Om statistikken - Lønnsomhetsundersøkelse for laks og regnbueørret

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret. 

1.2. Emnegruppe

Akvakultur, Lønnsomhet i produksjon av laks og regnbueørret.

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig undersøkelse. Publisering av rapport og tidsserietabeller i oktober/november etter utløpet av aktuelt regnskapsår.

1.4. Regionalt nivå

Hele landet

Størrelsesgrupper - matfiskproduksjon:

• Små selskap: Selskap med 1-9 tillatelser

• Mellomstore selskap: Selskap med 10 – 19 tillatelser

• Store selskap: Selskap med 20 eller flere tillatelser

Produksjonsform - settefiskproduksjon:

• Selskap uten produksjon av yngel

• Selskap med produksjon av yngel

Regioner – settefiskproduksjon:

• Troms og Finnmark

• Nordland

• Trøndelag

• Møre og Romsdal

• Vestland

• Rogaland

• Agder

1.5. Ansvarlig seksjon

Fiskeridirektoratet, Statistikkseksjonen.

1.6. Lovhjemmel

Lov nr. 79 av 17. juni 2005: Lov om akvakultur, §24.

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Resultater fra lønnsomhetsundersøkelsen rapporteres til OECD.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Lønnsomhetsundersøkelsen gir viktige indikatorer for evaluering av Nærings- og fiskeridepartementets måloppnåelse innenfor langsiktig best mulig utnyttelse av levende marine ressurser og som verktøy for å bidra til en lønnsom og bærekraftig akvakulturnæring.

Fiskeridirektoratet er ansvarlig for undersøkelsen. Lønnsomhetsundersøkelsen har blitt utarbeidet årlig siden 1982. Dataene samles inn på selskapsnivå. De første årene var et selskap ensbetydende med en tillatelse. De siste ti årene har det vært store endringer i eierstruktur. Oppkjøp og fusjon av selskap og tillatelser har foregått i stor grad. Det er derfor nå vanlig at et selskap omfatter flere tillatelser.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Lønnsomhetsundersøkelsen brukes av myndighetene (internt i Fiskeridirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet, Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet m.m.). Andre store brukere er næringsorganisasjon, forskningsmiljøer (universitet og høyskoler) og næringsrelatert virksomhet.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Undersøkelsen omfatter tillatelser for både matfiskproduksjon og settefiskproduksjon av laks og regnbueørret. Resultatene for henholdsvis matfiskproduksjon og settefiskproduksjon presenteres hver for seg i undersøkelsen.

Opplysningene samles inn på selskapsnivå. Det betyr at et skjema kan omfatte flere tillatelser.

3.2. Datakilder

Opplysninger innhentes ved hjelp av et elektronisk spørreskjema. I tillegg innhentes en kopi av årsregnskapet for det enkelte selskap fra oppdretter eller Brønnøysundregistrene. Andre kilder som benyttes er:

• Akvakulturregisteret

• Statistikk for akvakultur

3.3. Utvalg

I utgangspunktet skal alle tillatelser som har produksjon av laks og regnbueørret i undersøkelsesåret delta.

Det har imidlertid vist seg vanskelig å ha med selskap med fellesregnskap for akvakulturproduksjon og annen næring. Dette fordi det er problematisk å skille ut regnskapstall for produksjon av laks og regnbueørret i disse regnskapene. 

Dersom den prosentvise andel av annen inntekt er mindre enn 10 prosent. 30 prosent ved oppdrettsrelatert inntekt, deltar imidlertid selskapene i undersøkelsen. For nærmere detaljer vises det til publikasjonen lønnsomhetsundersøkelser for laks og regnbueørret.

3.4. Datainnsamling

Undersøkelse som henvender seg til alle selskap som har tillatelser for matfiskproduksjon og settefiskproduksjon av laks og regnbueørret. Egne skjema benyttes ved innsamling av opplysningene. I tillegg benyttes opplysninger fra Akvakulturregisteret og Statistikk for akvakultur.

Etter Lov nr. 79 av 17. juni 2005, Lov om akvakultur, §24 plikter innehaverne av akvakulturtillatelser å svare på skjemaet.

Opplysningene som samles inn via et eget elektronisk skjema er bl.a. en spesifisering av varekostnader. I tillegg mottas en kopi av årsregnskap med noter.

3.5. Kontroll og revisjon

Statistikkavdelingen har det faglige ansvaret for kvalitetssikring av de innsamlede opplysninger. Hvert skjema blir kontrollert både manuelt og maskinelt.

3.6. Beregninger

Det foretas flere beregninger basert på innsamlede opplysninger. Kun gjennomsnittstall publiseres.  For nærmere detaljer vises det til publikasjonen lønnsomhetsundersøkelser for laks og regnbueørret.

3.7. Konfidensialitet

Resultater for inndelinger med lav representativitet undertrykkes.

4. Begreper, variabler og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Sum driftsinntekter: Summen av salgsinntekt, forsikringsutbetaling og annen driftsinntekt.

Sum driftskostnader: Matfiskproduksjon: Summen av smoltkostnad, fôrkostnad, forsikringskostnad, slaktekostnad, lønnskostnad, avskrivninger på immaterielle eiendeler, avskrivninger på driftsmidler, kostnader ved annen virksomhet og annen driftskostnad minus beholdningsendring.

Settefiskproduksjon: Summen av rogn-/yngelkostnad, fôrkostnad, forsikringskostnad, vaksinasjonskostnad, lønnskostnad, avskrivninger på immaterielle eiendeler, avskrivninger på driftsmidler, elektrisitetskostnad og annen driftskostnad minus beholdningsendring.

Driftsresultat: Sum driftsinntekter minus sum driftskostnader

Driftsmargin: (Driftsresultat/Sum driftsinntekter) *100

Produksjon: Matfiskproduksjon: (Solgt mengde av fisk + beholdning av frossenfisk) + ((beholdning av levende fisk 31.12. – vekt på utsatt smolt - beholdning av levende fisk 1.1.) /1,067)

Settefisk: Salg av smolt (stk.) + salg av yngel (stk.)

Produksjonskostnad: Matfiskproduksjon: Smoltkostnad + Fôrkostnad + Forsikringskostnad + Lønnskostnad + Avskrivninger + (Annen driftskostnad + Kostnad som gjelder annen virksomhet – Annen driftsinntekt) + (Finanskostnad – Finansinntekt) = Produksjonskostnad per kg

Settefiskproduksjon: Rogn/yngelkostnad + Fôrkostnad + Forsikringskostnad + Vaksinasjonskostnad + Lønnskostnad + Avskrivninger + Elektrisitetskostnad + Annen driftskostnad + (Finanskostnad – Finansinntekt) = Produksjonskostnad per stk.

Antall årsverk: Sum arbeidstimer/årsverk

Vi bruker det samme timetallet per årsverk som Budsjettnemnda for jordbruket, der ett årsverk er satt til 1845 timer.

4.2. Standard klassifikasjoner

Lønnsomhetsundersøkelsen baseres ikke på noen spesiell standard.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan forekomme misforståelse hos oppgavegiver som gjelder spørsmålsformulering. Dette forsøker en å fange opp i den manuelle bearbeidingen og kvalitetssikringen i etterkant.

Feilvurderinger ved bearbeiding av informasjonen kan forekomme, men dette er noe en forsøker å fange opp ved kvalitetssikring i etterkant.

5.2. Frafallsfeil

Dersom et skjema med årsregnskap mangler blir årsregnskapet hentet i Brønnøysundregistrene Regnskapsregisteret. Deretter blir spesifiserte kostnader forsøkt hentet inn direkte fra oppdretter via telefon eller e-post. Dersom de fortsatt mangler blir disse kostnadene beregnet. I tillegg vil noen grunnet manglende bakgrunnsopplysninger (eks. statistikkopplysninger) ikke kunne beregnes.

Frafallsprosenten grunnet manglende innlevering av regnskap og skjema er i snitt på 15 %.

5.3. Utvalgsfeil

Enkelte skjema må utelates grunnet fusjon/oppkjøp/fisjon som gjør det umulig å få opplysninger for et helt undersøkelsesår.

Noen skjema må også utelates grunnet kombinasjon med annen virksomhet som gjøre det umulig å få skilt ut kostnader som gjelder produksjon av laks og regnbueørret.

For nærmere detaljer vises det til publikasjonen lønnsomhetsundersøkelser for laks og regnbueørret.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Tidsseriene er tilgjengelig her: 

• Matfiskproduksjon, laks og regnbueørret

• Settefiskproduksjon, laks og regnbueørret

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner

Rapport med resultater for både matfiskproduksjon og settefiskproduksjon utarbeides hvert år.

Rapporten er kun tilgjengelig i elektronisk utgave. 

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Grunnmaterialet er lagret i database hos Fiskeridirektoratet.