Oppgir ikke korrekt artssammensetning i industrifisket

Det fangstes mer enn tre ganger så mange arter som oppgitt på sluttseddel i industrifisket etter øyepål og kolmule. Fiskeridirektoratet, Sjømat Norge og Norges Fiskarlag er enige om å innføre tiltak.

Det norske industrifisket etter øyepål utøves med trål med maskevidde ned mot 16 mm. Det vil i praksis si at alt trålen kommer over utgjør en del av industrifangsten og blir landet. Større fisk kan sorteres ut ved bruk av rist. I perioden 2010-2019 har det blitt fisket opp mot 65 000 tonn øyepål hvert år. Men hva fiskes egentlig?

Fiskeridirektoratet har fra 2014 til 2019 gjennomført en serie på ni tokt for å undersøke og dokumentere fangstsammensetningen i industrifisket etter øyepål og kolmule.

- Disse undersøkelsene viser at utøvelsen av industrifisket etter øyepål og kolmule, og registreringen av ressursuttaket fra dette fisket, må forbedres for å være i samsvar med en bærekraftig forvaltning, sier konstituert fiskeridirektør, Per Sandberg.

Direktoratet 74 arter – sluttsedler 23 arter

På toktene har Fiskeridirektoratet funnet:

  • at det per fartøy ble fisket mellom 1,1 og 8,6 (gjennomsnitt: 2,8) ganger så mange arter/kategorier som det antallet fartøyene rapporterte (ERS) før fangsten ble landet. 
  • at det per fartøy ble fisket mellom 1,6 og 8,6 (gjennomsnitt: 3,7) ganger så mange arter/kategorier som det antallet som var oppgitt på sluttseddel ved landing.

Totalt registrerte Fiskeridirektoratet 74 forskjellige arter/kategorier på toktene, mens det bare var oppgitt 23 arter/kategorier på sluttsedlene. Videre registrerte vi betydelige andeler yngel (mindre enn 20 cm) av arter som sild, torsk, hyse, lysing og hvitting på ett eller flere av toktene.

Rapporten fra toktene: Artssammensetning og lengdefordeling i fisket med småmasket trål etter målartene øyepål og kolmule i perioden 2014-2019

Diskuterer tiltak med næringen

- Fellesskapets ressurser skal forvaltes bærekraftig, og industrifisket må derfor utøves på en bedre måte og slik at vi får korrekt kunnskap om hva som fiskes. Det må på plass tiltak som bidrar til å forbedre fangstmønsteret og sikrer korrekt registrering av ressursuttaket, sier Sandberg.

Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag og Sjømat Norge er enige om å jobbe sammen for å identifisere og innføre effektive tiltak.

- Sammen med næringen ønsker vi blant annet å vurdere nye krav om prøvetaking om bord og ved landing, strengere regler om bifangst og innblanding av fisk under minstemål og nye kriterier for stenging av fiskefelt, sier Sandberg.

Oppdatert: 21.10.2020