Det skadelige plastubehaget

Plastforurensning i havet er en voksende utfordring. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) ligger mellom 75 og 199 millioner tonn plast i havet, og uten tiltak vil utslippene mer enn dobles innen 2040.

Samtidig er det satt i gang en rekke tiltak, både nasjonalt og internasjonalt, for å begrense og forebygge plastforsøpling.

– Vi kan ikke skyve dette problemet foran oss. Plastforsøplingen øker, og vi må jobbe både med opprydning og forebygging for å sikre en mer bærekraftig fremtid for havet, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen i Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratet har i over 40 år fjernet tapte fiskeredskaper fra fiskeriene.

– Dette arbeidet er nødvendig, men vi kan ikke bare rydde opp all evighet. Holdningsskapende arbeid, mer bærekraftige fiskemetoder og innovasjon i fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende. Vi må tenke lenger enn «plukk opp etter deg»- prinsippet, sier Bakke-Jensen.

I tillegg fisker over 2 millioner fritidsfiskende nordmenn jevnlig, og deres praksis påvirker havmiljøet. En ny undersøkelse viser at 9 av 10 kjenner til marin forsøpling, men bare 6 av 10 forstår konsekvensene fullt ut. Yngre fiskere har lavest kunnskap.

Samtidig utgjør tapte fiskeredskaper en betydelig miljøutfordring. Spøkelsesfiske, der mistede garn og teiner fortsetter å fange fisk i årevis, er en skjult trussel mot økosystemene.

– Når et garn mistes, slutter det ikke å fange fisk. Vi rydder opp, men viktigst er det å hindre at redskaper går tapt, sier Bakke-Jensen.

Sjøforsvaret er vant til å holde kysten trygg, men nå kjemper de også mot plasten.

– Havet er vår felles arv, og det er vår plikt å bevare det. Vi ser daglig hvordan forsøpling påvirker kystmiljøet. Vår tilstedeværelse gir oss en unik mulighet til å bidra, både gjennom opprydning og bevisstgjøring, men vi må også ta et skritt tilbake og spørre oss selv: Gjør vi som samfunn nok for å hindre at plasten havner i havet i utgangspunktet, sier Oliver Berdal Sjef for Sjøforsvaret.

Berdal er klar på at det ikke er nok å plukke plast og klappe oss selv på skulderen.

– Vi må alle gjøre det vi kan – store og små, enten du jobber i det offentlige eller private. Hver fisker, båteier og turgåer har en rolle. Små handlinger kan utgjøre en stor forskjell, men det hjelper ikke bare å rydde. Hvis vi virkelig vil bevare havet, må vi endre holdningene våre og slutte å overlate problemet til noen andre, sier Berdal.