestandene, samtidig som man ønsker å bevare livskraftige kystselbestander innenfor selenes naturlige utbredelsesområde. Det er behov for økt kunnskap om konflikter mellom kystsel og fiskerier, herunder kystselenes rolle i økosystemene langs kysten.

Forvaltning

Myndighetene har vedtatt at havert og steinkobbe i Norge skal forvaltes slik at det er levedyktige bestander i utbredelsesområdet til begge artene langs kysten. Begge artene kan beskattes i form av jakt. Det ble bestemt at steinkobbebestanden skal være så stor at det kan telles ca 7000 dyr på land i hårfellingsperioden. Havertbestanden skal være så stor at årlig ungeproduksjon er ca. 1200 unger.
Dette er nedfelt i politisk vedtatte forvaltningsplaner som ble implementert i 2011.

Havforskningsinstituttet: Om forvaltning, tellinger, bestandsanslag og kvote for kystsel (per januar 2021) (pdf, 771.1 kB)