Om statistikken - Lønnsomhet fiskeflåten

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten.

Til og med 2008 hadde undersøkelsen også undertittelen: Helårsdrevne fiskefartøy i størrelsen 8 meter største lengde og over.

1.2. Emnegruppe

Fiskeri og lønnsomhet for fiskeflåten.

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig undersøkelse. Publisering i oktober/november året etter utløpet av aktuelt regnskapsår.

1.4. Regionalt nivå

Hele landet.

Til og med 2008 benyttet en også geografisk inndeling i undersøkelsen:

• Finnmark
• Troms
• Nordland
• Trøndelag
• Møre og Romsdal
• Sogn og Fjordane
• Hordaland
• Rogaland
• Agder/Østlandet

1.5. Ansvarlig seksjon

Fiskeridirektoratet, Statistikkseksjonen.

1.6. Lovhjemmel

• Lov nr 37 av 06.06.2008: Lov om forvalting av viltlevande marine ressursar (havressurslova), § 57.
• Forskrift nr 547 av 26.05.2015: Forskrift om plikt til å gi opplysninger om drift av fiske- og fangstfartøy, § 3.

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Resultater fra lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten rapporteres til OECD.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Lønnsomhetsundersøkelsen gir viktige indikatorer for evaluering av Nærings- og fiskeridepartementets måloppnåelse.

Lønnsomhetsundersøkelsen for fiskefartøy er gjennomført siden 1950. Undersøkelsene omfattet i årene 1950-1961 alle fiskefartøy i størrelsen 40 fot og over, med unntak av stortrålere på 300 brt. eller mer. For disse ble det fra 1952-53 utarbeidet egne analyser av lønnsomheten.

Inngåelsen av Hovedavtalen for fiskenæringen mellom Norges Fiskarlag og staten ved Fiskeridepartementet i 1964 medførte at Fiskeridirektoratets undersøkelser ble overtatt og videreført i regi av Budsjettnemnda for fiskenæringen. Budsjettnemnda for fiskenæringen har således foretatt driftsøkonomiske undersøkelser fra 1966.

Resultatene fra undersøkelsen ble første gang publisert i 1968.

I perioden 1959-1976 gjennomførte Fiskeridirektoratet sporadiske lønnsomhetsundersøkelser for fiskefartøy under 40 fot. Fra 1977 foretok Budsjettnemnda for fiskenæringen lønnsomhetsundersøkelse for fiskefartøy i størrelsen 8-12,9 meter største lengde.

Hovedavtalen for fiskenæringen utløp 31.12.2004. Fiskeridirektoratet overtok ansvaret for utarbeidelse og publikasjon av lønnsomhetsundersøkelsene for fiskeflåten (fra og med 2004-undersøkelsen).

Fram til og med 1997-undersøkelsene ble resultatene i størrelsen 8 – 12,9 meter og 13 meter og over presentert i to ulike rapporter. Fra og med 1998 ble resultatene for begge undersøkelsen presentert i en felles rapport. I forbindelse med 2003-undersøkelsen ble de to undersøkelsene slått sammen til en undersøkelse.

Det ble trykket rapport frem til og med 2013-undersøkelsen. For undersøkelsesårene 2014-2019 ble rapporten kun lagt ut elektronisk på Fiskeridirektoratets nettside. For undersøkelsesårene 2020-2022 har det ikke blitt laget en egen publikasjon fra undersøkelsen, men alle tall er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets nettside.

I 2008 ble undersøkelsen lagt om fra samfunnsøkonomisk perspektiv til bedriftsøkonomisk perspektiv. Tidsserier med bedriftsøkonomisk perspektiv er laget tilbake i tid, så langt en har hatt tilgjengelige data for de ulike seriene. Tidsseriene er elektronisk tilgjengelig på Fiskeridirektoratets nettside.

Tidsserier med samfunnsøkonomisk perspektiv er elektronisk tilgjengelig fra 1980 på Fiskeridirektoratets nettside. Elektroniske data på fartøynivå er tilgjengelig fra 1971 for fartøy i størrelsen 13 meter største lengde og over, og fra 1987 for fartøy i størrelsen 8-12,9 meter største lengde. Tidsserier med samfunnsøkonomisk perspektiv er avsluttet, med 2007 som siste år.

Kvaliteten på enkelte av de innsamlede variablene vil kunne variere over tid.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Resultatene fra undersøkelsen brukes av myndighetene (internt i Fiskeridirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet, Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet mm.) Andre store brukere er næringsorganisasjoner og forskningsmiljøer (universitet og høyskoler).

I tillegg til dette er det etterspørsel fra bl.a. banker, forsikringsselskaper, advokater, konsulentselskaper og presse.

Lønnsomhetsdata brukes i utredningsarbeid i forbindelse med fiskerireguleringer, beskatningsstrategier på bestander, strategianalyser, konsekvensutredninger og analyser av strukturen i fiskeflåten.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Populasjonen består av fiskefartøy med fangstinntekt over et minimumsnivå, som er avhengig av størrelsen på fartøyet. Det er eier/bruker av fiskefartøy som rapporterer, og observasjonsenheten er fartøy.

Til og med 2008-undersøkelsen ble det også stilt krav til driftstid og lengde, og en benyttet begrepet ”helårsdrevne fiskefartøy i størrelsen 8 meter og over” om populasjonen.

3.2. Datakilder

• Fiskeridirektoratets merkeregister: Oversikt over registrerte fiskefartøy med eier.
• Fiskeridirektoratets konsesjons- og deltakerregister: Oversikt over fisketillatelser knyttet til fiskefartøy og eier.
• Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister: Oversikt over fangstmengde og –verdi.

Disse registrene benyttes ved fastsetting av populasjonen.

• Årsoppgaveskjema, næringsoppgave/årsregnskap med spesifikasjoner.

3.3. Utvalg

I perioden frem til 1997-undersøkelsen ble undersøkelsene gjennomført som «totalundersøkelser» hvor utvalget var «selvutplukkende». Alle fartøy definert som helårsdrevne ble tilskrevet og en benyttet de fartøyregnskapene en mottok for å beregne resultatene i undersøkelsene.

For å sikre en bedre utsagnskraft i det materialet som legges til grunn for lønnsomhetsundersøkelsene, innførte en i 1998-undersøkelsene ny utvalgs- og estimeringsmetode. Metoden er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Utvalgsplanen består av tre trinn; stratifisering, fastsettelse av antall fartøy i utvalget og trekking.

• Stratifisering: Inndeling av fartøy etter fartøygruppe og lengdegruppe. Til og med 2008-undersøkelsen ble fartøy i tillegg inndelt etter geografisk tilhørighet.
• Antall fartøy: Metoden gir flere fartøy fra strata med høy fangstinntekt enn fra strata med lav fangstinntekt (proporsjonal med størrelse (PMS) allokering med fangstinntekt som tilleggsvariabel).
• Trekking: Fartøy trekkes tilfeldig (ETU-trekking).

I perioden 1998-2008 var utvalget på rundt 750 fartøy. Fra og med 2009-undersøkelsen er utvalget redusert til om lag halvparten.

3.4. Datainnsamling

Årsoppgaveskjema tilsendes fartøyeierne. I tillegg til ferdig utfylt årsoppgaveskjema, blir fartøyeierne bedt om å sende inn årsregnskap eller kopi av næringsoppgave (med spesifikasjoner). Fartøyeier kan rapportere elektronisk, skjema for rapportering er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets nettside.

Årsoppgaveskjema inneholder kun opplysninger som ikke framgår av årsregnskap/næringsoppgave.

I medhold av forskrift nr 547 av 26.05.2015 om plikt til å gi opplysninger om drift av fiske- og fangstfartøy § 3, plikter fartøyeier eller bruker av fiskefartøy når Fiskeridirektoratet bestemmer det å sende inn regnskapsopplysninger og andre opplysninger om fartøyets drift.

3.5. Kontroll og revisjon

De innsendte opplysninger blir gjennomgått manuelt. Så langt det er mulig blir opplysningene behandlet likt uavhengig av størrelse på fartøyene. Dersom det er uklarheter eller uoverensstemmelser i det innsendte materialet, tar en direkte kontakt med regnskapskontor eller eier/bruker for å avklare dette.

Det foreligger en veiledning som vil være et utgangspunkt for hvordan det innsendte materialet skal behandles. En har også faste dokumenterte kvalitetssikringsrutiner. Det lages ikke etterfølgende rapporter for kvalitetssikringen.

3.6. Beregninger

Fram til og med 1997-undersøkelsen ble resultatene på fartøygruppe-nivå beregnet som rent aritmetisk gjennomsnitt. Resultater i andre sammenstillinger er sammenveid gjennomsnitt.

Fra og med 1998-undersøkelsen benyttes en egen estimeringsmetode som henger nøye sammen med utvalgsmetoden. Estimeringsmetoden (utarbeidet av Statistisk sentralbyrå) estimerer totalsummer for de ulike undersøkelsesvariabler for hvert stratum. De enkelte undersøkelsesvariabler ”justeres” med et forholdstall.

For variabler som henger nøye sammen med størrelsen på fangstinntekten (driftsavhengige størrelser), benyttes stratifisert rateestimator – forholdet mellom gjennomsnittlig fangstinntekt i henholdsvis masse og utvalg i det enkelte strata – som «justeringsfaktor». For andre størrelser som er mer driftsuavhengige, benyttes stratifisert estimator – forholdet mellom antall fartøy i henholdsvis masse og utvalg i det enkelte strata – som «justeringsfaktor».

Lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten ble lagt om i forbindelse med 2008-undersøkelsen.

Under Fiskeriavtalen mellom Staten og fiskerne var fokuset på resultatstørrelsen lønnsevne, og undersøkelsen hadde et samfunnsøkonomisk perspektiv. Etter samfunnsøkonomisk perspektiv ble verdier og avskrivninger på fartøy med utstyr beregnet, og verdier på fisketillatelser utelatt.

Etter at Fiskeriavtalen opphørte var det etter Fiskeridirektoratets syn mer naturlig at lønnsomhetsundersøkelsen for fiskefartøy fikk det samme perspektivet som undersøkelser fra andre næringer og det som er gjeldene praksis ved utarbeidelse av regnskaper. Det var derfor naturlig med en omlegging fra samfunnsøkonomisk perspektiv til bedriftsøkonomisk perspektiv. Fra og med 2008 har undersøkelsen hatt et bedriftsøkonomisk perspektiv, der vi benytter de verdier og avskrivninger på fartøy med utstyr som oppgis i regnskapene og inkluderer verdier på alle fisketillatelser som er oppgitt i regnskapene.

3.7. Konfidensialitet

Resultater for inndelinger med færre enn tre fartøy presenteres ikke.

4. Begreper, variabler og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Driftsinntekter er summen av inntekter fra salg av fisk og inntekter fra annen virksomhet.

Driftskostnader er summen av kostnader som vedrører driften av det enkelte fartøy inklusiv avskrivninger.

Driftsresultatet er resultatet av aktiviteten til fartøyet, differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader.

Ordinært resultat før skatt fremkommer ved å summere driftsresultat og netto finansposter. Denne størrelsen tar med andre ord hensyn til fartøyenes finansiering, og gir dermed et bilde av den ordinære inntjeningen i året.

Driftsmargin beregnes ved å sette driftsresultat i forhold til driftsinntekter. Driftsmarginen gir uttrykk for hvor mye som tjenes på hver 100 kr solgt.

Totalrentabilitet gir uttrykk for avkastningen til totalkapitalen i virksomheten.

Definisjon av flere variabler finnes på Fiskeridirektoratets nettside, hvor tidsserier for lønnsomhetsundersøkelsen presenteres.

4.2. Standard klassifikasjoner

Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten baseres ikke på noen spesiell standard. Fartøyene er inndelt i fartøygrupper og lengdegrupper.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan forekomme misforståelse hos oppgavegiver vedrørende spørsmålsformulering. Dette forsøker en å fange opp i den manuelle bearbeidingen og kvalitetssikringen i etterkant.

Feilvurderinger ved bearbeiding av informasjonen kan også forekomme, men dette er noe en forsøker å fange opp ved kvalitetssikring i etterkant.

5.2. Frafallsfeil

Frafall kan resultere i tomme eller nesten tomme strata i utvalget. I disse tilfellene slår en sammen alle fartøy i utvalget som tilhører samme fartøygruppe og legger dette til grunn for estimering av gjennomsnittsstørrelser.

I lønnsomhetsundersøkelsene i årene 1998-2008 benyttet en også geografisk inndeling. For tomme og nesten tomme strata slo en da sammen alle fartøy i utvalget som tilhørte samme fartøygruppe og lengdegruppe, og la dette til grunn for estimeringen. Alternativt ble også nærmeste lengdegruppe over/under gjeldende tomme/nesten tomme lengdegruppe benyttet.

I lønnsomhetsundersøkelsene fra og med 1998 har frafallet variert mellom 10 prosent og 25 prosent.

5.3. Utvalgsfeil

Det er ikke gjort beregninger for usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Det har over tid vært endringer både med hensyn til avgrensning av populasjonen, inndeling i fartøygrupper/lengdegrupper, metode og beregninger av enkelte variabler. Disse endringene er nærmere beskrevet på Fiskeridirektoratets nettside, der tidsserier for lønnsomhetsundersøkelsen presenteres.

I forbindelse med omlegging til bedriftsøkonomisk perspektiv, er det laget nye sammenlignbare tidsserier. Tidsserier med samfunnsøkonomiske perspektiv er tilgjengelig som avsluttede serier med 2007 som siste år.

Fra og med 2009-undersøkelsen produseres det ikke lønnsomhetsresultater etter geografisk inndeling. Avsluttede serier er tilgjengelig med 2008 som siste år.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Det presenteres også resultater fra annen fiskeristatistikk sammen med resultater fra lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

• Statistikken offentliggjøres på fiskeridir.no.
• Tidsserier fra lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten er tilgjengelig på fiskeridir.no.
• Publikasjonen utgis også som rapporten:  «Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten» (kun elektronisk fra 2014-undersøkelsen).

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Grunnmaterialet er lagret i database hos Fiskeridirektoratet.