Vi bruker informasjonskapsler

Vi bruker informasjonskapsler på fiskeridir.no for å forstå hvordan besøkende bruker nettsiden, slik at vi kan forbedre tjenestene våre. Du kan hele tiden endre samtykket ditt her.

Engelsk språk English
  1. Fiskeridirektoratet
  2. Yrkesfiske
  3. Tall og analyse
  4. Fiskebestander
  5. Om data - fiskebestander

Om data - fiskebestander

Status for data

Offisiell statistikk.

Fra og med 2021 er det Fiskeridirektoratet som har ansvar for publisering av denne statistikken. Tidligere var det Statistisk sentralbyrå (SSB) som hadde dette ansvaret. Statistikken publiseres samlet for alle artene, selv om den produseres og publiseres for enkeltart av forskere i internasjonale arbeidsgrupper til forskjellige tider gjennom året som rapporter (se kilde for detaljer).

Metode

Hvert år samler forskerne inn informasjon om de ulike fiskebestandene fra egne tokt (fiskeri uavhengige data) og fra kommersielt fiske (fiskeriavhengige data).

Havforskningsinstituttet har i samarbeid med andre internasjonale institusjoner en rekke tokt til samme tid hvert eneste år. Fra toktet blir det samlet inn ulike prøver, for eksempel stikkprøver fra sjøen som blir vurdert opp mot data fra ekkolodd, og prøver av fisk som blir aldersbestemt. Fra fiskeriet blir det samlet inn stikkprøver for å bestemme størrelse- og aldersfordeling på det som blir fisket. Fangststatistikk (fangst i tonn for ulike flåtegrupper) kommer fra Fiskeridirektoratet.

Forskerne samarbeider med forskere fra andre land for å beregne størrelse på de ulike fiskebestandene. Dette samarbeidet skjer i ICES, som er det internasjonale rådet for havforskning (hi.no). Metodene og datagrunnlaget som blir brukt i bestandsvurderingene revideres med jevne mellomrom. Dette skjer fordi metodene videreutvikles og det kan komme nye datakilder og/eller revisjoner av eksisterende dataserier.

De fleste fiskeriene i Norge er styrt av en forvaltningsstrategi med en tilhørende høstingsregel. Forskerne vurderer reproduksjonsevnen til gytebestandene, det vil si om bestandene har et nivå som vil gi god, redusert eller dårlig rekruttering (nye generasjoner fisk). I tillegg beregnes fiskedødeligheten, hvor mye som fiskes av bestanden, og om bestanden høstes bærekraftig eller ikke.

For lodde, selv om den i tabellen er gitt som gytebestand, er dataene faktisk modningsbestand. Lodde er semelparøs (gyter kun en gang i livet) og har ikke en gytebestand, men en moden bestand.

Kilde

Tabell 1. Navn på forskningsarbeidsgruppe og lenke til publiserte rapporter per art

FiskeslagArbeidsgruppe/siste rapport
Nordsjø- og Skagerrak sildICES-HAWG

Nordøst arktisk torsk

Nordøst arktisk hyse

Nordøst arktisk sei

ICES-AFWG og JRN-AFWG

Nordsjø- og Skagerrak torsk

Nordsjø- og Skagerrak hyse

Nordsjø- og Skagerrak sei

ICES-WGNSSK

Norsk vårgytende sild

Kolmule

Makrell

ICES-WGWIDE
LoddeJRN-AFWG
  • Tallberegninger for bestandene torsk (nordaust arktisk), hyse (nordaust arktisk), sei (nordøst arktisk) og lodde i Barentshavet i forkant av publisering av tall i 2022, er gjort av The Joint Russian-Norwegian group on Arctic Fisheries. Dette siden russiske representanter er midlertidig suspendert fra deltakelse i ICES i forbindelse med krigen i Ukraina: Statement from ICES Council. Rapportene til JRN er publisert på nettsiden til HI.

Endringer i data siden forrige publisering

For å beregne størrelsen på fiskebestander følges hver årsklasse av bestanden. Ny informasjon om mengde fisk i en gitt årsklasse vil påvirke resultatene for denne årsklassen bakover i tid. Alle tall oppdateres med nye tall hvert år i publiserte rapportene, det betyr at det for de enkelte bestandene kan være avvik i forhold til tall som er publisert tidligere. Tall fra tidligere publikasjoner er tilgjengelig i mappen historiske data (fra 2021). Publiserte data før 2021 er tilgjengelig i SSB nettside: Fiskebestandar, etter fiskeslag (avslutta serie) 1946-2019

I publiseringer for 2021 og tidligere mangler data om bestandene fra Nordsjøen. Fra og med 2022 er data for de elleve artene/populasjonene nevnt i tabell 1 tilgjengelig.

Ved publisering av tall for 2023 er tidsserien for torsk i Nordsjøen og Skagerak kortet ned sammenlignet med tidligere år. Tidsserien starter nå i 1983. Dette skylde en omlegging i beregningene som gjør at det ikke lenger finnes reviderte tall for årene før 1983.  

Tall for totalbestand for sei i Nordsjøen og Skagerak mangler for året 2024.

Kvalitetsindikatorer: Aktualitet

Aktualitet er antall uker fra referanseperiodens utløp til endelige tall blir publisert. Referanseperioden her refererer til datoen hver rapport ble publisert for første gang på nettsidene til ICES eller HI. Aktualiteten til den offisielle statistikken over alle artene som helhet er den gjennomsnittlige aktualitet. Utgivelsen av rapportene skjer omtrent samme uke hvert år. Tabell 2 viser et eksempel på beregning av gjennomsnittet for 2024. Tabell 3 viser gjennomsnittlig aktualitet per år fra og med 2023.

Tabell 2. Beregning av gjennomsnittet aktualitet. Bruk av publiseringsdatoen for rapporten for hver art

FiskesortPublisert av kildePublisert av FiskeridirektoratetAktualitet
Gjennomsnitt 14.11.202413,50
Nordsjø- og Skagerrak sild31.05.202414.11.202423,00
Nordaust arktisk torsk21.06.202414.11.202420,00
Nordaust arktisk hyse21.06.202414.11.202420,00
Nordaust arktisk sei21.06.202414.11.202420,00
Nordsjø- og Skagerrak torsk04.07.202414.11.202419,00
Nordsjø- og Skagerrak hyse04.07.202414.11.202419,00
Nordsjø- og Skagerrak sei04.07.202414.11.202419,00
Norsk vårgytende sild04.10.202414.11.20245,00
Kolmule04.10.202414.11.20245,00
Makrell04.10.202414.11.20245,00
Lodde18.10.202414.11.20243,00

Tabell 3. Aktualitet per år

ÅrGjennomsnittlig  aktualitet
202413,50
202314,10