Risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner

Brønnbåter tar del i stadig flere arbeidsoperasjoner og spiller en viktig rolle i det rømmingsforebyggende arbeidet i akvakulturnæringen

Brønnbåter tar del i stadig flere arbeidsoperasjoner og spiller en viktig rolle i det rømmingsforebyggende arbeidet i akvakulturnæringen. Selv om det oppleves et økt fokus på rømmingsforebygging i næringen, har hendelser de siste årene avdekket at arbeidsoperasjoner ofte utføres uten at internkontroll (opplæring, risikovurdering, osv.) er tilstrekkelig gjennomført og ansvarsforhold avklart.

Dette faktaarket er ment som en hjelp og veiledning til brønnbåtnæringen for vurdering av risiko og iverksetting av forebyggende tiltak for å hindre rømming av fisk. Målet er å redusere risikoen for rømming av fisk under arbeidsoperasjoner med brønnbåt.

Eksempler på operasjoner kan være:

  • lasting og lossing av smolt
  • behandling av fisk (for eksempel avlusing og AGD behandling)
  • sortering og splitting
  • lasting og lossing av slaktefisk

Næringen er i stadig utvikling metodisk, teknologisk og kunnskapsmessig, og faktaarket er derfor kun ment som en støtte til næringens eget arbeid med sin risikovurdering og er ikke ment som en fasit.

Problemstilling

  • Næringen har ikke innført internkontroll etter krav i IK-akvakultur forskriften, eller at det har mangler.

Det vektlegges spesielt:

  • Mangelfull risikovurdering med særlig vekt på risikofylte operasjoner
  • Mangelfull opplæring av personell med tanke på rømmingssikring
  • Tydelig avklaring av ansvarsforhold internt og opp mot oppdretter
Figur 2: Brønnbåt legger seg til en merd. Foto: © Fiskeridirektoratet

Figur 2: Brønnbåt legger seg til en merd. Foto: © Fiskeridirektoratet

Hva forventer Fiskeridirektoratet av næringen

Brønnbåtnæringen skal ha et fungerende IK-system som kartlegger og vurderer risiko for rømming i de ulike arbeidsoperasjonene, med tilhørende risikoreduserende tiltak. Før operasjoner gjennomføres bør ansvar og roller gjennomgås og tydeliggjøres mellom aktørene som deltar. Det må forventes at alle som deltar har fått nødvendig opplæring.

Forskriftskrav

Akvakulturloven § 12 og § 22

  • §12 stiller krav til at vare-og tjenesteleverandører til akvakulturnæringen skal utføre sine oppdrag og tjenester på en miljømessig forsvarlig måte. I tillegg skal innretninger og utstyr være forsvarlig utformet, ha forsvarlige egenskaper og brukes med nødvendig aktsomhet.
  • §22 stiller krav til at enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av akvakulturloven skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet.

Forskrift om IK-Akvakultur

  • Tjenesteleverandører som omfattes av akvakulturloven skal ha en fungerende internkontroll som skal sikre etterlevelse av akvakulturlovgivningen

 NYTEK forskriften § 23

  • Ved kjennskap til avvik ved egne produkter eller tjenester som kan føre til rømming, plikter leverandøren å varsle Fiskeridirektoratet og mottakere av produktet eller tjenesten.

Forebygging av uønskede hendelser ved hjelp av internkontroll

Forskrift om IK-Akvakultur §§ 4 og 5 gir en redegjørelse for hvordan et IK-system skal bygges opp. Nedenfor følger en beskrivelse av krav knyttet til opplæring, ansvar og risikovurdering. 

Kunnskap om arbeidsoperasjonen:

IK- Akvakulturforskriften § 5 bokstav b) setter krav til at virksomheten skal «sørge for at arbeidstakeren har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper og ferdigheter i virksomhetens internkontroll.»

Dette innbefatter at brønnbåtpersonell skal opplæres til å inneha tilstrekkelige ferdigheter og kunnskap for å utføre arbeidsoppgavene på en forsvarlig måte. Opplæringen skal ta for seg risikoforhold som gjelder for arbeidsoperasjoner samt kjennskap til styringsdokumenter og rapporteringslinjer innenfor eget arbeidsområde.

Skriftlig oversikt over ansvar, oppgaver og myndighet:

IK-Akvakulturforskriften § 5 bokstav d) setter krav til at virksomheten skal: «ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten.»

Virksomheten skal ha skriftlig oversikt over organisasjonen, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til brønnbåtoperasjoner er fordelt i virksomheten. Her skal viktige oppgaver som inngår i den enkeltes stilling dokumenteres. Det må også angis hvordan oppgaver og ansvar knyttet til dette fordeles i helger, ferier etc.

Risikovurdering av arbeidsoperasjoner

IK-Akvakulturforskriften § 5 bokstav e) setter krav til at virksomheten skal: «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene».

Dette innbefatter at virksomheten skal utarbeide en risikovurdering som kartlegger all risiko for rømming av fisk ved brønnbåtoperasjoner. Hensikten er å opprette barrierer/tiltak som kan:

  • redusere risikoen for at uønskede hendelser oppstår
  • begrense konsekvensene dersom de oppstår

  En generell risikovurderingen er satt sammen av følgende prosesser:

  • Identifisere risiko
  • Kartlegge og beskrive årsaker til at fisk kan rømme
  • Identifisere og iverksette barrierer/tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for rømming

Kjente farer og problem fra reelle hendelser

Med bakgrunn i tidligere rømmingshendelser, følger en liste over spesielt vesentlige farer. Disse bør være vurdert i risikokartleggingen:

 Dårlige værforhold og værforhold som endrer seg i løpet av arbeidsoperasjonen og presser brønnbåt inn i merd/anlegg.

  • Åpning av feil ventiler og åpning av ventiler i feil rekkefølge som fører til at fisk har blir pumpet på sjøen og ut på dekk.
  • Provisoriske/midlertidige system for vannavsiling, koblinger og overganger som svikter. Ofte montert som følge av mangler ved opprinnelig utsyr.
  • Svakheter i rør/slanger og koblinger/overganger som fører til sprekk eller frakobling.
  • Resterende fisk i laste-/losseslanger.
  • Overtrykk i brønn som gjør at fisk pumpes ut av laste-/losseslanger.
  • Mangelfull sikring av avløpsrenne/spygatt som gjør at fisk som havner på dekk går i sjø.
  • Skade på haneføtter og fortøyningsliner under manøvrering ved og mellom merder på anlegg.
  • Not som kommer inn thruster/sidepropell til brønnbåt på grunn av slakk not/sterk strøm.

Bildeeksempler

Sterke strømforhold presset brønnbåt inn i merden da den skulle legge til. Det førte til deformasjon og etterhvert kollaps av flytekrage. Foto: © Fiskeridirektoratet

Sterke strømforhold presset brønnbåt inn i merden da den skulle legge til. Det førte til deformasjon og etterhvert kollaps av flytekrage. Foto: © Fiskeridirektoratet

Sidefortøyningene på et stålanlegget ble flyttet for at brønnbåten skulle kunne legge seg til langsiden på anlegget. Brønnbåten ble fortøyd i anlegget og skulle ligge fortøyd over natten. Strømbildet endret seg kraftig i løpet av natten. Brønnbåt ble presset inn i anlegget av den sterke strømmen og fikk store problemer med å komme seg ut av anlegget. Hendelsen resulterer i deformasjon av flere bur. Foto:© Fiskeridirektoratet

Sidefortøyningene på et stålanlegget ble flyttet for at brønnbåten skulle kunne legge seg til langsiden på anlegget. Brønnbåten ble fortøyd i anlegget og skulle ligge fortøyd over natten. Strømbildet endret seg kraftig i løpet av natten. Brønnbåt ble presset inn i anlegget av den sterke strømmen og fikk store problemer med å komme seg ut av anlegget. Hendelsen resulterer i deformasjon av flere bur. Foto:© Fiskeridirektoratet

Pumpeslange som revnet og førte til at fisk havnet på dekk og i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet

Pumpeslange som revnet og førte til at fisk havnet på dekk og i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet

Områder på dekk som ikke er sikret under arbeidsoperasjoner har i mange tilfeller ført til at fisk havner i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet

Områder på dekk som ikke er sikret under arbeidsoperasjoner har i mange tilfeller ført til at fisk havner i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet

Tiltak/barrierer som reduserer risiko for rømming

Prosedyrer/instrukser for arbeidsoperasjoner hvor bl.a. sikringstiltak er tatt høyde for, hvem som har ansvar for hva, behov for personellressurser og plan for hvordan oppgavene skal gjennomføres. Ha et system på oppfølging av prosedyrer. Blir de fulgt? Er de brukervennlig nok, både praktisk og teoretisk? Er de forståelig for de som er pålagt å følge de?

Prosedyrer/instrukser for arbeidsoperasjoner hvor bl.a. sikringstiltak er tatt høyde for, hvem som har ansvar for hva, behov for personellressurser og plan for hvordan oppgavene skal gjennomføres. Ha et system på oppfølging av prosedyrer. Blir de fulgt? Er de brukervennlig nok, både praktisk og teoretisk? Er de forståelig for de som er pålagt å følge de?

Sikringer som forhindrer åpning av feil ventiler eller åpning på feil tidspunkt. Kan sikres gjennom bl.a. tekniske barrierer, instrukser for bruk og tilstrekkelig opplæring. Foto: © Fiskeridirektoratet

Sikringer som forhindrer åpning av feil ventiler eller åpning på feil tidspunkt. Kan sikres gjennom bl.a. tekniske barrierer, instrukser for bruk og tilstrekkelig opplæring. Foto: © Fiskeridirektoratet

Kart over lokaliteten med seilingsled inn til anlegget. Avklare med oppdretter hvor det er forsvarlig å fortøye. Fortøyningsanalysen skal ta høyde for brønnbåt. Illustrasjonen viser en analyse av en brønnbåtoperasjon på et anlegg. (Illustrasjon: Aquastructures)

Kart over lokaliteten med seilingsled inn til anlegget. Avklare med oppdretter hvor det er forsvarlig å fortøye. Fortøyningsanalysen skal ta høyde for brønnbåt. Illustrasjonen viser en analyse av en brønnbåtoperasjon på et anlegg. (Illustrasjon: Aquastructures)

Viser et sikringstiltak hvor et rør er låst fast over lukene på en smoltteller for å forhindre at de åpner seg under arbeidsoperasjonen. Foto: © Fiskeridirektoratet

Viser et sikringstiltak hvor et rør er låst fast over lukene på en smoltteller for å forhindre at de åpner seg under arbeidsoperasjonen. Foto: © Fiskeridirektoratet

Beredskapsplan

Uønskede hendelser vil før eller senere kunne oppstå og da er det viktig å vite hva en skal gjøre for å begrense skadene ved en rømming. Beredskapsplanen skal være en klar og tydelig plan for hvordan en skal begrense skaden, hvem som har ansvar for hva i en beredskapssituasjon, hvem som skal varsles etc.

Dersom en rømmingshendelse oppstår skal Fiskeridirektoratet snarest kontaktes på tlf.nr. 911 03 277. 

På Fiskeridirektoratet sine hjemmesider er det lagt ut en beredskapsveileder utarbeidet av Fiskeridirektoratet i samarbeid med næringsorganisasjonene. Her er det mulig å finne tips og veiledning for beredskapsplan. Se link:

http://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Drift-og-tilsyn/Roemming/Beredskapsveileder

Oppdatert: 09.12.2019