Ny rapport fra overvåkningsprogrammet for rømt laks

Det nasjonale overvåkningsprogrammet viser at nivået av rømt laks har stabilisert seg, etter flere år med nedgang i antall vassdrag med høye innslag av rømt laks. Overvåkingsprogrammet viser likevel at om lag hver fjerde elv fremdeles har moderat til høyt innslag rømt laks, og må følges opp gjennom tiltak.

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk i vassdrag ble startet på oppdrag fra Fiskeridirektoratet i 2014 og ledes av Havforskningsinstituttet. Antallet elver som inngår i overvåkningsprogrammet har økt fra 140 i 2014 til 200 i 2019.

Overvåking av vassdrag i 2019

Det har vært en generell positiv utvikling nasjonalt, der 145 av totalt 200 overvåka vassdrag har innslag av rømt oppdrettslaks som er vurdert til å være lavt. Vi ser likevel til dels store variasjoner fra Svenskegrensa til Ryfylke, som har svært lave innslag, mens Vestlandet har høyest tetthet av vassdrag med høye innslag av rømt laks.

Overvåkningen viser at det er 55 vassdrag med moderat til høye forekomster av rømt laks. For forvaltningen er det en viktig målsetting å få ned tallene. For Fiskeridirektoratet er det derfor viktig å ha best mulig kunnskap om den totale andelen rømt laks i innsiget til vassdragene for å kunne gjøre gode og rettede tiltak. Overvåkingsprogrammet er i tillegg en viktig kilde for å kunne evaluere effekten av de tiltak som gjøres, både forebyggende og avbøtende.

Evaluering og utvikling av overvåkningsmetoder

Det er en kontinuerlig utvikling og evaluering av overvåkingsmetoder, som bidrar til å forbedre overvåkingsprogrammet kvalitativt og kvantitativt.

Kunnskap fra overvåkingsprogrammet legger grunnlaget for arbeidet med vannforskriften, kvalitetsnormen og tiltak som gjennomføres av Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). For å sikre best mulig kvalitet på vurderingene, anvendes en rekke metoder som skjellprøvelesing i sportsfisket, høstfiske på gytegrunnene og gyteplasstellinger ved dykkere. I noen tilfeller er også overvåking ved hjelp av feller brukt for å få best mulig vurdering av innslaget i vassdragene. 

Resultater 2019

145 elver (73 %) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4%).

35 (18 %) elver ble vurdert til å ha et moderat innslag av rømt laks (4-10%).

20 elver (10 %) ble vurdert til å ha høyt innslag (mer enn10%).

Resultater 2018

153 elver (75 %) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4%).

33 (16 %) elver ble vurdert til å ha et moderat innslag av rømt laks (4-10%).

19 elver (9 %) ble vurdert til å ha høyt innslag (mer enn10%).

Rapporten: Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019

Tiltak

Fra forvaltningens side gjøres det en rekke grep for å hindre rømt laks i å blande seg i de ville bestandene. Etter kjente rømminger kan Fiskeridirektoratet pålegge oppdretter å gjennomføre overvåking og eventuelle uttak av rømt laks i definerte vassdrag.  Ved ukjente rømminger eller andre akutte situasjoner har Fiskeridirektoratet opprettet avtaler med profesjonelle aktører for å ha mulighet til å utføre overvåking og uttak i aktuelle elver på kort varsel.

Alle rømmingssituasjoner er unike og må behandles for seg. Planlegging av overvåking og uttak krever at Fiskeridirektoratet vurderer en rekke faktorer som tid på året, antall fisk og ikke minst størrelse på rømt fisk.  Disse faktorene vil videre vurderes opp mot aktuelle vassdrag som kan være i faresonen, og ikke minst sårbarheten.

 

Fakta om overvåkningsprogrammet

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014. Programmet koordineres av Havforskningsinstituttet og gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet, Rådgivende Biologer AS og NORCE  AS. I tillegg mottar programmet overvåkningsdata fra Ferskvannsbiologen AS, Skandinavisk Naturovervåkning AS og Naturtjenester i Nord AS.  

Vassdragene som blir overvåket er valgt ut fra en rekke kriterier; som god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, representasjon av vassdrag av ulik størrelse samt å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data blir samlet inn fra sportsfiske om sommeren og høstfiske, stamfiske og drivtellinger (også kalt gytefisktelling) om høsten. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess, denne er beskrevet i rapporten der også ulike kilder til usikkerhet drøftes.

 

Oppdatert: 02.07.2020