Risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner

Brønnbåter tar del i stadig flere arbeidsoperasjoner og spiller en viktig rolle i det rømmingsforebyggende arbeidet i akvakulturnæringen

Tidligere hendelser tilknyttet arbeidsoperasjoner med brønnbåt har avdekket at risikovurderingene som foretas av brønnbåter kan være mangelfulle. Erfaringen viser også at det er uklare ansvarsforhold mellom brønnbåt og oppdretter. Eksempler på arbeidsoperasjoner brønnbåter deltar i kan være transport, lasting og lossing av fisk, sortering og splitting av fisk, og behandling av fisk (for eksempel avlusing og AGD behandling).

Hva skjer i rømmingshendelser

Med bakgrunn i tidligere rømmingshendelser, er det avdekket flere fareområder som medfører risiko for rømming under brønnbåtoperasjoner.

  • Dårlige værforhold og værforhold som endrer seg i løpet av arbeidsoperasjonen og presser brønnbåt inn i merd/anlegg.
  • Åpning av feil ventiler og åpning av ventiler i feil rekkefølge som fører til at fisk har blir pumpet på sjøen og ut på dekk.
  • Provisoriske/midlertidige system for vannavsiling, koblinger og overganger som svikter. Ofte montert som følge av mangler ved opprinnelig utsyr.
  • Svakheter i rør/slanger og koblinger/overganger som fører til sprekk eller frakobling.
  • Resterende fisk i laste-/losseslanger.
  • Overtrykk i brønn som gjør at fisk pumpes ut av laste-/losseslanger.
  • Mangelfull sikring av avløpsrenne/spygatt som gjør at fisk som havner på dekk går i sjø.
  • Skade på haneføtter og fortøyningsliner under manøvrering ved og mellom merder på anlegg.
  • Not som kommer inn thruster/sidepropell til brønnbåt på grunn av slakk not/sterk strøm.

Eksempler:

Områder på dekk som ikke er sikret under arbeidsoperasjoner har i mange tilfeller ført til at fisk havner i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet
​ Områder på dekk som ikke er sikret under arbeidsoperasjoner har i mange tilfeller ført til at fisk havner i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet ​

Pumpeslange som revnet og førte til at fisk havnet på dekk og i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet
Pumpeslange som revnet og førte til at fisk havnet på dekk og i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet

Læring og regelverk:

Fiskeridirektoratet forventer at brønnbåtselskap, der det er aktuelt, inkluderer fareområdene i sine risikovurderinger, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene knyttet til rømming av fisk under arbeidsoperasjoner med brønnbåt.

Akvakulturloven § 2 tredje ledd slår fast at lovens § 12, samt kapittel VI til VIII gjelder for vare- og tjenesteprodusenter. Det følger av akvakulturloven at brønnbåtselskap er en vare- og tjenesteprodusent, som «skal utføre sine oppdrag og tjenester på en miljømessig forsvarlig måte», jf. akvakulturloven § 12 første ledd. Videre følger det av akvakulturloven § 12 andre ledd at «Innretninger og utstyr som nyttes til aktiviteter som omfattes av denne lov skal være forsvarlig utformet, ha forsvarlige egenskaper og brukes med nødvendig aktsomhet.». I forarbeidene til bestemmelsen Ot.prp. nr. 61 (2004-2005) s. 65, er det vist til at formålet med bestemmelsen bl.a. er å «forebygge faren for rømming».

Akvakulturloven kapittel VI har en bestemmelse i § 23 om adgangen til å kreve systematiske kontrolltiltak, og forskrift om IK-Akvakultur er fastsatt med hjemmel i denne. Forskriften gjelder dermed for brønnbåtselskap.

Oppdatert: 02.11.2020