Finnmarksmodellen og kvotefaktorer

Kystfiskeflåtens fiske etter torsk nord for 62°N ble adgangsbegrenset i 1990, mens fisket etter hyse og sei nord for 62°N ble adgangsbegrenset i 2003. I 2003 ble det opprettet en felles gruppe I for kystfiskeflåtens fiske etter torsk, hyse og sei som senere fikk navnet lukket gruppe.

I lukket gruppe er det lengden fartøyet hadde før en viss dato, hjemmelslengden, som er bestemmende for fartøyets kvote. På grunn av ulike tidspunkt for lukking av fiskeriene, kan fartøy i lukket gruppe ha ulike hjemmelslengder for torskekvoten og for hyse-/seikvoten.

Hvert fartøy har en kvotefaktor i henhold til sin hjemmelslengde. Kvotefaktoren angir det enkelte fartøys andel av gruppekvoten i sin hjemmelslengdegruppe (heretter lengdegrupper). Kvoten til det enkelte fartøy i tonn framkommer ved å multiplisere kvotefaktoren med den årlig angitte kvoteenheten (tonn pr. faktor).

Lukket gruppe har siden 2002 vært delt inn i fire lengdegrupper etter den såkalte Finnmarksmodellen. Intensjonene i Finnmarksmodellen var tredelt:

  • å ivareta en differensiert fysisk flåtestruktur
  • å skjerme de små fartøyene mot konkurranse fra større fartøy i de årlige reguleringene
  • strukturering og fordeling av strukturgevinster innad i lengdegruppene

Endringer i perioden

Finnmarksmodellen har vært gjenstand for endringer siden etablering ved at ulike parameter og størrelse på disse har endret seg med hensyn til regulering av deltakelse og bestemmelser i struktur- og reguleringspolitikken, jf. oversikt nedenfor:

År

2002-2003

2004-2006

2007

2008

2009-2010

2011-d.d

Parameter for inndeling i lengde-gruppene

Største lengde

Hjemmels-lengde

Største lengde

Største lengde

Hjemmels-lengde

Hjemmels-lengde

Lengdegrense

10 meter

10 meter

10 meter

11 meter

11 meter

11 meter

Deltaker-regulering

Lengde <28 meter største lengde

Lengde <28 meter største lengde

Lengde <28 meter største lengde

300m³ største tillatte lasteromsvolum

300m³ største tillatte lasteromsvolum

500m³ største tillatte lasteromsvolum

I årene 2002, 2003, 2007 og 2008 ble fartøyets største lengde lagt til grunn for inndeling i lengdegrupper i reguleringssammenheng, mens hjemmelslengden ble lagt til grunn i de andre årene. Med største lengde menes her fartøyets til enhver tid faktiske lengde, i henhold til Sjøfartsdirektoratets definisjon.

Lengdeinndelingen i Finnmarksmodellen ble også endret fra 10 til 11 meter i struktur- og reguleringssammenheng fra og med 2008. Fartøy mellom 10 og 10,9 meter hjemmelslengde og største lengde på eller over 11 meter fikk tilbud om å få endret hjemmelslengden til 11 meter. Ca. 50 fartøy aksepterte en slik endring av hjemmelslengden. Det ble samtidig foretatt en justering av gruppeinndelingen slik at gruppen med de minste fartøyene nå omfatter alle fartøy med hjemmelslengde under 11 meter fra og med 2008. Gruppen under 11 meter fikk tilført 90 prosent av kvotegrunnlaget for fartøyene mellom 10 og 10,9 meter. Denne endringen ble gjennomført ved at kvotefaktorene for fartøy under 11 meter ble redusert og kvotefaktorene for fartøy i gruppen mellom 11 og 15 meter ble økt tilsvarende. Samme justering ble gjort for kvotefaktorene i lukket gruppe for hyse og sei.

Vilkårene for å delta i lukket gruppe har også endret seg i tidsrommet fra krav om at fartøyet var under 28 meter største lengde i 2002 til en begrensning på 500m2 fra og med 2011.

Fordeling og regulering

Hver av de fire lengdegruppene i Finnmarskmodellen har sin egen gruppekvote. Utgangspunktet for fordelingen av kvoten avsatt til lukket gruppe mellom lengdegruppe var en politisk beslutning. Rent teknisk blir gruppekvoten til de enkelte lengdegruppene i dag beregnet på grunnlag av summen av kvotefaktorene i gruppen.

Manglende «vanntette skott» mellom lengdegruppene i strukturpolitikken har gjort det mulig å flytte hele eller deler av strukturkvoter på tvers av lengdegruppene i Finnmarksmodellen. Den tekniske fordelingen av gruppekvoten mellom lengdegruppene reflekterer hvordan kvotefaktorene til enhver tid faktisk fordeler seg mellom lengdegruppene.

Når et fartøy gis tillatelse til å fiske flere kvoter av torsk, hyse eller sei i medhold av strukturkvoteordningen, skal overførte kvote beregnes ved bruk av samme kvoteenhet som ved beregning av mottakende fartøys grunnkvote. Dette innebærer at strukturkvotene til enhver tid plasseres og kvoteavregnes der fartøyets grunnkvote (hovedtillatelse) befinner seg.

Fordeling av strukturgevinster

Når fartøy i lukket gruppe strukturerer, avkortes kvoten med 20 prosent som tilfaller de andre fartøyene i lengdegruppen. Fartøy under 11 meter hjemmelslengde har ikke mulighet til å strukturere, noe som medfører 100 prosent avkortning på alle fartøy som går ut av andre årsaker. Disse avkortningene på henholdsvis 20 prosent og 100 prosent omtales i denne sammenhengen som strukturgevinster.

Forutsetningen for strukturkvoteordningen var at strukturgevinster skulle komme de øvrige fartøyene i den opprinnelige lengdegruppen til gode. Med den opprinnelige lengdegruppen menes her den lengdegruppen strukturkvoten kom fra før den ble strukturert første gang. Fiskeridirektoratet har fordelt strukturgevinster siden 2002 ved å foreta en justering av kvotefaktorene i stigen tilsvarende strukturgevinsten innenfor hver lengdegruppe. Dette er nærmere beskrevet i sakspapirene til reguleringsmøtene.

Oppdatert: 23.10.2020