Optilicer- losserør knakk og fisk havnet i sjøen

Den 30 mai 2018 ligger et avlusingsfartøy, med Optilicer avlusingssystem, ved en merd og det blir avluset fisk.

Når nesten all fisken i merd 4 er avluset oppstår det et brudd på losselinjen mellom avlusingsfartøyet og merd 3 som den behandlede fisken blir losset til. Rørbruddet oppdages av involvert personell og nødstopp blir aktivert. Fisk som var ferdig avluset og befant seg i losserør på vei mot merd 3, havnet på sjøen. Det rømte rundt 24 fisk på 3,7 kg. Det ble satt ut gjenfangstgarn, men det ble ikke gjenfanget fisk.

Hva skjedde?

Ubehandlet fisk ble lastet inn i avlusingsfartøyet fra merd 4 og sendt til merd 3 via to losserør etter behandling. Bruddet oppstod i ett av disse losserørene. Losserørene var koblet til Optilicer bak på fartøyet og gikk derfra på utsiden av skutesiden frem mot baugen og videre til merd 3 (Se Figur 1).

Figur 1: Skisse av fartøy sett i profil. Losserørene er illustrert i blått..Foto:© Firda Sjøfarmer AS

Figur 1: Skisse av fartøy sett i profil. Losserørene er illustrert i blått. Foto:© Firda Sjøfarmer AS

Det knekte losserøret var satt sammen av anleggsrør som var sammenkoblet via plastflenser (Figur 2). På hver av flensene var det montert en øyebolt som stakk ut i horisontal retning. Losserøret hang i en kranwire med et løfteskrev som var festet i disse øyeboltene.

Figur 2: Illustrasjon av losserøret. Pilen viser hvilke flens det oppsto brudd i. Illustrasjon: © Firda Sjøfarmer AS

Figur 2: Illustrasjon av losserøret. Pilen viser hvilke flens det oppsto brudd i. Illustrasjon: © Firda Sjøfarmer AS

Da nesten all fisk i merd 4 var ferdigbehandlet, røk et av innfestningspunktene til løfteskrevet på et av losserørene mellom fartøy og merd 3, og det oppstod brudd i røret. Den ene delen av det knekte røret ble da dratt ut av merd 3, og fisk som befant seg i røret forsvant ut i sjøen. Det var ikke montert nett/ notstrømpe rundt slangene som tiltak for å redusere risikoen for rømming.

Hendelsen ble fort oppdaget og operasjonen ble stanset ved at en ansatt trykte på nødstoppen. Nødstoppen stanset all lasting til fartøyet, selve avlusingssystemet og lossingen til merd 3.

Figur 3: Bruddsted på losserør.Foto:© Fiskeridirektoratet

Figur 3: Bruddsted på losserør.

Foto:© Fiskeridirektoratet

Figur 4: Bruddsted på flens.Foto: © Fiskeridirektoratet

Figur 4: Bruddsted på flens.Foto: © Fiskeridirektoratet

Sannsynlig årsak til at losserøret knakk

Under avlusningen ble det kjørt vann gjennom losserøret som hang i kranen. En konsekvens av dette var at vekten av røret økte betraktelig. Godset i plastflensene over øyebolten hadde da ikke restkapasitet til å motstå den økte belastningen. Dette førte til at plastflensen ga etter, plasten revnet, og øyebolten ble dratt rett opp og ut av flensen (se Figur 2 og Figur 4).

Øyebolten var laget av stål og flensen var laget av plast. Stål har høyere bruddspenning enn plast, hvilket gjør at plast i utgangspunktet går i brudd før stål. Punktlasten i øyebolten ga i dette tilfellet en spenning i plastflensen som var høyere enn plastens bruddspenning.

Følgende var feilvurdert:

  • konfigurasjon av løfteskrev (blant annet antall innfestningspunkt og vinkler)
  • valg av innfestningsløsning på rørseksjon som skulle løftes
  • valg av materialer på innfestning mot rør

Teknisk utstyr-design

Losserøret var satt sammen av 400 mm anleggsrør med 30 mm plastsveiste flenser.
Øyeboltene var 20 mm syrefaste bolter.
Løfteskrev var av 14 mm spectratau.

Hva ble gjort etter hendelsen

Hendelsen ble avviksført og midlertidig korrigerende tiltak ble gjennomført før avlusingen kunne fortsette. Det ble montert 1-tonns løftestropper med en sikkerhetsfaktor på 7 på samtlige flenser/innfestinger. Stroppene ble lagt under losserørene. På den måten fikk man fordelt kreftene bedre. (Se Figur 5)

Figur 5: Viser tau festet i øyebolt med korrigerende tiltak. Foto: © Firda Sjøfarmer AS

Figur 5: Viser tau festet i øyebolt med korrigerende tiltak. Foto: © Firda Sjøfarmer AS

Selskapet oppdaterte også sin risikovurdering og sine sjekklister med tanke på rømming.

Læring

Under løfteoperasjoner er det viktig å ta hensyn til totalvekten av det man skal løfte. I dette tilfellet gjaldt det store, lette plastikkrør som siden ble fylt med vann, noe som ga en vesentlig vektøkning.

Videre er det viktig å kontrollere at både løfteutstyrets- og innfestningspunktenes kapasitet ikke overskrides under løfteoperasjonen. Relatert til dette eksempelet med løft av vannfylte rør så innebærer det blant annet å fordele vekten på mange nok innfestningspunkter for å redusere punktlaster og store frie spenn uten støtte. Videre så reduserte man punktlastene ved å benytte brede stropper rundt selve røret istendenfor små løfteører på hver plastflens.

Flytting av fisk er en risikofylt arbeidsoperasjon der faren for rømming utgjør den største risikoen.
Oppdrettere og vare- og tjenesteprodusenter til akvakulturnæringen må ha et internkontrollsystem der fare for rømming knyttet til arbeidsoperasjoner og utstyr vurderes og forebyggende tiltak iverksettes for å hindre rømming av fisk. I denne hendelsen kunne en vurdert å ha nett/ notstrømpe rundt slangen for å redusere risikoen for rømming.

Det må etableres rutiner og prosedyrer som sikrer miljømessig forsvarlig gjennomføring av oppdrag og tjenester, inkludert retting og læring av avvik som måtte oppstå.

Ansvar og roller må på forhånd være avklart og gjennomgått mellom de aktørene som deltar, og alle som deltar må har fått nødvendig opplæring.

Fiskeridirektoratet publiserte 19.12.17 krav og forventninger til brønnbåter. Det vil være relevant også for andre tjeneste- og vareleverandører å se hen til disse.

Forskriftskrav
Akvakulturloven §§ 12, 22
Forskrift om IK-Akvakultur
NYTEK forskriften § 23

Oppdatert: 07.05.2019